Norbrygg type 10A og 10B

Håkon

Dommer
Hei, sitter å planlegger årets bidrag i flaskekonken, men blir forvirret av typedefinisjonen til 10A/10B.
For 10A beskrives estere slik "..Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas eller tyggegummi". Detter er rimelig snevert i forhold til hva som faktisk finnes av estere i belgiske øl. 10B er videre og sier "...Middels til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi med mer".

Er det meningen at belgisk blonde skal være låst til banan, ananas eller tyggegummi? Eller bør det åpnes for et brede spekter av estere? Jeg vil påstå at f.eks pære og appelsintoner er passende i en belgisk blonde. Hvordan vil en blonde med pæretoner bedømmes? Forstår tankegangen med at sterkere belgiske øl kan ha et mer markant esterpreg og tildels flere typer estere pga høyere gjæringstemp / mer brujk av sukker men å ikke tillate et svakt preg av disse i BB blir feil i forhold til de variantene av belgisk blonde som finnes der ute. Eksempelvis har Nøgne Ø's blonde har jo et vist preg av sitrus..
 
Vanligvis vil ikke typedefinisjonene tolkes så snevert av dommerne, som normalt ikke leser deler av definisjonene helt uavhengig av hverandre. Her står det «lett belgisk karakter» i innledninga, i tillegg til eksempelølene som også har litt andre preg. Blir det veldig tett i toppen av en klasse, vil detaljene i definisjonen bli mer avgjørende, og et øl som har et annet esterpreg enn definisjonen legger vekt skal normalt trekkes litt for det.
 
Hei, sitter å planlegger årets bidrag i flaskekonken, men blir forvirret av typedefinisjonen til 10A/10B.
For 10A beskrives estere slik "..Svak til middels nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas eller tyggegummi". Detter er rimelig snevert i forhold til hva som faktisk finnes av estere i belgiske øl. 10B er videre og sier "...Middels til kraftig nivå av fruktestere, som kan ha karakter av banan, ananas, sitrus, tyggegummi med mer".

Jeg tror det er viktig å huske på at det står "kan ha karakter av" i betydningen "må ikke ha". Når vi dømmer øl i en spesifikk klasse, så forventes det at vi er kjent med klassen og har smakt en rekke forskjellige øl som dekkes opp av typen. Det er defor det står "lett belgisk karakter", siden det forventes at man kjenner til denne stilen. Hvis din Belgiske blond har et snev av pære, så er det et preg frukt-estere kan ha og sånn sett "innafor". Hvis ølen ellers er harmonisk og snevet av pære er en del av helheten og brygget ellers har de karakteristika som er typiske for stilen så vil nok ikke jeg trekke deg for det.
Men, det er klart... hvis det lukter pærebrus av øl'en så vil du nok merke det på bedømmingen. Da skriver jeg også på skjemaet hvorfor jeg har trukket deg i poeng.

Hvis du lager en god belgier med en passende gjær, har kontroll på gjæringstemperatur og prosessen ellers, så tror jeg ikke du skal være altfor engstelig.
Ha det gøy med brygging og lag en øl du er stolt av, send det inn til NM og husk at vi dommere også er mennesker :)
 
Hva i all verden betyr ''.. karakter av .. tyggegummi'' ?
Hvilken tyggegummi.....Toy, Extra Lakris, ... her er det mange muligheter. :)
 
:) Der må jeg melde pass gitt.
Trodde det var 'klassisk' HubbaBubba.
(uten at jeg på stående fot kan beskrive hvordan den smakte...)
Ja,ja - godt man ikke skal delta i konkurranse. :)
 
Man bør ikke ha for høye forventninger til dommernes ganer. Selv om det er høyt kunnskapsnivå, er smaking veldig subjektivt, og gruppetenking gjelder. Hvis en slenger ut "diacetyl" eller "grønne epler" blir det ofte enighet om det. Det er omtrent som gjesping. Og det er ikke ment som kritikk, det er mye som skal smakes, og mange nyanser som det ikke er lett å sette sikre ord på.


Sent from my iPad using Tapatalk
 
Man bør ikke ha for høye forventninger til dommernes ganer. Selv om det er høyt kunnskapsnivå, er smaking veldig subjektivt, og gruppetenking gjelder. Hvis en slenger ut "diacetyl" eller "grønne epler" blir det ofte enighet om det. Det er omtrent som gjesping.

At ei gruppe begynner å smake det samme, er jo en velkjent sak. Derfor gjør alltid dommerne notater hver for seg uten å diskutere ølene, og setter som regel også sine egne poeng, før panelet diskuterer ølene og gjør eventuelle korrigeringer på sine egne skjemaer. Jeg opplever at måten bedømminger gjøres på klarer å unngå «gruppesmaking» ganske bra, selv om det alltid er rom for forbedringer.
Og det er ikke ment som kritikk, det er mye som skal smakes, og mange nyanser som det ikke er lett å sette sikre ord på.

Absolutt, og ikke alle er linke flinke. Selv er jeg av de som ikke er spesielt gode til å plukke ut enkeltsmaker.
 
Tilbake
Topp