Ny i hobbyen. Ønsker tips fra IPA entusiaster.

Hei!

Jeg er ny på forumet og ny i hobbyen men har vært en ivrig IPA entusiast i godt over 10 av mine 32 år her i verden. Etter mange år i vestkyst området av USA hvor jeg har vært bortskjemt og betalt stort sett rundt 2-3 dollar per flaske mikrobrygg og med flere hundre forskjellige øl på menyen i de lokale øl butikkene var det hardt å komme tilbake til Norge og vinmonopolet. Heldigvis er norske mikrobryggerier eksepsjonelt dyktig og kvaliteten absolutt på topp selv om prisene oppleves som.... og utvalget naturligvis er begrenset i forhold. Motivasjonen til å brygge selv kom i økende grad etter hjemkomsten.

Etter ca 15 mnd i hobbyen og med 22 brygg under beltet søker jeg råd fra erfarne IPA entusiaster om hvordan jeg kan få en tørrere og mer humlepreget IPA. Alle batcher har vært meget populær blant familie og venner, men er selv ikke helt fornøyd da jeg ønsker en mer krisp og tørr humlebombe. Jeg er en regelrett nerd og en perfeksjonist. Bitterhet er ikke det viktigste; ønsker overveldende humlesmak og karakter. Det skal smake litt i nesen når man drikker. Synes selv jeg får for mye malt karakter og for lite ut av humlen.

Jeg brygger med en BB30A og er rimelig godt fornøyd med den uten å ha noe å sammenligne med. Bruker ca 20L vann til mesking med 1.5ts gypsum. Vannet jeg bruker er hovedsakelig fra Gullfjellet/Espeland i Bergen og er meget mineralfattig (0,05-0,08 mS konduktivitet) og skal være klorbehandlet. Vannet har stort sett en pH mellom 7.5-8.2 gjennom året. Litt høy pH men minimalt med alkalinitet/hardhet så regner med pH i mesken er fin uten at jeg har målt den. Tester vann for pH og konduktivitet regelmessig selv, men ellers baserer jeg med på den årlige rapporten fra vannverket. Har tilgjengelig anlegg til å lage osmosevann men ser ikke behovet til å bruke det til å brygge med når vannet her er så rent og mykt som det er.

Mesker stort sett på 64-65 grader men har begynt å eksperimentere med å meske inn på 50-55 grader mens det varmes til ønsket mesketemperatur. Kjører pumpen kontinuerlig gjennom meskingen og kverner malt relativt grovt for å få god drenering og jevn temperatur. Stort sett tar ikke meskingen mer en 30-40 min og det er minimalt med temperaturforskjell i mesken. Utmesking på 77 grader i 10 min. Sirkulerer vørter gjennom kornet i maltrøret etter jeg trekker det ut fra vørteren i ca 15 min med pumpen for å filtrere mest mulig partikler ut før sparging. Kommer nå på at jeg ikke tilføye gypsum i sparge vannet som jeg sikkert burde. Koker stort sett i 75 minutter da jeg tapper noe vørter etter 15 min koking for å sette en gjærkultur til neste brygg, samt vekke gjæren som har stått klar i kjøleskapet i stort sett 1-2 uker. Brukte først Safale US-05 tørrgjær før jeg gikk over til Vermont Ale gjær fra Yeast Bay som jeg har holdt gående noen mnd nå fra ett rør. Gjæren blir ikke gjenbrukt da jeg typisk sikter på en OG på rundt 1,070 ned til 1,060 nå som sommeren er her på mine IPA. Gjæringen skjer i et kaldt rom i huset som stort sett holder 16-18 grader. Åpner døren på gløtt og lar det bli ca 22 grader gradvis i rommet når stormgjæringen er over. Hvis gjæringen er veldig aggressiv kan det bli opp til 22 grader i dunken. Stort sett maks 20 grader. Bruker kjelleren når jeg forventer varme dager. Snart klart med gjæringsskap.

Typisk bruker jeg 6-7kg malt, da i all hovedsak palemalt men har eksperimentert med rug (opp til 15%), Red X (opp til 40%) og litt forskjellig spesial malt i mindre mengder. Typisk bruker jeg 1-1,5g/L sluttvolum humle @ 60 min, 2+g/L @ 10-15 min og 4+g/l til whirlpool i 45-60 min på 70-75 grader etter flameout og 4+g/L tørrhumle i minst 4 dager. Har eksperimentert litt med tørrhumling i slutten av gjæringen og i sekundær etter gjæringen er helt ferdig. Synest selv det blir best når ølet blir humlet i sekundær uten gjærkaken. Tørrhumling i stort sett 4-7 dager. Har gått så langt som 14 dager uten å merke noen avsmaker. Tror 4 dager er det jeg liker best da jeg føler den smaker friskere og beholder mer av terapenene en ved lengre tørrhumling. Tapper på flasker etter 14 dager med 6g/L sukker. Fat og utstyr til CO2 kommer nok til rette en gang etter sommeren.

Av humletyper har jeg ofte brukt Magnum til bitterhet, ellers bruker jeg helst Simcoe, Citra, Amarillo, Cascade, Centenial, Nelson Sauvon, Athanum, Glacier og Chinok.

Tror det dekker det meste av prosessen min med IPA som er minst 80% av det jeg brygger. Ellers går det I red/amber ale eller lysere sommer øl med mais og fruktige humler med lav alpha syrer. Enn så lenge. Setter stor pris på tips og innsikt i hvordan jeg skal komme meg videre da jeg føler jeg sitter litt fast.
 

kEidesen

Norbrygg-medlem
Mye bra informasjon, men kan det være "usmak" fra gjæringen som demper friskheten fra humlingen? Oksygen til gjæren, hvordan treffer du FG? Noe høy temperatur under stormgjæringen? Jeg bare tenker høyt!
Prøv en IPA oppskrift der du kan kjøpe originalen, det kan kanskje gi deg svar på hvor "feilen" ligger.
 
Oksidering er en av tankene mine også da det passer i forhold til flyktigheten til terapenene i humlen jeg ønsker men føler jeg ikke får nok av. Mulig jeg er litt utålmodig når jeg overfører ølet til flaskebøtten som jeg bruker og noe oksidering skjer der. Kanskje jeg bør redusere hastigheten mer en det jeg gjør nå. Jeg treffer stort sett FG ganske så rett i forhold til hva jeg forventer. Lander mellom 1.011-1.013 utifra malt og temperatur på meskingen med Vermont Ale gjæren. I følge BeerSmith skal jeg kunne komme så lavt som 1.006 FG med Vermont Ale gjæren og de temperaturene jeg bruker til mesk, men det virker helt urealistisk fra min erfaring. Kanskje jeg tar helt feil her. Noen som har erfaring med denne gjæren som kommer så lavt? I så fall er det vell en god pekepinn på O2 mangel? Hadde akkurat samme erfaring med Safale US-05. Landet da stort sett mellom 1.010 og 1.012 med den. "Problemet" ble ikke bedre av å bytte gjær selv om ølet ble et godt hakk bedre/mer spennende. Er derfor litt i tvil om det er O2 mangel det står på.

Mye av oksygentilførselen i ferdig vørter kommer fra at jeg åpner kranen på BB30A og lar det renne hardt i bøtten med ca 60-70cm fall til gjæringsbøtten. Det er mer skum på toppen en det bøtten tillater når 25L har blitt overført og lokket må presses ned og noe skum renner ut. Rister så mye jeg klarer i etterkant med en satinert tommel over hullet hvor gjæringslåsen går. Jeg har dårlig rygg og bare en av armene fungerer som den skal så det er ikke så lenge... Er derfor jeg har valgt denne løsningen så langt. Mulig det er mindre oksygen en det gjæren trenger med såpass OG, men uten utstyr til å måle O2 har jeg ingen peiling på hva jeg faktisk klarer å få inn i vørteren med denne teknikken. Jeg har ikke erfaring eller kompetanse med O2 under trykk men driver å leser meg opp på det for å se om jeg kan bruke ren oksygen fra flaske for å redusere eksponering til miljøet på en trygg og forsvarlig måte (trenger ikke besøk fra brannvesen eller ambulanse) og spare på helsen. Ellers jeg vurdert å bruke en drill med sement blander for å få oksygen i vørteren.

Jeg brygger utendørs under paviljong med 2 vegger når temperaturen er behagelig nok til å sitte ute i noen timer, eller inne ved altan døren slik at dampen kommer ut og ikke opp resten av tiden. Holder på å omgjøre deler av kjelleren til et bryggeri, men det har tatt litt tid med de fysiske begrensningene mine. Det er en tør og fin råkjeller. Noe høy temperatur under stormgjæringen kan være mulig årsak og det skjer når finværet kommer. Men den kommer som regel ikke over 20 grader utenom de få dagene sommeren besøker oss her i vest. Jeg har ikke kurs i usmaker enda, men er generelt veldig var på smak og tekstur. Har akkurat fått tilbake kjøleskap jeg har lånt vekk og skal konvertere det til gjæringsskap. Da får jeg i hvertfall kontrollert om det er temperaturen i gjæringen.

Det positive med "problemet" mitt er jo at ølet er veldig lettdrikkelig. Av erfaring har jeg som vane å advare folk at det er sterkere en det smaker. Det er ikke vanskelig å lage god IPA, men god er ikke godt nokk o_O

Setter pris på innspill og tilbakemeldinger.
 

namco

Norbrygg-medlem
FG på 1.010 er jo rimelig lavt, tror ikke du finner så mange IPAer som går lavere enn det.

Ville som nevnt over sett på ren oksygen og bedre kontroll på gjæringstemp. Pitch på 17-18 grader og hold den der i starten.

Eksperimenter litt med ulike meskeskjemaer. Gjerne gå enda litt lavere og bruk lengre tid. Inmmesk og utmesk også? I tillegg kan du prøve å bruke en liten dose sukker. Men hold deg til en parameter om gangen :)
 
Bedre kontroll på stormgjæringen kommer. ITC-310 får jeg tak i lokalt. Er den presis og til å stole på? Er det noen som har lekt litt med Vermont Ale gjæren på forskjellige temperaturer og har erfaring å dele? Liker denne gjæren godt da den tilfører en fruktighet som går veldig fint med de humle typene jeg har brukt til nå. Har lekt litt med forskjellige meskeskjema, men føler jeg ikke får spesielt stort utslag her under 64 grader. Meskingen går litt fort, men når jod testen viser ferdig er det vell ikke poeng å fortsette. Sukker tilsetning var planlagt for de to siste bryggene, men ombestemte meg da det ble for mye sterkt øl til sommeren.

Ølet kjennes tør på tungen men mangler den krispe klare saftigheten fra humlen jeg forbinder med de beste IPA. 7 Fjell Ulrikken er et godt eksempel på hva jeg er ute etter. "Toppene" på humlesmaken smaker noe avrundet og mangler det siste kicket hvis det gir mening. Malt karakteren kommer for mye frem i forhold til humlen. Har troen på at oksydering kan være en del av årsaken. Hadde ikke tenkt så mye på at flaskekarboneringen kunne være problemet, men det gir mening. Får begynne å godsnakke kånå og se om jeg kan få i hus utstyr til fat snarere en planlagt. Har og tenkt på vannkjemien ikke helt egner seg til det jeg ønsker å få til. Det er jo ikke langt unna osmose vann jeg henter fra springen. Vannverket opplyser at de klor behandler vannet så jeg har valgt å bare bruke CaSO4 til å justere. Vannet skal være ekstremt magnesium fattig. Jeg er usikker på hvor viktig Mg er i øl. Tenker da på forholdet mellom Ca/Mg som er avgjørende i andre sammenhenger som gjelder vannkjemi. Har vurdert å prøve å balansere Ca-Mg forholdet med MgSO4 for å se om det har meningsfylt innvirking på smaken.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Bedre kontroll på stormgjæringen kommer. ITC-310 får jeg tak i lokalt. Er den presis og til å stole på? Er det noen som har lekt litt med Vermont Ale gjæren på forskjellige temperaturer og har erfaring å dele? Liker denne gjæren godt da den tilfører en fruktighet som går veldig fint med de humle typene jeg har brukt til nå. Har lekt litt med forskjellige meskeskjema, men føler jeg ikke får spesielt stort utslag her under 64 grader. Meskingen går litt fort, men når jod testen viser ferdig er det vell ikke poeng å fortsette. Sukker tilsetning var planlagt for de to siste bryggene, men ombestemte meg da det ble for mye sterkt øl til sommeren.

Ølet kjennes tør på tungen men mangler den krispe klare saftigheten fra humlen jeg forbinder med de beste IPA. 7 Fjell Ulrikken er et godt eksempel på hva jeg er ute etter. "Toppene" på humlesmaken smaker noe avrundet og mangler det siste kicket hvis det gir mening. Malt karakteren kommer for mye frem i forhold til humlen. Har troen på at oksydering kan være en del av årsaken. Hadde ikke tenkt så mye på at flaskekarboneringen kunne være problemet, men det gir mening. Får begynne å godsnakke kånå og se om jeg kan få i hus utstyr til fat snarere en planlagt. Har og tenkt på vannkjemien ikke helt egner seg til det jeg ønsker å få til. Det er jo ikke langt unna osmose vann jeg henter fra springen. Vannverket opplyser at de klor behandler vannet så jeg har valgt å bare bruke CaSO4 til å justere. Vannet skal være ekstremt magnesium fattig. Jeg er usikker på hvor viktig Mg er i øl. Tenker da på forholdet mellom Ca/Mg som er avgjørende i andre sammenhenger som gjelder vannkjemi. Har vurdert å prøve å balansere Ca-Mg forholdet med MgSO4 for å se om det har meningsfylt innvirking på smaken.

Magnesium i vannet er ikke så viktig, du får en del av det fra maltet.

Men du beskrev det veldig godt selv. Den «toppene» fra humla, den juicynessen, på en måte. Den får du hvis du klarer å fate og karbonere med co2. Vannet har ikke så mye med det du søker å gjøre. Det å eliminere oksygen, høyere temperaturer (flaskekarbonering i to uker i romtemp?) Og den døllende greia sukkeret tilfører, vil nok få deg dit du ønsker.
 
Sist redigert:
Glimrende! Da har vi en plan :)

Flaksekarbonering i 2 uker i romtemperatur (ca 22 grader) er det jeg gjør nå ja.

Takker for innspill fokens
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Glimrende! Da har vi en plan :)

Flaksekarbonering i 2 uker i romtemperatur (ca 22 grader) er det jeg gjør nå ja.

Takker for innspill fokens

Det virker som at du har god oversikt på hva du er ute etter. Monoterpenene er de mest flyktige, så hvis du finner ut av en bryggeprosedyre som ivaretar mest mulig av de, sammen med det jeg skrev over så vil du oppleve humlenirvana.

Editert.
 
Sist redigert:

gustavf

Sentralstyre
Men du beskrev det veldig godt selv. Den «toppene» fra humla, den juicynessen, på en måte. Den får du hvis du klarer å fate og karbonere med co2. Vannet har ikke så mye med det du søker å gjøre. Det å eliminere oksygen, høyere temperaturer (flaskekarbonering i to uker i romtemp?) Og den døllende greia sukkeret tilfører, vil nok få deg dit du ønsker.

Mnjaei. Jeg er ikke uten videre enig i at dette er riktig. Oksidering er en viktig del av at humlearoma forsvinner, men at du må ha fat for å få det til mener jeg ganske bestemt at det ikke stemmer. Og at de minimale mengdene med sukker som du bruker i karbonering er ødeleggende er direkte feil. At to uker i romtemperatur ødelegger humlearoma er også en betydelig overdrivelse.

Jeg mener at det viktigste for god humlearoma er skikkelig gjæring. Det skal uhyre lite usmaker til før det påvirker humlearomaen betydelig. Her er også ettergjæring på flaske ei utfordring, for den kan også lage usmaker. Gjærvalget har også betydning.

Vær heller ikke alt for redd for å bruke pilsnermalt i IPA. Jeg liker litt maltpreg, så jeg holder meg unna det, men det gir et krispere øl enn palemalt. Litt sukker kan jo også lette maltpreget, men da blir også ølet tynnere.
 

gustavf

Sentralstyre
Var mye tekst her og jeg har ikke lest alt, men jeg kom over et godt innlegg på Reddit for en stund siden som handler om brygging av IPA, og lagret det sånn at jeg lett kunne finne tilbake til det. Sakser den inn her og håper den har noe relevans til innlegget :)

https://www.reddit.com/r/Homebrewin...o_brew_a_better_ipa_my_homebrewing_quest_for/

IPA's and pale ales are my favorite styles of beer. In 3 years of brewing, over half of my brews have been in these categories. Luckily, my wife feels the same about the style and actually demands either a pale ale or IPA be on tap at all time. I know, it's a rough life. We frequent local breweries and festivals to sample a variety of beers, but I am constantly comparing my IPA's to the ones I purchase. I am usually disappointed that mine tend to fall just short of majority of these. Perhaps I am too critical of my own work, but nothing I made seemed to be on par.

To further describe what I mean by my beers falling short of "the mark", think of your favorite "commercial" IPA. Personally, I love West coast IPA's. Even though I am on the East coast, they are readily available. Foothill's Hoppyium and Jade IPA, Olde Hickory's Death by Hops, Wicked Weed's Freak of Nature, and Triple C's 3C IPA are some of my favorite. When you drink one of these beers, you are launched on a hop roller coaster from start to finish. The aroma is apparent immediately, a face full of hop flavor after the first sip, smooth bitterness on the back of your tongue. Even once you swallow the beer, your mouth is coated with the pleasant lingering of hop flavor. Even still, when you burp as you often do drinking beer, you may experience another blast of flavor and aroma from your belch. You may think I am kidding, but I am not. I love "hop burps". It is almost refreshing, like your first breath after using mouthwash.

My beers were certainly IPA's, but nothing like what I just described. The aroma was there, but was faint. The bitterness was more astringent. The flavor was there, but fell off in seconds. No lingering, no hop burps, just plain. So how can I brew a beer that is so deliciously packed full of hop aroma, flavor and bitterness that I end up with the "hop burps"? It has not been easy to achieve, but I believe I have crafted beers that could stand up against many of my favorites.

So, what have I learned as a home brewer to improve making this style? A lot. Sorry for the wall of text, but here goes nothing.

1 Hops.
The cornerstone of any pale ale or IPA. All different kinds of hops can give totally different bittering, aroma, and flavor characteristics. We all know this. We also know some hops are better than others at imparting smooth bitterness or strong aromas. But it does take time to discover the combinations that you like. General guidelines I follow:

  • Pick one or two flavor characteristics and stick with it. (Citrus and floral, piney and spicy, or just citrus/piney are just a few examples.) Some favorites are Citra and Amarillo, Simcoe and Centennial/cascade, and Columbus and Chinook. There are obvious exceptions to this rule, but try this out until you get a better idea of what you like.

  • High alpha acid hops are usually best for bittering. But don't be afraid to use them to dry hop or impart flavor. Columbus is one of my favorite hops to dry hop with. Alternately, low AA hops like cascade can be an excellent choice for a bittering hop for some.

  • First Wort hopping. I almost always split by bitter addition between FWH and the 60 min mark. It give a much smoother bittering flavor. So if you plan on using 1oz for bittering, try .5 FWH and .5 at 60.

  • HUGE late additions. Fuck the 45 and 30 min additions. I use 90% of my hops at 15mins and under. Usually 10 and under. In a ten gallon batch I may add 2oz at 15, 2oz at 10, 4oz at 5, and 6oz at flame out. A lot of brewers are now using a "no-boil" method for IPA's, so only FWH and flame out additions.

  • Hop bursting. As sub section of big late additions, hop bursting is an excellent example of this. Imagine a 100 IBU beer with only 10-15 ibu's coming from the bittering hop, and the rest coming from the last 15 mins of the boil. I used 2.2lbs of hops in a 10gal beer using this method. It was amazing.

  • Hop Stand/ whirl pool/ hop back. Huge late additions are a total waste of money if you do not let the hops impart their flavor and aroma. Without getting into the technicalities of these methods, in any set-up you can get the most out of your late additions by just WAITING. Don't freak out when you stop the boil "oh my god I am going to get an infection if I don't cool it and transfer it immediately!" Give it the occasional stir and just let it sit for 20 mins. You will thank me later.

  • Dry hopping. Duh. But how can you get the most out of dry hopping? Try staggered dry hopping. Even up to 3 different 4 day periods. Try dry hopping toward the end of fermentation. The aroma can change by dry hopping a beer that is still fermenting. I am also a HUGE fan of dry hopping in the keg. I use nylon bags and just let them float in the keg. It can give a subtle fresh aroma that can last through the whole keg without imparting off- flavors.
2 Grain.
While less important than hops, grain cannot be ignored. Depending on the style of IPA you wish to make, the grain bill will likely vary a lot. So I will just a few things:

  • Dude, easy on the caramel/crystal. An IPA should not taste like a sour patch kid. Bitterness and a cloyingly sweet finish. Seriously, 5% or less of the grain. "But DrNafario if I do that, my beer won't have any malt flavor or mouthfeel." Wrong.

  • Which brings me to my next point. Feel free to use an alternate base grain to add maltiness or mouthfeel. I find a small percentage of most german base malts are perfect for this. 10-20% of Vienna, Munich or even British Marris Otter will do wonders for the flavor and mouthfeel without masking hop flavor with sweetness.

  • Dextrine malt. Adding 2-4% of carapils goes a LONG way. Head retention is a big deal in a hop-forward beer. Bubbles burst and release the wonderful aromas that may otherwise be trapped in your beer.

  • Do NOT use random recipes to create an IPA of that style. Just because you brewed an awesome red ale, does not mean the same grain bill will work for a red IPA. A good stout does not make a good black IPA, etc. This goes back to the first point. Sweeter ales usually do not blend will with hop forward beers.
3 Yeast.
California I Ale yeast. Seriously. It is a no brainer for any IPA style. It is very clean and will accentuate the hops. Tired of Cal I? Try any other high attenuating, dry, clean yeast. Pacific Coast, Headwaters, Cal V, English, British, San Diego, and East coast are some good choices. However, some of these will give off more fruity esters which I find distracting. In sumation, Cal I.

4 Water.
I was very resistant to diving into water chemistry. Pun aside, every time I read about it I just wanted to go chug a beer. Finally with the help of a fellow home brewer, I adjusted the water on a simple brown ale. Wow. It really does make a difference. I will just scratch the surface of this topic for the purpose of this style.

  • Sulfates aid your beer in retaining hop character. For me this was the missing link. Gypsum is dirt cheap and it only takes a little to get huge results.

  • $25 bucks will get you a brewing water test for a baseline, or look it up online for your area. Worst case, assume you have distilled water as a baseline build your water from purchased distilled water.

  • Look up some hoppy beer water profiles, use your base line, and add enough Gypsum to get to about 200ppm of sulfates. CaCl will also help by boosting calcium content.
Don't believe me? Ask Vinnie Cilurzo from Russian River, brewer of Pliny the Elder:

"Adding sulfate via gypsum in both your mash and boil is a great way to get more hop character out of your beer. The calcium also aids in a healthy mash and in yeast flocculation. This can be beneficial for dry hopping, since you can achieve less yeast in the beer while the dry hops are in contact with your beer."

5 In general.
No one thing will suddenly make your beer great. Just like brewing in general, it is the culmination of everything.

  • Don't let IBU calculations stop you. A range of things like contact time, temperature, and boil gravity have an impact of the utilization of a hop. It may tell you this beer is going to be 110 Ibu's, but really it ends up being more like 60. Experiment with how your own perceived bitterness compares to the calculated and adjust accordingly. I just brewed a beer rated at 220IBU, but tastes more like 90.

  • Don't stress about the "style" or category it fits into. "Is this a pale ale? IPA? Double IPA? or Imperial IPA?" Well shit I have 46Ibu's so I guess I am in the IPA category, but it only has 4.9% ABV… It's your beer call it what you want. Even if you are submitting it for judging, do you really think they can tell if it has 40 vs 60 IBU? What does it taste like to you?

  • As with all beer, control your fermentation temps. Esters are sometimes desired in IPA's, but the smell and taste of banana's are not.

  • Use whirlflock tabs or irish moss to help with the break. If you IPA tastes good, better make it look good too.

  • Buy hops in bulk. Save yourself some money. Seal them up and freeze them in between brew sessions. When you have accumulated a bunch of left overs, combine them all in to super awesome crazy IPA.

  • Use a hop spider. It is just easier and cleaner. Wont clog pumps or siphons and will keep the trub to a minimal level. You can also dunk it up and down during the hop stand for better aroma.

  • Drink it fresh! but not too early. IPA's benefit from a good cold conditioning.

  • ENJOY YOUR WORK! and don't be so self critical, it is more fun that way.
Hopefully this is helpful to some of the newer brewers, and maybe even some of the advanced brewers. These are just the things I have picked up on the way in trying to brew the best IPA's I can. I would love to provide some input for your recipes and will be glad to share some of mine. Thanks to everyone who has helped me in the past from /r/homebrewing.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Synes det innlegget tok for seg mer hvordan i det hele tatt å brygge IPA, enn å ta samme IPA'en fra bra til enda bedre. Det er liksom der man begynner, men man må ta det videre derfra. Prosess har mye større innvirkning enn oppskrift, gitt att oppskriften er grei nok, når det kommer til IPA synes jeg.
 
God reddit det der. Han har kommet litt lengre i erfaringene sine en det jeg har, men føler ikke jeg er så langt etter. Er absolutt noe i prosessen min som ikke tillater humlen sin fulle glans. Har veldig troen på at det er oksydering en eller annen plass mellom pitching og flaskekarbonering. Tror og jeg har en del å hente på aktiv temperaturkontroll gjennom gjæringen. Jeg mistenker jeg har litt å hente på vannkjemien også, men det er smått til sammenligning. Springvannet i området med en klatt gypsum skal være noe lunde innenfor anbefalte verdier.
 
Støtter hypotesen med at fat bevarer humlesmak bedre enn flaske. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men jeg har lang erfaring med å brygge sammen med en som flasker mens jeg fater. Det er TYDELIG forskjell på humlearoma i samme brygg etter noen uker lagring. Gjetter på oksidering eller en prosess som skjer under tapping eller varmkarbonering av flasker.
The Achemist nevner at for å bevare humlesmak skal en skal være forsiktig med ferdig øl, og ha færest mulig skifter av beholdere for øllet. For oss kan dette være å unngå omstikking og bruke graviditet eller trykke øl med co2 når det skal flyttes. Ferdig øl skal heller ikke pumpes eller utsettes for plasking da dette også reduserer humlearoma.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Jeg står fortsatt på mitt at man bør bruke fat for å ha mulighet til å få det meste ut av en IPA, dvs de delikate humlekomponentene som fort forsvinner rett ut vinduet når man flaskekarbonerer. Å sammenligne IPA fra butikk/pol er ofte en dårlig referanse.

Hvis jeg skulle møtt meg selv i en smakstest, hvor jeg bruker tradisjonell flaskekarbonering, selv evt speise, og den andre meg gjør «alt rett» med fat, så hadde jeg ikke orket å stilt opp en gang.
Så stor mener jeg forskjellen er.

Men kun fat i seg selv løser ingenting med mindre man utnytter bruker mulighetene det gir.
 

Forvirret

Norbrygg-medlem
Helt sikkert mye sant i dette Miguel, men er det en absolutt sannhet?
Da går jeg ut fra at alle topplasseringer i IPA klassen i konkurranser blir tatt av fatfolket
safremt disse stiller/har stillt opp.
Noen som har oversikt over dette?
 
Om du er sjef på flasking med et system som holder oxygen borte så er jo det sikkert konge for ipa som skal drikkes i samme årstid. Da betyr ikke normal korklekkasje så mye. Å være sjef på flasking er å korke på co2 skum samt co2 flushing av flaske før den fylles. Det krever vel fat i utgangspunktet. Vet ikke hvor mye fat spiller inn i resultater konkurranser. Hadde vært interresant å vite.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Helt sikkert mye sant i dette Miguel, men er det en absolutt sannhet?
Da går jeg ut fra at alle topplasseringer i IPA klassen i konkurranser blir tatt av fatfolket
safremt disse stiller/har stillt opp.
Noen som har oversikt over dette?

Jeg klarer ikke finne noen public AHA «score sheets». De blir visst mailet.

Men altså. Humle tåler temperatur dårlig, noen oljer tåler det dårligere enn andre. F.eks myrcene, blir veldig fort oksidert og forringet. Myrcene er den oljen som gjerne gir det grønne (ikke vegetale), friske, ferske, lette aromaen/smaken som vil poppe med en gang du smaker et godt behandlet øl. Denne oljen er (av det man kaller essensielle oljer) den som forsvinner raskest, så mange øl man smaker fra butikk/pol som har stått en stund mangler akkurat det lille ekstra i friskheten.

Flaskekarboneringen kutter litt av «toppene» av iallefall denne oljen synes jeg. Man vil mangle litt av denne friskheten, som man ellers kunne bevart bedre ved å holde det kaldt hele veien. Jeg synes at den største forskjellen er de små friske nyansene, som blir bedre ivaretatt ved å holde det kaldt.

Men som sagt. Man må kunne utnytte mulighetene fat gir, særlig mtp oksygenopptak under den ENE overføringen man gjør, og den gjøres gjerne kaldt, i et lukket system.

Og ellers så må man vite hvordan bruke humlene, for å ha et godt utgangspunkt videre. Det gjelder særlig temperaturene de blir tilsatt ved.

Er ikke meningen å virke overordnet. Men det er oppsummering uten å gå i dybden, basert på egne erfaringer, eksperimenteringer og utallige timer med lesing om humleoljer, hydrokarboner, u name it og humle generelt. Jeg var på et IPA korstog for noen få år siden :)
 
Sist redigert:
Topp