Denne tråden er tenkt å diskutere målinger og utregninger av ekstraktmengde I vørter. Mao Brix, SG, OG etc. Jeg (og eventuelt andre) legger fram påstander med stor selvsikkerhet og forumet fyrer løs med sin samlede kunnskap og retter på feiloppfatningene.
Jeg starter med Brix. Som er ren vektprosent regnet som sukrose. Om vi hadde sløyfet volummålinger og bare foretatt veiing av alt vi gjør ville vi (kanskje) klart oss med Brix? Dersom den er målt riktig så forteller den direkte hvor mye ekstrakt det er i vørteren om denne hadde vært sukrose. Men sukrose er det jo ikke der i det hele tatt! Tvert imot er det maltose og andre sukkerarter. Men sukrose er en grei referanse siden vi jo uansett må/bør velge en og slippe å prøve å finne ut de faktiske sukkerartene hver gang.
Altså – 10 Brix tilsvarer 10 vektprosent som igjen sier at en kilo vørter inneholder ekstrakt som tilsvarer 100 gram sukrose (som mengde – ikke som gjærbarhet?).
Men vi jobber med volum og ønsker derfor å knytte dette til spesifikk tetthet (SG som er en relativ tetthet hvor tettheten er dividert med tettheten av vann – altså ubenevnt). Og denne finnes det variasjoner av! Vi har den vi er mest vant til å bruke som er tettheten av prøven (normalt ved 20 grader C) dividert med tettheten av vann på 4 grader C. Vi benevner den d (20/4) Denne litt underlige temperaturen er valgt fordi vann ved 4 C har en tetthet som er så å si lik 1,0 (den er 1/10 000 unna). Demed har vi en praktisk enhet som bare kan ganges med 1 g/cm3 og gi direkte den faktiske tetheten av prøven i g/cm3. Og det er vi jo vant til.
Men de fleste vann-sukrose tabeller kopler ikke Brix mot denne spesifikke d(20/4) tettheten. I stedet finnes det flere andre varianter. Amerikanske tabeller bruker d(20/20). Men tettheten av vann ved 20 C er 0,998203 g/cm3. Dvs at de lister en SG som er litt høyere for den samme Brix verdien. Om en går inn på en slik kalkulator vil SG (som da benevnes OG) på 10 Brix være korrelert mot SG= 1,040. Ønsker vi å finne den «normale» spesifikke tettheten (som da kan ganges med 1,0 g/cm3 for å få faktisk tetthet) så må vi multiplisere med 0,998203. Og da får vi 1,0381 g/cm3. I mange nyere europeiske tabeller finner en denne verdien korrelert mot 10 Brix.
Som om ikke det var nok finnes det eldre tabeller som bruker d(17,5/17,5)!. Så beskjeden her er å sjekke hva som står angitt som referansepunkt for den spesifikke tettheten som oppgis. Og er ingen skikkelig referanse oppgitt så er det tvilsomme greier! Men sjekkpunktet kan jo være 10 Brix og hva som står der.
Jeg starter med Brix. Som er ren vektprosent regnet som sukrose. Om vi hadde sløyfet volummålinger og bare foretatt veiing av alt vi gjør ville vi (kanskje) klart oss med Brix? Dersom den er målt riktig så forteller den direkte hvor mye ekstrakt det er i vørteren om denne hadde vært sukrose. Men sukrose er det jo ikke der i det hele tatt! Tvert imot er det maltose og andre sukkerarter. Men sukrose er en grei referanse siden vi jo uansett må/bør velge en og slippe å prøve å finne ut de faktiske sukkerartene hver gang.
Altså – 10 Brix tilsvarer 10 vektprosent som igjen sier at en kilo vørter inneholder ekstrakt som tilsvarer 100 gram sukrose (som mengde – ikke som gjærbarhet?).
Men vi jobber med volum og ønsker derfor å knytte dette til spesifikk tetthet (SG som er en relativ tetthet hvor tettheten er dividert med tettheten av vann – altså ubenevnt). Og denne finnes det variasjoner av! Vi har den vi er mest vant til å bruke som er tettheten av prøven (normalt ved 20 grader C) dividert med tettheten av vann på 4 grader C. Vi benevner den d (20/4) Denne litt underlige temperaturen er valgt fordi vann ved 4 C har en tetthet som er så å si lik 1,0 (den er 1/10 000 unna). Demed har vi en praktisk enhet som bare kan ganges med 1 g/cm3 og gi direkte den faktiske tetheten av prøven i g/cm3. Og det er vi jo vant til.
Men de fleste vann-sukrose tabeller kopler ikke Brix mot denne spesifikke d(20/4) tettheten. I stedet finnes det flere andre varianter. Amerikanske tabeller bruker d(20/20). Men tettheten av vann ved 20 C er 0,998203 g/cm3. Dvs at de lister en SG som er litt høyere for den samme Brix verdien. Om en går inn på en slik kalkulator vil SG (som da benevnes OG) på 10 Brix være korrelert mot SG= 1,040. Ønsker vi å finne den «normale» spesifikke tettheten (som da kan ganges med 1,0 g/cm3 for å få faktisk tetthet) så må vi multiplisere med 0,998203. Og da får vi 1,0381 g/cm3. I mange nyere europeiske tabeller finner en denne verdien korrelert mot 10 Brix.
Som om ikke det var nok finnes det eldre tabeller som bruker d(17,5/17,5)!. Så beskjeden her er å sjekke hva som står angitt som referansepunkt for den spesifikke tettheten som oppgis. Og er ingen skikkelig referanse oppgitt så er det tvilsomme greier! Men sjekkpunktet kan jo være 10 Brix og hva som står der.
. Men jeg ble rimelig overrasket over at amerikanerne opererer med et annet utgangspunkt for tetthetsberegningene enn vi (og resten av verden?) gjør. Og siden de kalkulatorene de fleste av oss bruker, er amerikanske, viser de altså andre verdier enn vi ville fått om vi målte etter vår standard.
