Oksidering - hvor mye skal til, og hvor raskt kjenner man det (case)

En småartig sak i dag. Hadde et par flasker med festbier som ble på uheldig måte tappet, med litt luft i tappestaven, litt lite igjen i omstikkingskaret, etc.. Rett og slett øl jeg ikke hadde tro på at ble bra eller holdt seg. Satt kryss på korka med svart sprittusj for å sammenligne. Flaskedato 15. juni, altså ca 3 mnd etter karbonering i dag. Ølet var helt klart, perfekt karbonering, ikke noe å bemerke på smaken i forhold til de andre flaskene. Enten er det da mer enn 3 mnd som skal til, eller så er alt anna oksydert (tviler jeg på siden fargen er lik, smaken er fantastisk, ingen antydning til oksydert smak (ja jeg veit hvordan det smaker..) eller så går det stort sett bra.
 
I forbindelse med en annen aktiv 400-tråd her på forumet vekker jeg denne tråden et øyeblikk til skrekk og advarsel. Dette ølet gikk til fiskene.
Takk for alle råd!
 
Har selv aldri vært fryktelig "redd" for oksidering under tørrhumling, man får jo o2 inni der, men det er ingen måte å unngå med "enkel" tørrhumling. Det jeg derimot nesten alltid har gjort har vært å øket temperaturen på ølet til tørrhumling slik at co2 blir sluppet fra ølet og forhåpentligvis har noe av o2 i head space blitt drevet ut.

CO2 har vel høyere egenvekt enn luft (og O2). Vil ikke CO2'en da ligge som et lokk over vørteren, hvis man tar lokket nogenlunde forsiktig av? Mao, jeg er IKKE redd for oksydering ved tørrhumling. Og med DDH øl, så regner jeg med at det også ligger et lag CO2 over vørteren...
 
Det er nok bare under aktiv gjæring en kan si at en "har et lokk" av CO2, ellers er gassene (CO2 og O2) så like at de vil blande seg lett om de får sjansen. Men om det du får oppi av O2 under tørrhumling der nok til å oksidere ølet, er det vel delte meninger om :)
 
Det er nok bare under aktiv gjæring en kan si at en "har et lokk" av CO2, ellers er gassene (CO2 og O2) så like at de vil blande seg lett om de får sjansen. Men om det du får oppi av O2 under tørrhumling der nok til å oksidere ølet, er det vel delte meninger om :)

Heldigvis er ikke O2 og CO2 lagdelt i lufta rundt oss. Med andre ord: Gassene blander seg fort.

Det er nok en fordel å flushe med CO2 i forbindelse med tørrhumling, om du har mulighet til det.
 
Heldigvis er ikke O2 og CO2 lagdelt i lufta rundt oss. Med andre ord: Gassene blander seg fort.

Hva er "fort"? Første tørrhumling rett etter stormgjæring, med en del CO2 generering. Siste? Jeg har alltid blowoff-tube, og ser at det er et overtrykk (m CO2) i karet. Er ikke det OK?
 
Hva er "fort"? Første tørrhumling rett etter stormgjæring, med en del CO2 generering. Siste? Jeg har alltid blowoff-tube, og ser at det er et overtrykk (m CO2) i karet. Er ikke det OK?

Som det er sagt over - hvis det fremdeles er aktiv fermentering som produserer co2 - så er det nok ikke noe problem.

Men så har vi fenomenet hop creep også, da, som kanskje også kan hjelpe mot oksidering?
 
Som det er sagt over - hvis det fremdeles er aktiv fermentering som produserer co2 - så er det nok ikke noe problem.

Men så har vi fenomenet hop creep også, da, som kanskje også kan hjelpe mot oksidering?

Usikker. Men oksidering skjer vel relativt fort, og det tar vel litt tid å omdanne dekstriner til sukker på såpass lav temperatur? Og dessuten er du jo ikke garantert å få hop creep om du tørrhumler.
 
Gammel tråd, men fortsatt aktuelt.
Jeg overfører lukket fra SS og Fermzilla etter endt gjæring, da etter gjæringen har kjørt store mengder Co2 igjennom fatet og slanger.
Her blir det minimalt med O2 ingress, om noe. Har aldri opplevd oksidering av ølet mitt.

Belgiske gjærer jeg i gjæringskar med lokk, stikker om til åpent kar og rører forsiktig inn sukkerlake.
Får jo panikk av å se på dette, men jeg opplever jo aldri oksidert øl her heller.

Er oksidering overdrevet eller er det sukkeret og fremdeles litt aktiv gjær som redder meg?

ss.jpg
 
Gammel tråd, men fortsatt aktuelt.
Jeg overfører lukket fra SS og Fermzilla etter endt gjæring, da etter gjæringen har kjørt store mengder Co2 igjennom fatet og slanger.
Her blir det minimalt med O2 ingress, om noe. Har aldri opplevd oksidering av ølet mitt.

Belgiske gjærer jeg i gjæringskar med lokk, stikker om til åpent kar og rører forsiktig inn sukkerlake.
Får jo panikk av å se på dette, men jeg opplever jo aldri oksidert øl her heller.

Er oksidering overdrevet eller er det sukkeret og fremdeles litt aktiv gjær som redder meg?

Vis vedlegget 61698
Så lenge du har aktiv gjær, spiller litt oksygeningress liten rolle - er min erfaring. Det jeg skreiv for fire år sida i innlegget over om at oksidering går fort, stemmer ikke ved romtemperatur. Det tar relativt lang tid før noe galt skjer, så gjæren - om den altså er der - har god tid til å ta seg av oksygenet.

Det er jo greit at man lærer. Men jeg burde visst bedre den gangen, også. Det står klart og greit om dette i Principles of Brewing Science av George Fix, og den boka er vel minst et kvart århundre gammel nå - og har stått i bokhylla mi i en god del år.
 
Så lenge du har aktiv gjær, spiller litt oksygeningress liten rolle - er min erfaring. Det jeg skreiv for fire år sida i innlegget over om at oksidering går fort, stemmer ikke ved romtemperatur. Det tar relativt lang tid før noe galt skjer, så gjæren - om den altså er der - har god tid til å ta seg av oksygenet.

Det er jo greit at man lærer. Men jeg burde visst bedre den gangen, også. Det står klart og greit om dette i Principles of Brewing Science av George Fix, og den boka er vel minst et kvart århundre gammel nå - og har stått i bokhylla mi i en god del år.
 
Jeg smakte nå på en ny pils. Det er 50 dager siden tapping og den har stått på purget fat, tappet uten lukket overføring. Den var nydelig og strågul.

Jeg hadde et par liter ekstra som ble tappet på flasker. De fleste fyllt godt opp. De er drukket i tankeløshet, men har vært greit lyse de og.

Den siste overskuddsflasken ble bare halvfull og karbonert med et drops. Det var godt med gass i flasken og en fin og kraftig piff-lyd ved åpningen. Men fargen er lys til middels kobber. Smaken er ok, men det er en antydning til papp. Citra humlen har antydning til sur/syrlig, ikke frisk sitron. Retting: når kullsyre nå er dempet ila den tide det tok å skrive dette et en vemmen oksidering smak ganske påtrengende og begynner å dominere.

Som sagt, 50 dager og halvfull flaske.
 
Tilbake
Topp