Oksidert øl.

Stig Aa.

Norbrygg-medlem
Anekdotisk bakgrunnshistorie: For en stund siden gjorde jeg en stor blemme.Jeg hadde brygget et øl og skulle få inn oksygen inn i ølet ved å riste i gjæringskaret. Vel, jeg tok feil gjæringskar - tok tak i et kar med ferdiggjæret øl og ristet som fanden (Djises). Ble sur, men flasket ølet. Mente selv at ølet smakte våt papp, men... glømte noen flasker og fant dem et par måneder senere. Hadde glemt hele episoden med oksidering og syns ølet var godt. Fikk meg til å tenke at jeg muligens syns ølet smakte papp fordi jeg "visste" at det smakte slik,at jeg hadde bestemt meg for at det skulle smakte papp? Ble usikker. Veldig usikker.

Uansett, dette fikk meg til å tenke nærmer på dette med oksidert øl.Joda, det finnes mange tråder om dette, og jeg har lest en del av dem,men har ikke greid å finne generell god informasjon om selve fenoment. Har bladd lett i de bøkene jeg har, men finner ikke god nok informasjon her heller.
(problemetikkenble også aktualisert ved at jeg tappet et par øl i går der jeg fikk med en god del oksygen...)

Hva i ølet er det som blir oksidert? Humlen, "malten" eller gjæren. Eller alt? Om det er humlen - betyr det at oksidering primært er et problem med humlerike øl, og noe man ikke skal bekymre seg med maltdrevet øl? Eller?

Fortsår det slik at oksidering er en "prosess" der usmaken øker over tid. Hvor lang tid er det snakk om? Timer? Dager? Uker? Måneder? Hvis måneder: Vil et øl, som har fått for mye oksygen i seg etter gjæring være tipptopp noen uker etter karboneringen er klar og så, "plutselig", bli dårlig?

Har alkoholprosent noe å si her? Gjærtype? FG?

Mange spørsmål.
 
Kan ikke påberope meg spesielt godt utviklede smaksløker, men synes å erfare at IPAen som går på fatet holder mye bedre på humlesmak og aroma enn overskuddet som går på flaske.... Men igjen; er det fordi at jeg "vet" at flaskene ikke holder seg like bra, eller??... Jeg må nok trekke på sovebrillene og ta noen tester....
 
Det er to problemet, smak og aroma som forsvinner, både fra malt og humle, og usmaker. I tillegg till pappsmak kan det være flere, uten at jeg kan navngi dem. Synes karamellmalt blir ganske ekkel når den er oksydert, og noen kaffestouter har askebegersmak som jeg innbiller meg har noe med dette å gjøre. Holder faktisk på med en stout nå, med kaldbrygget svart malt ved siden av, med en ss sukker og en ts brødgjær, så oksygenet spises opp. Men uten DO-måler blir det vill gjetting. Har lyst å kjøpe en fra Extech, men det når ikke høyt opp på prioriteringslisten i familiebudsjettet.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Dersom du ikke åpnet lokket før du ristet på karet vil det ikke ha vært noe særlig med oksygen tilgjengelig siden det meste vil ha blitt presset ut av karbondioksiden. :)
 
Jeg brygget en wit i forfjor som jeg dreit meg helt ut på og oksiderte GANSKE greit. Den smakte vondt lenge, men etter fire-fem måneder begynte den virkelig å komme seg. De siste flaskene jeg tok av den var helt nydelige.
 
Våt papp er når oksidering har gått altfor langt. Da er det bare å smake og helle ut.

Det er vanskelig å beskrive, beste er å få tak i noe hjemmebrygg fra en fersk brygger og la det stå, gjerne en lys øltype. Du aner ikke hvor lett det er å komme over. Helte ut tre av fire flasker jeg hadde hjemme som noen andre har brygget senest i forgårs, alle hadde stått ca 9 mnd. Brakk meg av to av de..

Oksidert humle.. gå på polet og finn noen IPAer fra noen mindre bryggerier (eller iallfall bryggerier som ikke har råd til state of the art flaskelinje). Plukk ut noen med forskjellig humle. Du kommer til å finne igjen en smak som ikke minner noe om hvordan fersk humle skal smake i alle du velger ut (mest sannsynlig). Dette er smaken av oksidert humle. Hvis du vil sammenligne med fersk humle så kan du lage hjemme og tappe på fat i en lukket sløyfe.
 
Tilbake
Topp