Stig Aa.
Norbrygg-medlem
Anekdotisk bakgrunnshistorie: For en stund siden gjorde jeg en stor blemme.Jeg hadde brygget et øl og skulle få inn oksygen inn i ølet ved å riste i gjæringskaret. Vel, jeg tok feil gjæringskar - tok tak i et kar med ferdiggjæret øl og ristet som fanden (Djises). Ble sur, men flasket ølet. Mente selv at ølet smakte våt papp, men... glømte noen flasker og fant dem et par måneder senere. Hadde glemt hele episoden med oksidering og syns ølet var godt. Fikk meg til å tenke at jeg muligens syns ølet smakte papp fordi jeg "visste" at det smakte slik,at jeg hadde bestemt meg for at det skulle smakte papp? Ble usikker. Veldig usikker.
Uansett, dette fikk meg til å tenke nærmer på dette med oksidert øl.Joda, det finnes mange tråder om dette, og jeg har lest en del av dem,men har ikke greid å finne generell god informasjon om selve fenoment. Har bladd lett i de bøkene jeg har, men finner ikke god nok informasjon her heller.
(problemetikkenble også aktualisert ved at jeg tappet et par øl i går der jeg fikk med en god del oksygen...)
Hva i ølet er det som blir oksidert? Humlen, "malten" eller gjæren. Eller alt? Om det er humlen - betyr det at oksidering primært er et problem med humlerike øl, og noe man ikke skal bekymre seg med maltdrevet øl? Eller?
Fortsår det slik at oksidering er en "prosess" der usmaken øker over tid. Hvor lang tid er det snakk om? Timer? Dager? Uker? Måneder? Hvis måneder: Vil et øl, som har fått for mye oksygen i seg etter gjæring være tipptopp noen uker etter karboneringen er klar og så, "plutselig", bli dårlig?
Har alkoholprosent noe å si her? Gjærtype? FG?
Mange spørsmål.
Uansett, dette fikk meg til å tenke nærmer på dette med oksidert øl.Joda, det finnes mange tråder om dette, og jeg har lest en del av dem,men har ikke greid å finne generell god informasjon om selve fenoment. Har bladd lett i de bøkene jeg har, men finner ikke god nok informasjon her heller.
(problemetikkenble også aktualisert ved at jeg tappet et par øl i går der jeg fikk med en god del oksygen...)
Hva i ølet er det som blir oksidert? Humlen, "malten" eller gjæren. Eller alt? Om det er humlen - betyr det at oksidering primært er et problem med humlerike øl, og noe man ikke skal bekymre seg med maltdrevet øl? Eller?
Fortsår det slik at oksidering er en "prosess" der usmaken øker over tid. Hvor lang tid er det snakk om? Timer? Dager? Uker? Måneder? Hvis måneder: Vil et øl, som har fått for mye oksygen i seg etter gjæring være tipptopp noen uker etter karboneringen er klar og så, "plutselig", bli dårlig?
Har alkoholprosent noe å si her? Gjærtype? FG?
Mange spørsmål.