Hva vil det si at den er gøy? At den tilfører morsomme og anderledes bismaker? Tanninpulver ja! Hva med å ha litt tørka rosiner og slikt i miksen? Evt. kanskje det finnes andre tørka frukter e.l. som også tilfører tanniner og som er litt lettere å få tak på
Du sier du har lest mye om kveik, men har du smakt mye kveik - eller kveikgjæra øl? Jeg ville vært sikker på at det er en smak jeg vil ha i cideren min. Som @Steinar Huneide sier, så er det en egen smak, og jeg synes det er naturlig å tenke på den som en smakstilsetning.Ja, okei, da skjønner jeg det litt bedre! Tusen takk. Høres ut som det er best å gå for en gjærtype som hjelper meg litt mer på veien enn det det virker som en kveik-type vil
Fantastisk med en så tydelig oppskrift, tusen takk!
Har smakt et par kveikgjæra øl, og er veldig glad i både smak og munnfølelse det gir. I tillegg er jeg generelt glad i øl og gjær som klarer gjæres på høy temp uten å gi bismaker - jeg er veldig glad i de fruktige og nesten tropiske bismakene det gir, og har tenkt at det kan være morsomt i en cider.
At kveik gjærer raskt og på høy temperatur er ikke noe som har verdi i seg selv for meg. Her er det smak, smak, smak
Det "gøye" består nok i at dette - saccharomyces bayanus - er en gjærtype vi ellers ikke bruker til ølbrygging. Og i at den er den ene av "foreldrene" til saccharomyces pastoranus (lagergjær), som er en hybrid mellom den og saccharomyces cerevisiae(alegjær). Bayanus kom formodentlig til Europa fra Mongolia/Tibet via Silkeveien en gang i middelalderen, og da den møtte europeeren cerevisiae oppsto det søt musikk. Og den klinger stadig med oss hver gang vi hever et glass med gylden pilsner (eller annet lagerøl).Hva vil det si at den er gøy? At den tilfører morsomme og anderledes bismaker? Tanninpulver ja! Hva med å ha litt tørka rosiner og slikt i miksen? Evt. kanskje det finnes andre tørka frukter e.l. som også tilfører tanniner og som er litt lettere å få tak på
.
Aha! Ordentlig nerde-gøy, det er sjeldent feilDet "gøye" består nok i at dette - saccharomyces bayanus - er en gjærtype vi ellers ikke bruker til ølbrygging. Og i at den er den ene av "foreldrene" til saccharomyces pastoranus (lagergjær), som er en hybrid mellom den og saccharomyces cerevisiae(alegjær). Bayanus kom formodentlig til Europa fra Mongolia/Tibet via Silkeveien en gang i middelalderen, og da den møtte europeeren cerevisiae oppsto det søt musikk. Og den klinger stadig med oss hver gang vi hever et glass med gylden pilsner (eller annet lagerøl).
En "gøy" tanke når du tapper opp cideren din, synes jeg
hehe - da er det en naturlig tanke å prøve kveik etter hvert. Jeg stilte spørsmålet litt fordi jeg sjøl ikke kan fordra kveik, og er generelt skeptisk til en tendens til å bruke den til alt mulig - men jeg er sjølsagt ikke skeptisk til at folk brygger det de liker bestHar smakt et par kveikgjæra øl, og er veldig glad i både smak og munnfølelse det gir. I tillegg er jeg generelt glad i øl og gjær som klarer gjæres på høy temp uten å gi bismaker - jeg er veldig glad i de fruktige og nesten tropiske bismakene det gir, og har tenkt at det kan være morsomt i en cider.
Jeg tenker absolutt på kveik som en smakstilsetning. Men jeg kan ikke så mye om kjemien i det som dere kan. Så dette med at f.eks cidergjær er en gjær som konkurrerer med villgjæret i pærene og har mye annet som hjelper cideren på veien er jo en faktor som gjør at jeg nok heller vil gå for cidergjær nå i første omgang, siden jeg ikke kan nok enda til at jeg tør drite meg ut når jeg skal gjøre en såpass stor jobb for å få 25L juice
.
hehe - da er det en naturlig tanke å prøve kveik etter hvert. Jeg stilte spørsmålet litt fordi jeg sjøl ikke kan fordra kveik, og er generelt skeptisk til en tendens til å bruke den til alt mulig - men jeg er sjølsagt ikke skeptisk til at folk brygger det de liker best
Jeg elsker belgiske øl-typer og fruktige noter i øl, så derfor jeg har en dragning mot kveiken vil jeg tro.
Bare for å gjøre det enda litt morsommere, så bør det vel nerdes litt mer: Det finnes mange varianter av bayanus, akkurat som av cerevisiae, så den som kom fra Østen for å bli far (eller mor?) til pastoranus, er nok ikke den som lager cider. Men det er jo uansett gøyAha! Ordentlig nerde-gøy, det er sjeldent feil
.Det er noe der, ja. Jeg er begrensa begeistra for belgiske øltyper, også. De kan være gode, men det blir veldig fort for mye av det gode - etter min smak, altså. Min favoritt der er Westmalle-gjæren (Imperial B48, eller wlp530), som er litt "snillere" enn de fleste.Ja, det blir å teste litt kveik etterhvert hvertfall
Støtter i og for seg dette, det beste er å bruke ett produkt som er ment for jobben. Ja, pH kan stresse gjær, og ja, cider trenger ekstra tilsetning av næringsstoffer, da det er mindre av disse i most. Cidergjær er jo ett alternativ, og EC-1118 er kjent som ett godt alternativ.
Heh, før jeg investerte i tilbakeslagsventiler (CO2), så fikk jeg en (ufrivillig) "Graf" etter å ha koblet til ett overkarbonert og overfylt ciderfat til linja. Det fikk dodraugen meske seg med
Ja, ikkesant. Jeg skjønner at man kan synes det er litt mye av det gode. Jeg har det sånn med IPA mtp humle og barley wine som jeg ofte bare synes er kvalmt.Bare for å gjøre det enda litt morsommere, så bør det vel nerdes litt mer: Det finnes mange varianter av bayanus, akkurat som av cerevisiae, så den som kom fra Østen for å bli far (eller mor?) til pastoranus, er nok ikke den som lager cider. Men det er jo uansett gøy
Det er noe der, ja. Jeg er begrensa begeistra for belgiske øltyper, også. De kan være gode, men det blir veldig fort for mye av det gode - etter min smak, altså. Min favoritt der er Westmalle-gjæren (Imperial B48, eller wlp530), som er litt "snillere" enn de fleste.
Til dette med smakstilsetninger: Jeg har prøvd meg med litt eikeflis i cider, og likte det. Det er nok i slekt med tannintilsetninga.
Jeg har en graf fra Nøgne Ø i kjellern jeg skal få smakt! Har ikke smakt Graf før. Kan være at det kan være gøy etterhvert. Men, da må jeg først mestre å lage minst et godt øl og en god cider først, og så kan jeg kanskje ta det steget med litt av et par forskjellige batcher.
Leit at du har hatt dårlige erfaringer. Er enig i at i mange tilfeller er "ekte" gjær noe som gir bedre resultat, men enkelte øl er det bare kveik som klarer å skape. Det kan virke som at jeg bruker veldig mye kveik, men realiteten er at det er bare 3-4 av mine 50 oppskrifter som er kveiket. Et råøl med einelog og saure, en belgisk mørk sterk med lida, en american ipa med skare, og en tripel med raftevold gård. Når det er sagt hadde jeg ikke ville prøvd noen av de i lyse øl med lite humler, og hvertfall ikke i mjød eller cider.
Jeg mener ikke på noen måte å si at kveik er ille, og at folk bør la være å bruke det. Mange er åpenbart veldig glad i den spesielle smaken, og så er det noen som ikke liker den - og jeg hører til de siste. (Denny Conn er forresten en annen
- uten at det har noen spsiell betydning.) Jeg trur ikke jeg har hatt dårlige erfaringer, det er nok bare smaken min og kveiken som ikke kommer overens. Jeg liker f.eks. ikke ølet til Sigurd, som du kjenner, og han brygger vel veldig godt tradisjonsøl.
Sigurd er nok hakket mer entusiastisk enn meg på kveik ja. Kjører jo foredrag og brenner virkelig for tradisjonsøl. Vi sporer litt av her, men er sikkert ganske enige. Da jeg var på besøk og fikk kveik med han og henta norsk malt som han hadde kjørt og henta, så smakte jeg en liten sup av en slags american blonde som han hadde brukt sin saure kveik til. Lyst, lett, og ikke noe karakteristisk kveik smak over den vertfall. Har nok en del å gå på for å mestre bruket av den gjæra, her er det dedikert til råølet hvor vi mesker og skyller med ukokt einelog. Saure kommer med en fin syrlighet til å balansere sødmen fra einelogen og fyldigheten til råølet. Helt unikt.
Interessant. Har lest både her og der at kveik produserer tropiske og fruktige estere, og i tillegg gjærer raskt på høye temperaturer. Er det slik at du mener det ikke stemmer? Eller at POF+ gjær gjør dette bedre? Og hva er POF+-gjær? Phenolic off flavor positive? Hva betyr det?
