Ja - og grunnen til at jeg fremhevet dette er at jeg syns man bør unngå veldig spesielle referanser som mange kan være usikker på hva er. Da bør det heller beskrives litt eksplisitt. Vi vil jo at dette skal være noe som er forståelig og tilgjengelig.
Det er bare Dahls-gjæren som deles. Da jeg prøvde den for noen år siden, brukte jeg mye gjær på lav temperatur, noe som dempet det typiske "bananpreget". På litt høyere temperatur blir esterne mer fremtredende.
Er det gjort noen tanker om hvorfor norsk pils er så gjærdrevet? Er det bare en karakteristikk fra gjærstammene, eller et resultat av gjæring på høyere temp/andre driftsfordeler?
Mon tro om noen som reiser ruten om Trondheim kunne tenke seg å ta med en slant til oss søringer?
