Tvangskarbonering på corneliusfat

[erikraude]

Hvis du har et fat med gitt overflate er tia per liter konstant ja.
men du har færre liter. Derfor går det fortere
Beklager hvis jeg forklarer dårlig, men jeg syntes Tjt forklarte det ganske godt

Det kan hende hen gjorde, pappaperm er drepen for kognisjon, men jeg forsto det ikke, ihvertfall.

La meg forsøke å oppsummere det jeg har så langt.

Den første påstanden som fikk meg til å stusse var at det ikke ville karboneres normalt med luft i headspace. Sånn jeg forsto det fordi det ville begrense mengden co2 i headspace, som førte til mindre kontakt mellom co2 og øl i overflata. Stemmer så langt?

Neste, som en videreføring av det, var at det var overflatekontakten mellom co2 og øl som førte til karbonering. Da trodde jeg at stor overflate ifht volum ville karbonere fortere enn en liten overflate.

Ut fra det slutta jeg at en niliter, som har dobbelt så stor overflate som en 19-liter ville karbonere raskere pr liter, ikke bare raskere fordi det var mindre øl å karbonere. Hvis det ikke stemmer skjønner jeg ikke at den første påstanden stemmer heller, altså at luft i headspace er et problem for karboneringstid.

Men som sagt, jeg har ikke snakka med voksne folk på dagtid på snart et halvt år. Det går skikkelig sakte i toppetasjen. Det er mye mulig at det er helt logisk, bare at jeg ikke ser det.

 

[loebrygg]

Ut fra det slutta jeg at en niliter, som har dobbelt så stor overflate som en 19-liter ville karbonere raskere pr liter, ikke bare raskere fordi det var mindre øl å karbonere. Hvis det ikke stemmer skjønner jeg ikke at den første påstanden stemmer heller, altså at luft i headspace er et problem for karboneringstid.

Påstand 1. og 2. er korrekt, når det kommer til påstand 3. tror jeg vi snakker litt forbi hverandre / er en logisk brist

 

[Petter Mandt]

La oss si at man har 1 del luft (N(78%)+O(21%)+Ar(1%)+(div småtteri, feks 0.04% CO2)), og 5 deler øl i fatet, og begynner å fylle inn CO2. Da vil CO2-andelen øke (fra 0.04%), og oppover. Man sikter på at ølet skal karboneres til 2.4 vol. Da vil man først presse inn N og O2 rik gassblanding i ølet, men etter hvert vil blandingen få høyere og høyere andel CO2. Trykket utliknes jevnt mellom gass og veske, og til slutt ender man opp med øl som har 2 vol CO2, og 0.4 vol luft, (hvorav ca 0.32 vol er N, og 0.08 vol er oksygen). I en 19 l tank er tilsvarer dette 0.08*19 = 1.51 l luft (ved atm trykk). Som vil kødde til øllet ditt ved oksydering. Og ca 6 l N, som sikkert vil gi en liiiten Guinness effekt når man sjenker det oksyderte ølet.

Når det gjelder hvor fort de forskjellige gasserne absorberes, er det en annen sak. Overflate og trykk er selvsagt avgjørende, (derfor jazzer man opp trykke, og ev rister - som skaper masse bobler med totalt sett større overflate. Men de forskjellige gassene har forskjellig absorbasjonscoefficient. William Henry (Henry's lov) begynte å se på dette på starten av 1800-tallet, (til da viste man mest om C02), men det viser seg komplisert, og disse coefficientene ble beregnet ved eksperimentering. Men inn skal all gassen. Noe gass tar bare mer tid.
Uten at jeg kan mer om dette, vil jeg tro de minste bestanddelene løses lettest, (nitrogenen "smetter inn" mellom sprekkene i H2O molekyler ), mens CO2, som er større enn O2, kommer sist. Men det kan sikker noen andre si noe mer kunnskapsrikt om.

 

[erikraude]

Kremt

Ja?

 

[Ronny Skaar]

Jeg skal ha ølet klart til fredag og får det på fat i kveld. Hva bør jeg gjøre for å få det karbonert på fem dager? Øke trykket?

 

[erikraude]

Jeg skal ha ølet klart til fredag og får det på fat i kveld. Hva bør jeg gjøre for å få det karbonert på fem dager? Øke trykket?

Rist inn co2. Det funker bra.

 

[Kloakk]

Jeg skal ha ølet klart til fredag og får det på fat i kveld. Hva bør jeg gjøre for å få det karbonert på fem dager? Øke trykket?

På fem dager ville jeg gitt ølet 1 døgn på å bli kaldt, så 2 bar i 2 døgn, burde være greit da, men hvis ikke har du enda 1 døgn til rådighet om du skulle ønske høyere karbonering.

Husk å slipp ut trykket av fatet og endre til serveringstrykk før du kobler til tappeslange

 

[Holmentoppen]

Rist eller rull inn inn CO2. Det tar 10-15 minutter. Men - og dette er viktig - du må veie gassflasken underveis. 60-70 g er som regel passe i et vanlig 19-liters fat.

 

[Ronny Skaar]

Jeg skal ha ølet klart til fredag og får det på fat i kveld. Hva bør jeg gjøre for å få det karbonert på fem dager? Øke trykket?

 

[Ronny Skaar]

På fem dager ville jeg gitt ølet 1 døgn på å bli kaldt, så 2 bar i 2 døgn, burde være greit da, men hvis ikke har du enda 1 døgn til rådighet om du skulle ønske høyere karbonering.

Husk å slipp ut trykket av fatet og endre til serveringstrykk før du kobler til tappeslange

Den e grei. Gutta er beroliget.

 

[Miguel]

Dette er nok et veldig dumt spørsmål. Jeg tror jeg har forstått hva som har blitt formidlet i tråden, men likevel.

Kan et øl bli "mettet" på andre gasser enn f.eks CO2, "først"?

Tenker ølet at "oi nei jeg har allerede en del N i meg, så jeg kan ikke ta opp det CO2-molekylet der"?

Hvis det ikke gjør det, så forstår jeg ikke hvorfor det skal gå senere med luft i headspace. Jeg trodde at siden det er forskjellige gasser, så vil de virke uavhengige av hverandre. Når luft/CO2 blir absorbert av ølet, så vil det jo konstant bli tilført nytt hvis gassflaska er åpen.

 

[Tjt]

Det har med løselighet av de enkelte gassene å gjøre, og partialtrykkene.

Totaltrykket = sum av partialtrykk.

Eks: I luft er det forenklet 80% N2 og 20% O2. Ved 1 bar trykk er partialtrykk N2 0,8 bar, og partialtrykk O2 0,2 bar.
Målt trykk er 0,8+0,2=1.0 bar.

La oss si du i et fat ikke purger ut luft, men bare setter 0,5 bar CO2.
Da er det 0,5 bar overtrykk CO2 og fra før er det 1 bar luft. Totaltrykk er 1,5 bar.

0,8 bar N2, 0,2 bar O2 og 0,5 bar CO2 = 1,5 bar totaltrykk

Hvis du purger så du har ren CO2 i fatet har du 1 bar CO2 som motsvarer atmosfæretrykk, og 0,5 bar overtrykk CO2, totalt 1,5 bar trykk CO2.

Likevektskonsentrasjonen CO2 som løser seg i ølet er direkte proporsjonal med partialtrykket gass over væsken. Dermed blir det logisk at upurget fat blir dårlig karbonert, mens et purget fat blir godt karbonert.

Upurget fat ekvilibrerer mot 0,5 bar partialtrykk CO2, mens purget fat ekvilibrerer mot 1,5 bar partialtrykk CO2 når CO2-flaske manometeret står på 0,5 bar.

Det er helt riktig at løselighet CO2 ikke påvirkes av hvor mye N2 eller O2 som er løst i ølet. Det er partialtrykket gass over væsken som avgjør hvor mye som løses (Henrys lov).

Håper det gir mening og forklarer hvorfor man får ræva/fraværende karbonering når man ikke purger fatet for luft.

Husk at manometeret viser overtrykk. Det inkluderer ikke atmosfæretrykk. Når manometeret viser 0 bar betyr det heldigvis ikke at det er 0 bar rundt oss (fullstendig vakum), for da ville vi vært døde 1 atmosfæres trykk betyr at en luftsøyle fra bakken til verdensrommet med 1 kvadratmeter grunnflate veier litt over 10 tonn. Det er litt artig å tenke på

 

[Stiv Kuling]

Det har med løselighet av de enkelte gassene å gjøre, og partialtrykkene.

Totaltrykket = sum av partialtrykk.

Eks: I luft er det forenklet 80% N2 og 20% O2. Ved 1 bar trykk er partialtrykk N2 0,8 bar, og partialtrykk O2 0,2 bar.
Målt trykk er 0,8+0,2=1.0 bar.

La oss si du i et fat ikke purger ut luft, men bare setter 0,5 bar CO2.
Da er det 0,5 bar overtrykk CO2 og fra før er det 1 bar luft. Totaltrykk er 1,5 bar.

0,8 bar N2, 0,2 bar O2 og 0,5 bar CO2 = 1,5 bar totaltrykk

Hvis du purger så du har ren CO2 i fatet har du 1 bar CO2 som motsvarer atmosfæretrykk, og 0,5 bar overtrykk CO2, totalt 1,5 bar trykk CO2.

Likevektskonsentrasjonen CO2 som løser seg i ølet er direkte proporsjonal med partialtrykket gass over væsken. Dermed blir det logisk at upurget fat blir dårlig karbonert, mens et purget fat blir godt karbonert.

Upurget fat ekvilibrerer mot 0,5 bar partialtrykk CO2, mens purget fat ekvilibrerer mot 1,5 bar partialtrykk CO2 når CO2-flaske manometeret står på 0,5 bar.

Det er helt riktig at løselighet CO2 ikke påvirkes av hvor mye N2 eller O2 som er løst i ølet. Det er partialtrykket gass over væsken som avgjør hvor mye som løses (Henrys lov).

Håper det gir mening og forklarer hvorfor man får ræva/fraværende karbonering når man ikke purger fatet for luft.

Husk at manometeret viser overtrykk. Det inkluderer ikke atmosfæretrykk. Når manometeret viser 0 bar betyr det heldigvis ikke at det er 0 bar rundt oss (fullstendig vakum), for da ville vi vært døde 1 atmosfæres trykk betyr at en luftsøyle fra bakken til verdensrommet med 1 kvadratmeter grunnflate veier litt over 10 tonn. Det er litt artig å tenke på

Her var det som å lese dykketeori igjen

Men hvordan blir det om man har gjæret under trykk mån tro?
Vil da anta at deltrykkene ved 0,5 bars overtrykk av CO2 vil det da være 0.7 med CO2 og 0.8 med N2 siden gjæren i oppløsningen har utnyttet det som var av O2? eller spiser gjær også opp N2 også? eller nyttegjør den som næring på noe vis?

 

[Tjt]

Det utvikles mye CO2 under gjæringen som blåser ut, så det er lite annet enn CO2 igjen i tanken etter et gjæringsforløp.
Gjær nyttegjør seg ikke nitrogen, det er det meg bekjent få organismer som gjør, derfor er det et stort marked for kunstgjødsel

 

[Holmentoppen]

Det utvikles mye CO2 under gjæringen som blåser ut, så det er lite annet enn CO2 igjen i tanken etter et gjæringsforløp.
Gjær nyttegjør seg ikke nitrogen, det er det meg bekjent få organismer som gjør, derfor er det et stort marked for kunstgjødsel

Bare for å være presis: Fritt nitrogen N2 er hovedbestanddelen i luft – og det er sikkert riktig at nesten ingen organismer nyttiggjør seg av dette. Men nitrogen i form av FAN er helt avgjørende for gjær.