WLP002 og utgjæring

Finn Berger

Moderator
Har en Robust Porter stående som jeg satte med gode 2 dl tjukk WLP002 starterslurry på lørdag. Den har altså stått nokså nøyaktig tre døgn nå, tirsdag kveld. OG var 1.064, og nå ser det ut til at den skal slå seg til ro nede på 1.026. Går kanskje et poeng eller to til ned, vil jeg tro. Det smaker godt, og er ikke utpreget søtt, men jeg kunne godt tenkt meg at den endte nede på 1.020, i alle fall.
Det er litt dårlig utgjæring, men jeg mesket på 68, eller litt i overkant, så det var nok en god andel uspiselig sukker i vørteren. Etter en time der hadde jeg full konversjon. Mesket en time til på 71, og det gir vel ikke akkurat mer av det forgjærbare sukkeret.
Mener jeg hadde i nok gjær, som dessuten skulle være frisk og fin. Brukte oksygen og gjærnæring.


Spørsmålet er: Skal jeg begynne å mase med å røre opp gjæren, eller kan jeg la det være fordi det vil ha liten effekt? Jeg har lite erfaring med denne gjæren, men har lest om mange som driver og tyner den for å få den til å gjære litt lenger ut. Men jeg kan godt tenke meg å gjøre minst mulig som kan provosere infeksjon og oksydering med dette ølet.

Oppskriften er litt spesiell, med 3,75 kg MO og 2,65 kg Mørk Münchener som basismalt. Kan det ha hatt noe å si? Det blir jo litt tynt med enzymkrefter her, jeg er klar over det. Men jeg fikk full konversjon, og jeg mesket i to timer - og det er vel uansett likegyldig for utgjæringen hva som produserte den OG'en jeg startet gjæringen med.
 
Jeg er absolutt ingen besserwisser, men har flasket en Brown Ale på WLP002 i kveld, og den har ploppet jamt i 8 dager før det roet seg (på jevne 21 grader). Min hadde OG:1059 og landet på 1016 etter 14 dager. Ølet var mesket med 13% Crystal/Cara/Shoco vs Basemalt.
Jeg vil tro ølet ditt vil fortsette utgjæring i flere dager til?
 
Jeg satte min på 17, så gikk den opp til 18, og så opp til 20. Nokså jevn og rolig plopping, ingen stormfull fase. Nå står den i romtemperatur, og termometeret på dunken viser 21. Nå er det bare et par plopp i minuttet, og det siste døgner har SG bare sunket et par poeng.

Jeg lever godt med ølet slik det tegner nå - 5,2%, litt søtt og med solid fylde - men meningen var et litt sterkere og litt tørrere øl.

Vel, som med så mye annet i livet: Når det ikke gikk slik som planlagt, så ble det kanskje vel så bra:).
 
Ingen stormgjæring her heller. Mer en "rolig og behersket fest" over en drøy uke :) Er det ikke tidlig å konkludere etter tre døgn?
 
Kanskje - men jeg har aldri opplevd at gjæren sånn uten videre har begynt å gjære kraftigere igjen (ok, wlp565, men ... ). Og i og med at den bare har gått fra 1.028 til 1.026 siste 24 timer, så regner jeg ikke med at den går særlig mye lavere. WLP002 har jo ikke ry på seg for å holde det gående så lenge, eller for å fikse høy utgjæring. (Det var for så vidt et poeng med å velge den at jeg ikke ville ha et veldig tørt øl.)

Jeg kan tilsette ny gjær av et annet slag. Har wlp013-slurry i kjøleskapet, og det ville sikkert gjøre susen. Men jeg vil gjerne ha ren 002-karakter på denne. (Synes jeg kjenner litt Fuller's-smaker allerede:)!)
 
@palve Ser ut som om du i alle fall får litt rett:). Nå, to dager etter forrie post, har den krabbet seg ned på 1.024, og det er stadig litt liv igjen, hvis jeg skal driste meg til å stole på det gjærlåsen sier.

Du snakket om at gjæringen hadde vært en ukes rolig fest. Jeg mistenker at det som foregår i dunken min her nå, må være nachspielfasen. Men så lenge det er plopp, er det håp:).
 
WLP002 blir fort "mett". Kanskje den mest foretrukne gjæren for engelske bitters.

Jeg registrerer at britene som brygger Bitter/ English Pale Ale typisk mesker på 65*C en time og holder OG godt under 1.050. (Typisk rundt 1.040)

På større øl vil du få en korresponderende større fylde og restsødme, særlig hvis man mesker høyt.

Mener Smith-Gahrsen brukte WLP002 på den originale versjonen av Andrimne Barleywine, men at han da mesket ganske lavt. Så den er fullt mulig å benytte på større engelske øl så lenge man mesker lavt.

Hvis det skulle bli for søtt er det kanskje mulig å tilsette en pose safale US05 mot slutten av gjæringen. Da vil man beholde den engelske karakteren fra WLP002, men likevel få et tørrere øl. (Evt. benytte WLP007 neste gang)
 
Som det ser ut nå, blir dette en fyldig og rund porter på 5,2% (+karboneringseffekten) med en del restsødme og mye fylde - men ikke "søtt". Jeg tror jeg tar det slik det er. Sjøl om det blir svakere enn jeg hadde tenkt, kan dette godt bli et knalløl.

Og så tar jeg med meg lærdommen videre. Meske lavere, eller kaste på litt 05 mot slutten, eller erstatte med 007. Eller brygge det samme ølet om igjen hvis det blir en suksess:). Men da vet jeg at det jeg har opplevd nå, antakelig er akkurat hva jeg bør forvente?
 
Hehe, igjen må jeg si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, men så langt har dette gjæret i 6-7 dager. Hva med å senke skuldrene, og la greiene gjøre jobben en uke til? Jeg vil tro at det å "kaste inn" litt US5 egentlig ikke tilfører mye, annet enn at du får en konkurrent til WLP002´n som vil slite like hardt med å spise det som er igjen. Muligens vil du få en raskere "opprydding", men ut i fra det du skriver, er det fortsatt liv i dunken og da ville jeg latt ølet "fikse seg sjæl" og sett hvordan dette går :) Kanskje øke temperaturen litt de siste 5 dagene (da slipper dunken ut mer CO2 pga temperaturøkningen, men det gir i hvertfall selvtillit :) )?

Selv har jeg ikke stor erfaring med for mange ulike gjærtyper, men at de oppfører seg veldig ulikt er det ingen tvil om. Har man et godt utgangspunkt (og ikke tøyser for mye med temperatur) så erfarer jeg at gjæren vil gjøre "alt den kan" og at man bør la den få gjøre det :)

Blir spennende å høre resultatet til slutt.
 
Det blir uansett stående minst ei uke til før jeg flasker. Jeg gir gjerne ølet ei uke ekstra etter at gjæringen tilsynelatende er helt ferdig, dvs. at sg har stabilisert seg. Så 002 skal få alle sjanser:).

05 er en veldig nøytral gjær, så den ville nok ikke endret karakteren til ølet på noen annen måte enn gjennom å øke utgjæringen.
 
Tilbake
Topp