Tsjekkisk pils med annen humle enn Saaz?

Hva med Kazbek..? Et "avlsprodukt" fra Saaz og en Georgisk (tror jeg) villhumle..
Har brukt denne med stort hell i belgiske øl. Litt mer alfa - Jah, litt mer av "alt" kanskje - sammenlignet med Saaz.
Er blitt en av mine favoritter...
 
Hva med Kazbek..? Et "avlsprodukt" fra Saaz og en Georgisk (tror jeg) villhumle..
Har brukt denne med stort hell i belgiske øl. Litt mer alfa - Jah, litt mer av "alt" kanskje - sammenlignet med Saaz.
Er blitt en av mine favoritter...

Bruker du den som både bitter- og aroma/smakshumle?
 
Bruker du den som både bitter- og aroma/smakshumle?
Jada - bruker den som saaz, men selvsagt justert for høyere bitterhet..
Ikke feil å ha litt høyere bitterhet enn typisk for stilen heller - men dette blir jo smak og behag.. [emoji846]


Sent fra min G8441 via Tapatalk
 
Jeg har brukt Nelson i pils ett par ganger, da i en miks med andre hummler, den tar litt over, blir ikke direkte pils vil jeg si, mer en frisk ale. Men foralldel, har blitt godt drikkandes

Helt enig, Jeg synes vi skal forholde oss til typedefinisjoner. Det er overhodet ingenting i veien for å lage lagerøl med andre humler. Når jeg ikke får tak i mikrobrygget pils eller originale Tsjekkere på fat drikker jeg gjerne Brooklyn lager som er et meget godt øl til å være masseprodusert. Men Tsjekkisk pils er Tsjekkisk pils.

med vennlig hilsen
Bårdd
 
Ifølge Norbrygg så må det være Saaz.
Så skal du følge det så kan du ikke bytte ut denne.
 
Betyr dette at vi ikke kan kalle en pils tsjekkisk hvis den ikke inneholder Saaz? Ut fra typedefinisjonen kan man jo tolke det dithen.....
 
Hva med Kazbek..? Et "avlsprodukt" fra Saaz og en Georgisk (tror jeg) villhumle..
Har brukt denne med stort hell i belgiske øl. Litt mer alfa - Jah, litt mer av "alt" kanskje - sammenlignet med Saaz.
Er blitt en av mine favoritter...

Fant en litt grundigere beskrivelse av den: https://bsgcraftbrewing.com/hop-profile-kazbek

Disse diskusjonene er ganske artige. De setter fingeren på det problematiske ved et trekk ved den moderne verden; trangen til/behovet for å regulere. Fenomener det tidligere ikke var naturlig eller nødvendig å lage regler for, har siden 1700-tallet blitt standardisert. Det gjelder f.eks. språk (rettskrivning, ordbøker, normativ grammatikk) og tid (tidssoner, internasjonal synkronisering) - og altså øl.

Det kan jo diskuteres om øltyper "egentlig" finnes. Men det er likevel helt nødvendig for visse formål, nemlig markedsføring og konkurranser, at de gjør det. Og dermed oppstår det paradokset at noe som etter sin natur hele tiden har vært i utvikling og forandring, må fryses fast. Utviklingen og forandringen må stoppes,eller rettere sagt fornektes, fordi begrepet "øltype" blir umulig å bruke hvis det ikke har en fast mening. Det må kunne defineres - og Norbrygg bruker jo til og med nettopp "definisjon" om "øltype".

Men virkeligheten kommer alltid til sist til å vinne. Når kartet ikke lenger kan brukes fordi terrenget har forandret seg, må det nytegnes. Når stadig nye humletyper avles fram og tas i bruk i Tsjekkia, blir det jo etter hvert nokså meningsløst å begrense "tsjekkisk pils" til pils som er humlet med Saaz.

Vi liker å tro at tingene i verden - både døde ting og levende ting - er det de er fordi de har en slags essens eller indre natur som gjør dem til det de er. Og det kan det være grunn til å stoppe opp og tenke over om faktisk er tilfelle. Sånn sett kan diskusjoner om øltyper være interessante nok, også ut over grensene for det ølfaglige.

Sånn, det var dagens lille filosofiforelesning:p.

PS. Ølfolk er så ikke dumme, da. Typedefinisjonene forandres jo når det er nødvendig:).
 
Fant en litt grundigere beskrivelse av den: https://bsgcraftbrewing.com/hop-profile-kazbek

Disse diskusjonene er ganske artige. De setter fingeren på det problematiske ved et trekk ved den moderne verden; trangen til/behovet for å regulere. Fenomener det tidligere ikke var naturlig eller nødvendig å lage regler for, har siden 1700-tallet blitt standardisert. Det gjelder f.eks. språk (rettskrivning, ordbøker, normativ grammatikk) og tid (tidssoner, internasjonal synkronisering) - og altså øl.

Det kan jo diskuteres om øltyper "egentlig" finnes. Men det er likevel helt nødvendig for visse formål, nemlig markedsføring og konkurranser, at de gjør det. Og dermed oppstår det paradokset at noe som etter sin natur hele tiden har vært i utvikling og forandring, må fryses fast. Utviklingen og forandringen må stoppes,eller rettere sagt fornektes, fordi begrepet "øltype" blir umulig å bruke hvis det ikke har en fast mening. Det må kunne defineres - og Norbrygg bruker jo til og med nettopp "definisjon" om "øltype".

Men virkeligheten kommer alltid til sist til å vinne. Når kartet ikke lenger kan brukes fordi terrenget har forandret seg, må det nytegnes. Når stadig nye humletyper avles fram og tas i bruk i Tsjekkia, blir det jo etter hvert nokså meningsløst å begrense "tsjekkisk pils" til pils som er humlet med Saaz.

Vi liker å tro at tingene i verden - både døde ting og levende ting - er det de er fordi de har en slags essens eller indre natur som gjør dem til det de er. Og det kan det være grunn til å stoppe opp og tenke over om faktisk er tilfelle. Sånn sett kan diskusjoner om øltyper være interessante nok, også ut over grensene for det ølfaglige.

Sånn, det var dagens lille filosofiforelesning:p.

PS. Ølfolk er så ikke dumme, da. Typedefinisjonene forandres jo når det er nødvendig:).
Tror vi må filosofere over en øl en dag, Finn..? :)
 
Takk til Finn for hans postmodernistiske foredrag. Men jeg tillater meg å komme med noen betraktninger rundt dette. Det hele står og faller med hva som legges i begrepet. Hva er Tsjekkisk pils? er det pils som brygges i Tsjekkia i dag? til en hver tid eller pils slik den tradisjonelt ble brygget med utgangspunkt i Grolls øl fra 1842?

Det samme kan man si om oktoberøl/festbier det, unnskyld, relativt intetsigende ølet som i dag kalles festbier i Tyskland har lite til felles med det tradisjonelle og meget gode oktoberølet som Norbrygg referer til i sin typedefinisjon.

Hvorfor er det viktig med noen referanserammer? For å kunne forstå hverandre sånn noenlunde. Flere ganger har jeg svart på folk som lurer på noe i forbindelse med en "pils" de har brygget. Jeg har skrevet noen linjer om gjæringsregimet for så å få et svar sånn ca. "jeg brukte nottingham for å brygge pilsen/(eller US-05)". Hva slags kommunikasjon er det? Hvilken glede har mottaker av en beskrivelse av et regime tilpasset lagergjær. Men hvis han syns det er pils må jeg jo godta det, for sånn har det jo utviklet seg? Nei.

Hvis noen ber om råd til Tsjekkisk pils og vi gir det, hva er poenget med å gi råd hvis vedkommende egentlig har tenkt å brygge ett helt annet øl. Hva er poenget med subtile estere fra wlp 800 hvis man skal dunge ned ølet med Caskade eller Citra?

Grunnen til at noen (svært mange håper jeg) holder på typedefinisjoner er for at vi skal ha noenlunde felles referanserammer. Uten slike referanserammer blir kommunikasjon håpløs fordi vi egentlig snakker om ulike ting. Felles referanserammer gir oss felles forståelse av hva vi snakker om. Det ligger ingen nedvurdering av typeuriktige øl i dette.

med vennlig hilsen
Bårdd
 
Tilbake
Topp