Revitalisere gjær for videre lagring

MonoBryggeriet

Norbrygg-medlem
Når jeg høster og lagrer gjær for gjenbruk er det min erfaring at innen 3 mnd så er denne i god form. Utover 3 mnd lagring derimot har jeg blandede erfaringer med … Ønsker derfor en prosess for å revitalisere gjær for videre lagring.

Har prøvd å finne informasjon om dette både her på forumet og andre steder, men ikke funnet en god beskrivelse av en bra prosess. Oppretter derfor denne tråden.

Jeg har selvsagt tenkt litt på dette og kan tenke meg følgende prosedyre for å dra i gang en diskusjon. Selv lagrer jeg drøyt 100 milliarder celler, som normalt vil tilsvare 5-6dl høstet fra forrige starter. Tenker meg å dekantere denne ca.3 mnd gamle gjæren, tilsette 0,5dl ny vørt med OG1020 kokt fra spraymalt og sette den på magnetrører i 10-12 timer før jeg så lar den bunnfalle i en times tid. Da burde mesteparten av gammel død gjær falle til bunn, mens aktive og forhåpentlig friske gjærceller er i suspensjon. Dette vil jeg så dekantere i erlendmeyerkolben med 8dl vørt på OG1036 tilsatt gjærnæring som i seg selv skal produsere omtrent 100 milliarder celler og behandle dette som en vanlig gjærstarter. I mitt hode bør jeg da få "ny frisk gjær" og nye 3 mnd på å gjenbruke denne gjæren.

Virker dette som en god prosess?
 
Når jeg høster og lagrer gjær for gjenbruk er det min erfaring at innen 3 mnd så er denne i god form. Utover 3 mnd lagring derimot har jeg blandede erfaringer med … Ønsker derfor en prosess for å revitalisere gjær for videre lagring.

Har prøvd å finne informasjon om dette både her på forumet og andre steder, men ikke funnet en god beskrivelse av en bra prosess. Oppretter derfor denne tråden.

Jeg har selvsagt tenkt litt på dette og kan tenke meg følgende prosedyre for å dra i gang en diskusjon. Selv lagrer jeg drøyt 100 milliarder celler, som normalt vil tilsvare 5-6dl høstet fra forrige starter. Tenker meg å dekantere denne ca.3 mnd gamle gjæren, tilsette 0,5dl ny vørt med OG1020 kokt fra spraymalt og sette den på magnetrører i 10-12 timer før jeg så lar den bunnfalle i en times tid. Da burde mesteparten av gammel død gjær falle til bunn, mens aktive og forhåpentlig friske gjærceller er i suspensjon. Dette vil jeg så dekantere i erlendmeyerkolben med 8dl vørt på OG1036 tilsatt gjærnæring som i seg selv skal produsere omtrent 100 milliarder celler og behandle dette som en vanlig gjærstarter. I mitt hode bør jeg da få "ny frisk gjær" og nye 3 mnd på å gjenbruke denne gjæren.

Virker dette som en god prosess?

Jeg ser i alle fall ikke noen problemer med den. Men du kan sikkert dekantere av det meste av ølet før du lagrer den - så tar den mindre plass, mener jeg.

Men kanskje du kan gjøre det enklere? Hvor viktig det der med å dekantere av døde celler er, er jeg usikker på. Jeg tror du kan gå rett på oppdyrking av ny gjær til lagring. Mengden du bruker til det, er jo ikke viktig. Det er mengden vørter som avgjør hvor mye ny gjær du får - og det er jo ny gjær vi vil ha. Så hvis du tar en liten mengde av den gamle gjæren, vil det være veldig lite døde celler der - og du trenger altså ikke mye gjær å dyrke opp den nye fra. Og de døde cellene kan kanskje funke som gjærnæring? De er neppe noe problem smaksmessig for det ølet du til slutt skal bruke gjæren til.
 
Jeg har forstått at det er en begrenset antall ganger du kan bruke gjæren fordi en stamme består litt forskjellige gjærtyper. Over tid vil noen bli over- og underrepresentert. 5-6 ganger mener jeg å erindre. Hvis dette stemmer vil du ganske fort endre din stammes profil dersom du frisker den opp 2-3 ganger mellom hver batch.

Jeg har i det siste frosset gjæren i små reagensrør. Testet det på tre-fire brygg og det har gått aldeles utmerket. De holder seg i år, ikke måneder.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Jeg har forstått at det er en begrenset antall ganger du kan bruke gjæren fordi en stamme består litt forskjellige gjærtyper. Over tid vil noen bli over- og underrepresentert. 5-6 ganger mener jeg å erindre. Hvis dette stemmer vil du ganske fort endre din stammes profil dersom du frisker den opp 2-3 ganger mellom hver batch.

Jeg har i det siste frosset gjæren i små reagensrør. Testet det på tre-fire brygg og det har gått aldeles utmerket. De holder seg i år, ikke måneder.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
En "ren" stamme skal bestå av en gjærtype, hvis man har mixed, da fungerer ikke dette, da man vil få skjevfordeling over tid.
 
En "ren" stamme skal bestå av en gjærtype, hvis man har mixed, da fungerer ikke dette, da man vil få skjevfordeling over tid.
Jeg mener å erindre fra en eller annen bok at den også en "ren" stamme endrer karakter. Derfor har jeg aldri brukt samme gjæren så veldig mange ganger.

Mix er selvsagt meningsløst å ta vare på uansett.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Jeg mener å erindre fra en eller annen bok at den også en "ren" stamme endrer karakter. Derfor har jeg aldri brukt samme gjæren så veldig mange ganger.

Mix er selvsagt meningsløst å ta vare på uansett.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
Ja, den gjør jo det over tid. Noen ganger er det merkbart ved fulle fermenteringer, andre ikke så merkbart.
 
Jeg ser i alle fall ikke noen problemer med den. Men du kan sikkert dekantere av det meste av ølet før du lagrer den - så tar den mindre plass, mener jeg.

Men kanskje du kan gjøre det enklere? Hvor viktig det der med å dekantere av døde celler er, er jeg usikker på. Jeg tror du kan gå rett på oppdyrking av ny gjær til lagring. Mengden du bruker til det, er jo ikke viktig. Det er mengden vørter som avgjør hvor mye ny gjær du får - og det er jo ny gjær vi vil ha. Så hvis du tar en liten mengde av den gamle gjæren, vil det være veldig lite døde celler der - og du trenger altså ikke mye gjær å dyrke opp den nye fra. Og de døde cellene kan kanskje funke som gjærnæring? De er neppe noe problem smaksmessig for det ølet du til slutt skal bruke gjæren til.
Tenkt litt på det du skriver, og jeg synes du har mange gode poenger :)! Jeg har lest et sted dette at død gjær også kan fungere som næring, husker bare ikke hvor …Så tenker kanskje at ditt forslag er veien å gå, og mye enklere …
 
Tenkt litt på det du skriver, og jeg synes du har mange gode poenger :)! Jeg har lest et sted dette at død gjær også kan fungere som næring, husker bare ikke hvor …Så tenker kanskje at ditt forslag er veien å gå, og mye enklere …
Mener du gjær er kanibal? Det vil jo forklare oberskumming etter litt lang lagring som har vært diskutert i andre tråder

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Jeg har i det siste frosset gjæren i små reagensrør. Testet det på tre-fire brygg og det har gått aldeles utmerket. De holder seg i år, ikke måneder.
Blander du gjær og glykogen i reagensrøret eller fryser du kun gjær? Jeg har lest at å fryse flytende gjær vil ødelegge cellemembranen og drepe gjæren. Dersom man blander gjæren med glykogen hindrer man at iskrystaller lages og dermed begrenser man at cellemembranen ødelegges.
 
Blander du gjær og glykogen i reagensrøret eller fryser du kun gjær? Jeg har lest at å fryse flytende gjær vil ødelegge cellemembranen og drepe gjæren. Dersom man blander gjæren med glykogen hindrer man at iskrystaller lages og dermed begrenser man at cellemembranen ødelegges.
Jeg blander vann, glykol og gjær fra gjærstarter.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Jeg har letet etter glykol selv, men det ser ut som det er flere typer. Hvor kjøper du ditt?
Jeg har kjøpt på apoteket for sikkerhets skyld, men det er så dyrt at spinninga nesten går opp i vinninga. Jeg tenkte seg skulle se på apotek i Sverige bare den [emoji2959][emoji49][emoji88][emoji879] coronaen kan forsvinne.

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Har googlet litt. Nutravit selger en 473 ml flaske med vegetabilsk glyserin for Kr. 199. Antar det er dette som trengs??
 
Her er enda en som selger glyserin: Vegetabilsk Glyserin (VG) - 500ml - NoSmoke.no
Disse selger "0,5 liter med Vegetabilsk Glyserin (VG) av farmasøytisk kvalitet. De hevder at produktet er "USP Grade" vegetabilsk glyserin som er godkjent av United States Pharmacopeia.
Det er ren glyserin, den er ikke utvannet." Prisen er Kr 134 inkludert moms og transport.

Angående blandingsforhold: Her er et utdrag fra en artikkel i Brew Your Own : Yeast Ranching - Brew Your Own.

"Next prepare a 30% solution of glycerin and distilled water. Use a graduated cylinder or beaker to measure 250 mL (8.5 fl. oz.) of distilled water and 100 mL (3.5 fl. oz.) of glycerin. Stir until mixed well, then boil for about 10 minutes. Cover with sanitized plastic wrap and cool to room temperature. Pour the cooled glycerin/water solution into sterilized test tubes or small vials about one-third full. Just as when culturing on agar plates, it’s best to use several tubes or vials as insurance against contamination or non-survival during storage. Then carefully add the yeast slurry, again about one-third of the total volume of each tube or vial, using a sterilized pipette or eyedropper. Screw the sterilized caps or lids on tightly, shake well to distribute the yeast and mark each one with a masking tape label. Once prepared in this manner, the yeast is ready to be frozen and stored."
 
Her er enda en som selger glyserin: Vegetabilsk Glyserin (VG) - 500ml - NoSmoke.no
Disse selger "0,5 liter med Vegetabilsk Glyserin (VG) av farmasøytisk kvalitet. De hevder at produktet er "USP Grade" vegetabilsk glyserin som er godkjent av United States Pharmacopeia.
Det er ren glyserin, den er ikke utvannet." Prisen er Kr 134 inkludert moms og transport.

Angående blandingsforhold: Her er et utdrag fra en artikkel i Brew Your Own : Yeast Ranching - Brew Your Own.

"Next prepare a 30% solution of glycerin and distilled water. Use a graduated cylinder or beaker to measure 250 mL (8.5 fl. oz.) of distilled water and 100 mL (3.5 fl. oz.) of glycerin. Stir until mixed well, then boil for about 10 minutes. Cover with sanitized plastic wrap and cool to room temperature. Pour the cooled glycerin/water solution into sterilized test tubes or small vials about one-third full. Just as when culturing on agar plates, it’s best to use several tubes or vials as insurance against contamination or non-survival during storage. Then carefully add the yeast slurry, again about one-third of the total volume of each tube or vial, using a sterilized pipette or eyedropper. Screw the sterilized caps or lids on tightly, shake well to distribute the yeast and mark each one with a masking tape label. Once prepared in this manner, the yeast is ready to be frozen and stored."

Det er jo snakk om å fryse ned små mengder, som en så må dyrke opp fra, og dermed kan ikke utgiftene til glycerin bli så store.
 
Tilbake
Topp