Gjærnæring

Vel, hovedpoenget mitt er jo at det er så mye jeg ikke forstår rundt dette med gjær at jeg har valgt å nærmest ignorere alt som har med kjemien å gjøre. Jeg har ikke tro på at spraymalt inneholder så mye mer eller mindre av stoffer man finner i vanlig vørter, i bunn og grunn er det jo identisk bare minus vann.

Men leser jo bla på https://brewshop.no/images_hovedside/hvordan lage forenklet gjærstarter.pdf
at spraymalt mangler en del kritiske stoffer, som nitrogen. Sink er også nevnt i teksten som et supplement man kan tilføre. Men så anbefaler de jo i den teksten å hive oppi hele starteren uten å dekantere, og det kunne jeg aldri fått meg til å gjøre.

Mange pålitelige kilder motsier hverandre og man blir stående igjen som et spørsmålstegn når man skal prøve å etablere egen best practise da det er vanskelig å vite hvilke av kildene man skal stole på i hvert enkelt tilfelle. Det er og vanskelig å ha best practise på gjær når man bruker mye forskjellig gjær som har forskjellige egenskaper, regner med at enkelte gjærtyper er mer sensitiv for manglende sink, nitrogen osv.

Da er det enkelste å si RDWHAHB og gjøre som man alltid har gjort. Men utviklingen innen brygging hadde fort stått på stedet hvil dersom alle hadde tenkt som meg, så det er bra det finnes folk som har iveren og orken til å eksprimentere og lese seg fram til nye og forhåpentligvis bedre metoder for brygging.
Den artikkelen du lenker til, skjønner jeg rett og slett stort sett ikke bæra av:(.

Den starteren han anbefaler, er vel omtrent den Colin Kaminski anbefaler. Du setter en sånn på morgenen bryggedagen, og hiver hele greia oppi. Du får ingen særlig formering, og det er heller ikke poenget, men du får gjær som har fulle lagere av steroler fordi den har fått god tilbgang på oksygen, og dermed trenger du ikke å tilsette oksygen til sjølve brygget. Forutsetninga er at den gjæren du bruker, har gode lagre av glykogen, dvs. at den ikke har vært lagra mer enn maks noen få dager fra den blei høsta (eller at vi snakker om ny gjær). Du får også veldig kort lagtid.

Jeg har brukt den der noen ganger, og det funker fint. Det er ikke noe problem å hive hele greia oppi. Men stort sett foretrekker jeg den vanlige starteren, som jeg dekanterer og som jeg pitcher kald fra kjøleskap. Har du styr på hygienen i bryggeriet ditt, er ikke lengre lagtid noe problem.
 
Sist redigert:
men en ting jeg har filosofert over er det noen smaker vi går glipp av om vi steller for godt med gjæren ..?
Stressa gris smaker ikke godt, det vet vi, men øl og ølkultur er no annet som vet vi. Munkene har i generasjoner "tukla med gjæren sin og likevel produsert godt øl som ikke er så enkelt for oss (eller de store bryggeriene med stor kapital og resurser for den saks skyld) å gjenskape
Må vi ha etiske prinsipper når vi behandler gjæra vår også.. :rolleyes:
Nei - jeg er i alle fall ikke der. Men generelt fører stress til usmaker og dårlig jobbing fra gjærens side. Jeg skal ikke si at det aldri er aktuelt å stresse gjæren for å oppnå noe, men jeg kommer ikke på noe eksempel.
 
men egentlig er det vel bare når man skal dyrke opp gjær man trenger gjærnæring hvis man ikke brygger med mye adjunkts da
men hvilken gjærnæring skal man da bruke? Jeg finner ingen gode alternativer på markedet
Hva bruker du? En blanding av Ferm. O og Sink(Servomyces)?

Hadde det ikke vært mest praktisk da å bare blande disse så man har sin egen gjærnæring?
 
Skal ikke den ene kokes da og den andre tilsettes i gjæringskaret på ulike tidspunkt i gjæring
 
Mange pålitelige kilder motsier hverandre og man blir stående igjen som et spørsmålstegn når man skal prøve å etablere egen best practise da det er vanskelig å vite hvilke av kildene man skal stole på i hvert enkelt tilfelle. Det er og vanskelig å ha best practise på gjær når man bruker mye forskjellig gjær som har forskjellige egenskaper, regner med at enkelte gjærtyper er mer sensitiv for manglende sink, nitrogen osv.
Å bli forvirra av motstridende informasjon er ei erfaring du ikke er aleine om å ha gjort:). Det er en jungel der ute!

Det ideelle hadde jo vært å være mikrobiologiforsker og kunne gå inn i forskningsrapportene og lese dem direkte, og dessuten ha oversikt over forskningsfeltet. For alle oss andre er det dels en kunnskapsmur som stenger, og dessuten som regel en betalingsmur. Likevel; en kan komme et stykke på vei gjennom å søke, og å lese sammendragene som innleder rapportene.

Men for det meste er vi henvist til andre kilder - som vi må vurdere kritisk.

Nå kommer det jo stadig ny kunnskap, og mye av det som stadig kolporteres som "sannheter" på fora og i andre kanaler, er forelda. Gamle håndbøker skal en være rimelig skeptisk til innholdet i. Palmers How to Brew har nærmest en slags bibel-status, men 2006-utgaven kan du egentlig hive, og sjøl 2017-utgaven, som var kraftig revidert, skal du være skeptisk til å stole for mye på. Palmer jobber med en ny utgave nå - og den er jeg spent på. Men sjøl der venter jeg å finne ting det ikke nødvendigvis er full enighet om - og da håper jeg han gjør greie for uenighetene.

Palmer er jo ikke sjøl hverken fagmann eller forsker, han er først og fremst formidler - og en av dem jeg tross alt stoler mest på innafor det sjiktet av formidlere som vi stort sett må hente kunnskapen vår fra. Det virker som om det er et nettverk av disse folka i USA, gjerne med tilknyting til den amerikanske hjemmbryggerorganisasjonen AHA. De har også gode kontakter med håndverksbryggeriene, der det drives en god del praktisk retta forskning, og med både malterier, humleprodusenter og - ikke minst - gjærprodusenter. Men jeg får ikke inntrykk av at så mange er i direkte kontakt med forkningsfronten.

Når det gjelder gjærnæring, så kan du høre en ekspert fra Lallemand si på Brew Strong-podcasten til Jamil Zainasheff at det ikke trengs gjærnæring i en starter. Samtidig kan du lese i info fra Lallemand at det gjør det. Så hva skal du da tru? Bruke det du veit, og vurdere hva som er rimelig. Og ut fra hva jeg mener å forstå og vite, virker det klart urimelig å ikke tilsette en kilde til nitrogen i en starter dersom du vil ha god formerimg av gjæren.

Wyeast sier at gjærnæringa deres, som inneholder sink, skal i mot slutten kokinga. Men så leser du andre steder at sink felles ut under nedkjølinga, og ikke blir med over i gjæringskaret. (Du kan f.eks. høre Chris WHite fra Whitelabs si det i en podcast) Det siste viser seg, om du søker, å være noe mange formidler. det er faktisk etablert kunnskap, ser det ut som. Så hva da? Jo, Wyeast serverer dårlig informasjon, så merkelig det enn kan høres ut. Det må bli konklusjonen.

Jeg er etter hvert blitt nokså skeptisk til kunnskapsnivået til folk som framstår som autoriteter. Det gjelder f.eks. Brad Smith, Denny Conn/Drew Beechum, Jamil Zainasheff og Marhall Schott, som alle har populære podcaster. Rett som det er sier de ting jeg veit ikke stemmer.

Chris White burde være en solid autoritet. For ikke så mange år sida kunne du høre ham si i en podcast at om du ikke rehydrerte tørrgjæren, så blie resultatet dårligere. Og tørrgjær var uansett ikke på høyde med ferskgjær. Grunnlaget hans for å si det, var antakelig forsøk gjort hos Whitelabs noen år tidligere. Men nå selger han tørrgjærversjoner av egne ferskgjær, produsert av Lallemand. Og instruksjonene følger Lallemands råd om å droppe rehydreringa. Så hva skal man stole på? Det rimelige er å stole på Lallemand - hvilket antakelig Chris White også gjør nå. Men hører du bare den podcasten jeg refererte til, blir inntrykket at snakket om å droppe rehydrering, er farlig tull.
men egentlig er det vel bare når man skal dyrke opp gjær man trenger gjærnæring hvis man ikke brygger med mye adjunkts da
men hvilken gjærnæring skal man da bruke? Jeg finner ingen gode alternativer på markedet
Hva bruker du? En blanding av Ferm. O og Sink(Servomyces)?

Hadde det ikke vært mest praktisk da å bare blande disse så man har sin egen gjærnæring?
Nå bruker jeg stort sett bare Fermaid O og en hjemmeblanda sinksulfatoppløsning. En blanding er akkurat hva du ikke skal ha, for da kan du ikke styre tilsetningene etter den aktuelle situasjonen. Gitt f.eks. at jeg vil strø et par poser tørrgjær i brygget. Da har ikke gjæren behov for hverken sink eller magnesium, og bør heller ikke ha det - men jeg vil kanskje gi et nitrogentilskudd (FAN) og vitaminer (særlig biotin). Da bruker jeg Fermaid O.

Eller det kan være omvendt: Jeg veit at vørteren er rik på det som trengs - bortsett fra sink, som den gjæren jeg har tilgang til, mangler. Da tilsetter jeg bare sinkoppløsninga. Og så kan jeg eventuelt gi bare litt Fermaid O et stykke ut i gjæringa - som jeg ofte gjør. Og antakelig vil jeg gjøre noe med magnesiummengden - hvis det er mulig.

Jeg har et rør med Weyermanns gjærnæring, som visstnok inneholder alt - inkludert diammoniumfosfat (DAP) jeg gjerne vil unngå. Noen ganger bruker jeg den i en starter. Men egentlig er det utilfredsstillende, for jeg aner ikke hvor mye jeg da tilsetter av hva.

Sinksulfatoppløsninga kan du erstatte med Servomyces - som kanskje er bedre, fordi gjæren visstnok lettere tar opp sink fra den.

Generelt mener jeg ganske sterkt at det klart beste er å ha et autolysat (tørka oppløste gjærceller, som Fermaid O) + et reint sinkprodukt. Og dessuten magnesiumsulfat (og så håper jeg det blir mulig å få enkel tilgang på magnesiumklorid). Men det forutsetter at du veit nok til å bruke dem riktig. For dessverre finnes det ikke noe som er en grei og enkel og optimal løsning for alle situasjoner.
 
Å bli forvirra av motstridende informasjon er ei erfaring du ikke er aleine om å ha gjort:). Det er en jungel der ute!

Det ideelle hadde jo vært å være mikrobiologiforsker og kunne gå inn i forskningsrapportene og lese dem direkte, og dessuten ha oversikt over forskningsfeltet. For alle oss andre er det dels en kunnskapsmur som stenger, og dessuten som regel en betalingsmur. Likevel; en kan komme et stykke på vei gjennom å søke, og å lese sammendragene som innleder rapportene.

Men for det meste er vi henvist til andre kilder - som vi må vurdere kritisk.

Nå kommer det jo stadig ny kunnskap, og mye av det som stadig kolporteres som "sannheter" på fora og i andre kanaler, er forelda. Gamle håndbøker skal en være rimelig skeptisk til innholdet i. Palmers How to Brew har nærmest en slags bibel-status, men 2006-utgaven kan du egentlig hive, og sjøl 2017-utgaven, som var kraftig revidert, skal du være skeptisk til å stole for mye på. Palmer jobber med en ny utgave nå - og den er jeg spent på. Men sjøl der venter jeg å finne ting det ikke nødvendigvis er full enighet om - og da håper jeg han gjør greie for uenighetene.

Palmer er jo ikke sjøl hverken fagmann eller forsker, han er først og fremst formidler - og en av dem jeg tross alt stoler mest på innafor det sjiktet av formidlere som vi stort sett må hente kunnskapen vår fra. Det virker som om det er et nettverk av disse folka i USA, gjerne med tilknyting til den amerikanske hjemmbryggerorganisasjonen AHA. De har også gode kontakter med håndverksbryggeriene, der det drives en god del praktisk retta forskning, og med både malterier, humleprodusenter og - ikke minst - gjærprodusenter. Men jeg får ikke inntrykk av at så mange er i direkte kontakt med forkningsfronten.

Når det gjelder gjærnæring, så kan du høre en ekspert fra Lallemand si på Brew Strong-podcasten til Jamil Zainasheff at det ikke trengs gjærnæring i en starter. Samtidig kan du lese i info fra Lallemand at det gjør det. Så hva skal du da tru? Bruke det du veit, og vurdere hva som er rimelig. Og ut fra hva jeg mener å forstå og vite, virker det klart urimelig å ikke tilsette en kilde til nitrogen i en starter dersom du vil ha god formerimg av gjæren.

Wyeast sier at gjærnæringa deres, som inneholder sink, skal i mot slutten kokinga. Men så leser du andre steder at sink felles ut under nedkjølinga, og ikke blir med over i gjæringskaret. (Du kan f.eks. høre Chris WHite fra Whitelabs si det i en podcast) Det siste viser seg, om du søker, å være noe mange formidler. det er faktisk etablert kunnskap, ser det ut som. Så hva da? Jo, Wyeast serverer dårlig informasjon, så merkelig det enn kan høres ut. Det må bli konklusjonen.

Jeg er etter hvert blitt nokså skeptisk til kunnskapsnivået til folk som framstår som autoriteter. Det gjelder f.eks. Brad Smith, Denny Conn/Drew Beechum, Jamil Zainasheff og Marhall Schott, som alle har populære podcaster. Rett som det er sier de ting jeg veit ikke stemmer.

Chris White burde være en solid autoritet. For ikke så mange år sida kunne du høre ham si i en podcast at om du ikke rehydrerte tørrgjæren, så blie resultatet dårligere. Og tørrgjær var uansett ikke på høyde med ferskgjær. Grunnlaget hans for å si det, var antakelig forsøk gjort hos Whitelabs noen år tidligere. Men nå selger han tørrgjærversjoner av egne ferskgjær, produsert av Lallemand. Og instruksjonene følger Lallemands råd om å droppe rehydreringa. Så hva skal man stole på? Det rimelige er å stole på Lallemand - hvilket antakelig Chris White også gjør nå. Men hører du bare den podcasten jeg refererte til, blir inntrykket at snakket om å droppe rehydrering, er farlig tull.

Nå bruker jeg stort sett bare Fermaid O og en hjemmeblanda sinksulfatoppløsning. En blanding er akkurat hva du ikke skal ha, for da kan du ikke styre tilsetningene etter den aktuelle situasjonen. Gitt f.eks. at jeg vil strø et par poser tørrgjær i brygget. Da har ikke gjæren behov for hverken sink eller magnesium, og bør heller ikke ha det - men jeg vil kanskje gi et nitrogentilskudd (FAN) og vitaminer (særlig biotin). Da bruker jeg Fermaid O.

Eller det kan være omvendt: Jeg veit at vørteren er rik på det som trengs - bortsett fra sink, som den gjæren jeg har tilgang til, mangler. Da tilsetter jeg bare sinkoppløsninga. Og så kan jeg eventuelt gi bare litt Fermaid O et stykke ut i gjæringa - som jeg ofte gjør. Og antakelig vil jeg gjøre noe med magnesiummengden - hvis det er mulig.

Jeg har et rør med Weyermanns gjærnæring, som visstnok inneholder alt - inkludert diammoniumfosfat (DAP) jeg gjerne vil unngå. Noen ganger bruker jeg den i en starter. Men egentlig er det utilfredsstillende, for jeg aner ikke hvor mye jeg da tilsetter av hva.

Sinksulfatoppløsninga kan du erstatte med Servomyces - som kanskje er bedre, fordi gjæren visstnok lettere tar opp sink fra den.

Generelt mener jeg ganske sterkt at det klart beste er å ha et autolysat (tørka oppløste gjærceller, som Fermaid O) + et reint sinkprodukt. Og dessuten magnesiumsulfat (og så håper jeg det blir mulig å få enkel tilgang på magnesiumklorid). Men det forutsetter at du veit nok til å bruke dem riktig. For dessverre finnes det ikke noe som er en grei og enkel og optimal løsning for alle situasjoner.

Jeg tenkte ikke på en blanding man kan bruke til alt hele tiden, men kanskje en spesifikk blanding til f.eks startere
Det er jo ikke såå lett å veie ut sink til det
 
Jeg tenkte ikke på en blanding man kan bruke til alt hele tiden, men kanskje en spesifikk blanding til f.eks startere
Det er jo ikke såå lett å veie ut sink til det
Det der er et generelt problem med tilsetninger. Men den sinksulfatoppløsninga jeg har, kan jeg riktignok beregne ppm i et vanlig brygg med. (2,5 ml gir 0,25 ppm i 25 liter, som er riktig dose for en ale.) Problemet er å finne ut hva som trengs i en starter av en gitt størrelse - og der har jeg ikke noe svar:(.
 
Det der er et generelt problem med tilsetninger. Men den sinksulfatoppløsninga jeg har, kan jeg riktignok beregne ppm i et vanlig brygg med. (2,5 ml gir 0,25 ppm i 25 liter, som er riktig dose for en ale.) Problemet er å finne ut hva som trengs i en starter av en gitt størrelse - og der har jeg ikke noe svar:(.

Lallemand skriver
2 g Servomyces L50 is used for 100 liters of wort for propagation.
 
Legger også merke til
Ja, men sida sinken blir innkapsla i levende celler under båproduksjonen , blir den ikke bunnfelt under nedkjølinga.

Dette var en god informasjon:
1 g Servomyces L50 is used for 100 liters of wort for fermentation.
2 g Servomyces L50 is used for 100 liters of wort for propagation


Mao: Du skal ha dobbel konsentrasjon av sink i starteren sammenligna med i et brygg. Så hvis jeg overfører det til sinksulfatet mitt, blir det 0,5 ppm - og det kan jeg måle ut: 0,5 ml i en starter på 2,5 liter.

Takk:).
 
Ja, men sida sinken blir innkapsla i levende celler under båproduksjonen , blir den ikke bunnfelt under nedkjølinga.

Dette var en god informasjon:
1 g Servomyces L50 is used for 100 liters of wort for fermentation.
2 g Servomyces L50 is used for 100 liters of wort for propagation
Men hva er forskjellen på Servomyces L50 og Servomyces D50?
 
Men hva er forskjellen på Servomyces L50 og Servomyces D50?
L50, som er den vi får kjøpt i de små posene, er aktiv gjær, og skal altså deaktiveres gjennom koking. D50 ser ut til å være det samme produktet, bare med den forskjellen at den er inaktiv, og følgelig kan tilsettes direkte til vørteren uten koking.
 
L50, som er den vi får kjøpt i de små posene, er aktiv gjær, og skal altså deaktiveres gjennom koking. D50 ser ut til å være det samme produktet, bare med den forskjellen at den er inaktiv, og følgelig kan tilsettes direkte til vørteren uten koking.
Jepp, søkte på active i PDFen, og du har helt rett. Jeg også noterer:

For homebrewers using Servomyces D50 capsules, 1 capsule should be added per 4-26L of wort 10 minutes before the end of the boil. If boiling is not required, open capsule and pour contents into wort.
 
Jepp, søkte på active i PDFen, og du har helt rett. Jeg også noterer:

For homebrewers using Servomyces D50 capsules, 1 capsule should be added per 4-26L of wort 10 minutes before the end of the boil. If boiling is not required, open capsule and pour contents into wort.
Det ser ut som om det vi får kjøpt i de vanlige 10 grams posene, er D50. Det er i alle fall hva både Brewshop og Ølbrygging sier. Her har jeg blitt offer for forvirring:(. (Antakelig mest nærliggende å skylde på meg sjøl:).)
 
Det ser ut som om det vi får kjøpt i de vanlige 10 grams posene, er D50. Det er i alle fall hva både Brewshop og Ølbrygging sier. Her har jeg blitt offer for forvirring:(. (Antakelig mest nærliggende å skylde på meg sjøl:).)
Tror du har forvirret deg til et høyere nivå nå, @Finn Berger ;) D50 kommer åpenbart i capsules. Den Servomyces jeg har kjøpt er i pulverform og er derfor L50.
 
Tror du har forvirret deg til et høyere nivå nå, @Finn Berger ;) D50 kommer åpenbart i capsules. Den Servomyces jeg har kjøpt er i pulverform og er derfor L50.
Nei, dessverre - men det er hyggelig å få selskap på et såpass høyt nivå av forvirring:).

Orker ikke rote meg gjennom alle søkene nå, men jeg trur Lallemand har produsert de to i andre pakkestørrelser tidligere, og at det er derfor vi blir forvirra. Så vidt jeg kan skjønne produseres begge i 10 grams poser nå, og både Ølbrygging og Brewshop annonserer den de selger som D50. Bildet av posene sier ikke noe om hvilken variant det er, men vi får tru det stemmer at det er D50.
 
Tilbake
Topp