7 Fjell Sinterklaas - down the drain & case closed!

Etter 6 ukers lagring har jeg hatt første smaking av Sinterklaas. Hadde ingen store forventninger etter en del negative post her på forumet.

Wow! Dette var andre greier. Flott skum og en tiltalende lukt av tørket frukt. Den litt rå alkoholsmaken var borte. Tydelig smak av tørket frukt og noe karamellaktig, men ikke for søtt.

Tror brygget absolutt har potensiale. Blir spennende å se utviklingen ved ytterligere lagring.

#78Speakeasy, 2 Nov 2016

sinterklaasdownthe-drain-jpg.34062

Down the drain!

Etter å ha utsatt oppgaven i ukesvis mannet jeg i dag meg opp, og jekket flaske etter flaske med 7 Fjell Sinterklaas som flommet ut av flasketutene som små fontener.

Ølet jeg brygget i september 2016 ble bare bedre og bedre med lagring. Gikk med noen flasker til jul 2016 og drakk utover våren en flaske dann og vann. Planen var å lagre resten til julen 2017.

I august i år skulle jeg kose meg med en flaske til litt sjokolade. Vouuush! Rakk ikke tømme i glasset før flasken boblet over. Hmmm, hva er dette? Flaskefeil. Tok opp en ny flaske. Samme skjedde med denne. Lett panikk spredte seg. Tok en til flaske som jeg satt i fryseren i 45 minutter. Tenkte kanskje nedkjøling ville binde co2’en. Nope, øl og tykt skum flommet ut av tuten da jeg åpnet flasken.

Har forsøkt smake på ølet, men rett fra flasken er det så mye gjær-rester som blir virvlet med at det smaker lett gjær. Satt en åpnet flaske (etter at den hadde sprutet ferdig) i kjøleskapet et par dager for å la bunnfallet legge seg. Smakte på det flate ølet og jeg kunne ikke kjenne noen usmak. Synes det smakte likt som det hadde gjort før sommerferien.

I min uvitenhet trodde jeg kanskje ølet var blitt overkarbonert ved at gjæren var vekket til live i løpet av sommeren hvor temperaturen i kjellerboden nok hadde kommet opp i 17-18 C. Det hadde de på Bryggselv ingen tro på, og konkluderte at det måtte være infisert selv om det ikke var noen tydelig usmak av ølet. Synes det er rart det går 10-11 måneder før dette slår ut. Dette var mitt 10. brygg og jeg har aldri tidligere hatt noen problemer med urenheter. Jeg er ganske nøye og grundig, men jeg må åpenbart denne gangen oversett noe.

Skikkelig nedtur, men nå er i alle fall alle flaskene tømt og vasket – så slipper jeg i det minste stadig å bli minnet om alt arbeidet som bokstavelig er gått i sluken!
 

Vedlegg

  • SinterklaasDownThe Drain.jpg
    SinterklaasDownThe Drain.jpg
    223,4 KB · Sett: 349
Hvis ikke brygget har blitt infisert før det havna på flasker, synes jeg det er merkelig at samtlige flasker har fått infeksjon.

Jeg holder en knapp på overkarbonering over tid. RIP ølet ditt. :(
 
Sist redigert:
Hvis ikke brygget har blitt infisert før det havna på flasker, synes jeg det er merkeligste at samtlige flasker har på infeksjon.

Jeg holder en knapp på overkarbonering over tid. RIP ølet ditt. :(
Helt enig. Overkarbonering! Egentlig jobber gjær ganske så lenge ( og sakte) med restsukker. Dersom du lagrer øl på flaske over 3 måneder trenger du sjelden karboneringssukker i det hele tatt. Grunnen til at alt skummer kommer så plutselig er at overmetningen med CO2 bruker alle gjærrestene på bunnen av flaske til «gro-punkter» for gassbobler slik at den lett finner veien ut av løsning. Hadde det ikke vært for bunnfallet ville prosessen gått mye langsommere.
 
Takk for innspill Mats Ø. og Birhanen. Lagde lake basert på foreskrevet 6 gr sukker pr liter øl, men her kan jeg nok helt klart vært litt unøyaktig med vekten. Har ikke vært spesielt fokusert på risikoen knyttet til overkarbonering, så jeg får sørge for å være mer nøye fremover. Kjip lesson learned!
 
Helt enig. Overkarbonering! Egentlig jobber gjær ganske så lenge ( og sakte) med restsukker. Dersom du lagrer øl på flaske over 3 måneder trenger du sjelden karboneringssukker i det hele tatt. Grunnen til at alt skummer kommer så plutselig er at overmetningen med CO2 bruker alle gjærrestene på bunnen av flaske til «gro-punkter» for gassbobler slik at den lett finner veien ut av løsning. Hadde det ikke vært for bunnfallet ville prosessen gått mye langsommere.

Du generaliserer litt hardt her. Det er ikke så sjelden dette skjer, men det må slett ikke skje.

"Skurken" er vel maltotriosen, som normalt utgjør 15-20% av sukkeret i vørteren. Den er det siste gjæren går løs på, og de fleste alegjær eter ikke alt av den. Det er dette som forklarer hvorfor attenuasjonsprosenten varierer mellom gjærtypene. Gjør du det du kan for å gi gjæren optimale arbeidsforhold, minsker du risikoen for at det blir igjen maltotriose som den kan fortsette å smågnage på.

Men det kan vel også være snakk om en liten forekomst av bakterier som jobber sakte.
 
Takk for innspill Mats Ø. og Birhanen. Lagde lake basert på foreskrevet 6 gr sukker pr liter øl, men her kan jeg nok helt klart vært litt unøyaktig med vekten. Har ikke vært spesielt fokusert på risikoen knyttet til overkarbonering, så jeg får sørge for å være mer nøye fremover. Kjip lesson learned!
Jeg ville også vurdert å gå bort fra langtidslagring på flaske. Heller bruke bulklagring på glassballong, ståltank eller eikefat. Da kan du også bruke metabisulfitt (Campden tabletter) til å løse opp SO2 i ølet. Det vil bekjempe både gjær og eventuelle bakterier. I tillegg er SO2 en veldig god beskyttelse mot oksydering. Innholdet av SO2 i ølet vil synke over tid og den dagen du flasker tilsetter du litt karboneringssukker og litt ny gjær på hver flaske.
 
Tilbake
Topp