Finn Berger
Moderator
Mange som begynner å brygge, har lyst til å brygge pils. Men så oppdager de at det krever temperaturforhold de ikke har. De fleste moderne boliger har ikke rom som holder 10 grader. Selvfølgelig kan man gå til anskaffelse av kjøleskap og et temperaturstyringssystem, men det er kanskje et litt stort steg å ta sånn med en gang. Lyse lagere krever også, enten man bruker fat eller flasker, kaldlagring - derav navnet "lager" - og det krever igjen kjølingskapasitet.
Konkurransen med lyse industrilagere fra 1800-tallets andre halvdel og framover har drevet fram mange lyse og lette aletyper. Noen krever (helst) temperaturer midtveis mellom 10 og 20 grader, og noen gjæres greit like oppunder, eller ved, vanlig romtemperatur.
Min egen favoritt blant disse er kølsch - men det er et fryktelig vanskelig øl å få til. Dels krever det at du kan gjære nede på 14/15 grader, helst, og dels er det vanskelig å unngå at kølschgjæren - som du må bruke om du skal brygge kølsch - gir et for tydelig esterpreg.
En mye enklere øltype å brygge er engelsk golden ale. Litt forenkla forklart er det en helt lys engelsk pale ale som du karbonerer litt kraftigere enn det som er vanlig i engelske ales. Det engelske preget kommer først og fremst fra engelsk alegjær, og der finner du typer som tåler vanlig romtemperatur. (De fleste gir riktignok et reinere resultat om du kan klare å holde temperaturen under 20.)
Andre alternativer er amerikanske øltyper som amerikansk blond ale, amerikansk hveteøl og cream ale. Gjæret med en eller annen variant av Chico-gjæren blir disse reine, fine og letdrikkelige øl.
Belgierne har også sin blond, og selvfølgelig saison, men disse har det spesielle preget som belgisk ølgjær gir (og det gir ikke mening å ikke bruke belgisk gjær her) - og som gjør at de vel ikke er det første man griper til som erstatning for pilsen. Men de har den fordelen at de helt fint kan gjæres ved vanlig romtemperatur.
En løsning er også å brygge med kveik, som tåler temperaturer opp mot 40 grader. Jeg har ingen erfaring med kveik, men det finnes det mange her som har nå, som sikkert kan si noe om mulighetene og mest egnede kveiktyper.
Alle disse øltypene brygges stort sett med nesten bare basismalt, eventuelt med noe råfrukt (umaltet korn, eller sukker av ett eller annet slag). Spesialmalt brukes eventuelt bare i beherskede mengder. Humlevalget er også enkelt - klassiske kontinentale eller engelske humler - og man trenger ikke fylle fryseren med en mengde fænsi og dyre sitrus- og fruktbomber.
Siden lyst malt ikke trekker pH'en i mesken langt nok ned når du brygger med vanlig norsk overflatevann, som de fleste har, er det en god ide å legge inn en prosent eller to av syrnet (acidulated) malt i oppskriftene.
Disse øltypene har en viktig funksjon for alle ivrige ølmisjonærer: Skal man få ledet innbarka pilsdrikkere inn på den smale (eller kanskje heller den brede?) sti som leder til ølhimmelen, må man starte med å lure i dem noe som ikke avviker for mye fra pilsen. Da kan f.eks. en amerikansk blonde være kjekk å ha stående i kjølskapet.
Har dere gode erfaringer, oppskrifttips eller bryggeråd om brygging av lagerøl-alternativer, så post dem her.
Konkurransen med lyse industrilagere fra 1800-tallets andre halvdel og framover har drevet fram mange lyse og lette aletyper. Noen krever (helst) temperaturer midtveis mellom 10 og 20 grader, og noen gjæres greit like oppunder, eller ved, vanlig romtemperatur.
Min egen favoritt blant disse er kølsch - men det er et fryktelig vanskelig øl å få til. Dels krever det at du kan gjære nede på 14/15 grader, helst, og dels er det vanskelig å unngå at kølschgjæren - som du må bruke om du skal brygge kølsch - gir et for tydelig esterpreg.
En mye enklere øltype å brygge er engelsk golden ale. Litt forenkla forklart er det en helt lys engelsk pale ale som du karbonerer litt kraftigere enn det som er vanlig i engelske ales. Det engelske preget kommer først og fremst fra engelsk alegjær, og der finner du typer som tåler vanlig romtemperatur. (De fleste gir riktignok et reinere resultat om du kan klare å holde temperaturen under 20.)
Andre alternativer er amerikanske øltyper som amerikansk blond ale, amerikansk hveteøl og cream ale. Gjæret med en eller annen variant av Chico-gjæren blir disse reine, fine og letdrikkelige øl.
Belgierne har også sin blond, og selvfølgelig saison, men disse har det spesielle preget som belgisk ølgjær gir (og det gir ikke mening å ikke bruke belgisk gjær her) - og som gjør at de vel ikke er det første man griper til som erstatning for pilsen. Men de har den fordelen at de helt fint kan gjæres ved vanlig romtemperatur.
En løsning er også å brygge med kveik, som tåler temperaturer opp mot 40 grader. Jeg har ingen erfaring med kveik, men det finnes det mange her som har nå, som sikkert kan si noe om mulighetene og mest egnede kveiktyper.
Alle disse øltypene brygges stort sett med nesten bare basismalt, eventuelt med noe råfrukt (umaltet korn, eller sukker av ett eller annet slag). Spesialmalt brukes eventuelt bare i beherskede mengder. Humlevalget er også enkelt - klassiske kontinentale eller engelske humler - og man trenger ikke fylle fryseren med en mengde fænsi og dyre sitrus- og fruktbomber.
Siden lyst malt ikke trekker pH'en i mesken langt nok ned når du brygger med vanlig norsk overflatevann, som de fleste har, er det en god ide å legge inn en prosent eller to av syrnet (acidulated) malt i oppskriftene.
Disse øltypene har en viktig funksjon for alle ivrige ølmisjonærer: Skal man få ledet innbarka pilsdrikkere inn på den smale (eller kanskje heller den brede?) sti som leder til ølhimmelen, må man starte med å lure i dem noe som ikke avviker for mye fra pilsen. Da kan f.eks. en amerikansk blonde være kjekk å ha stående i kjølskapet.
Har dere gode erfaringer, oppskrifttips eller bryggeråd om brygging av lagerøl-alternativer, så post dem her.
Sist redigert:
