Her blir det nerding
:
Jeg reagerte på bruken av begrepet "coolship", som jeg ikke har sett har vært brukt om gjæringskar, bare om grunne kar brukt opprinnelig - som navnet antyder - for å kjøle ned vørteren etter koking, før overføring til gjæringskar. Så jeg googla litt.
"Coolship" kommer fra flamsk "koelschip", og koelschips brukes fremdeles i Belgia i produksjonen av tradisjonelle surøltyper. Gjæren sitter i veggene i bryggeriet, og vil dermed havne i vørteren når den tappes i koelschip'et og blir stående der. Dermed starter gjæringa av seg sjøl ("spontan fermentering"). Teknikken brukes i dag av mange, også i Norge, som produserer øl med spontan fermentering.
At "coolship" brukes generelt om kar for åpen gjæring trur jeg må være en nyere amerikansk praksis? Jeg synes det er litt forvirrende, siden coolship jo fremdeles også brukes om kar med den opprinnelige funksjonen.
Åpen gjæring var forøvrig fra gammelt av den vanlige måten å gjære på. Gjæring under lokk i digre vertikale tanker er en moderne oppfinnelse. Jeg veit ikke om Kinn fremdeles bruker de gamle gjæringskarene sine, av typen Yorkshire square. Det meste brygger de i alle fall i mer moderne tanker nå, men det er stadig åpen gjæring. Og de mener bestemt det har en effekt: "At ølet får gjære dei fyrste dagane i opne gjæringskar er svært viktig for å få den særeigne smaken som kjenneteikner vårt øl. Mjukt og bløtt i munnen, men likevel øl med stor smaksintensitet. " (
https://www.kinn.no/nn/bryggeriet/prosess)
Grunnere kar gir mindre hydrostatisk trykk, og det gir i teorien større esterproduksjon, og dermed "stor smaksintensitet". Det kan ha noe for seg. Trykket i vanlige hjemmebryggingsdunker er heller ikke spesielt høyt, og jeg mener at jeg ofte får et øl som er forbløffende likt Kinns når jeg brygger med originalloppskrifter fra dem.