Når man brygger høy-OG-øl med betydelig mengde kandisukker, er det da lurt å vente med å tilsette kandisukkeret til primærgjæringen er over, eller er det bare å tilsette det med en gang?
Grunnen til at jeg spør er at jeg kan tenke meg at gjæren vil forsyne seg grovt av det lett gjærbare sukkeret først, og så vente med maltosen. En starter skal jo f.eks. ikke settes med sukker, for at gjæren ikke skal tilvennes disse lette sukkerartene. Kan jeg risikere dårligere utgjæring ved å tilsette kandisukker i vørteren ved å venne gjæren til lett gjærbart sukker? Alternativet jeg tenker meg er å løse opp kandisukkeret i litt kokende vann og tilsette ballongen når grovarbeidet med maltosen er gjort. Da er kanskje gjæren alt litt sliten, og vil trives godt med å få en enklere oppgave?
På den annen side inneholder jo ikke sukkeret noen form for nitrogen eller annet gjærsnadder, så virker dette kanskje mot sin hensikt?
Både praktiske erfaringer og (kanskje særlig) teoretiske betraktninger mottas med takk!
Grunnen til at jeg spør er at jeg kan tenke meg at gjæren vil forsyne seg grovt av det lett gjærbare sukkeret først, og så vente med maltosen. En starter skal jo f.eks. ikke settes med sukker, for at gjæren ikke skal tilvennes disse lette sukkerartene. Kan jeg risikere dårligere utgjæring ved å tilsette kandisukker i vørteren ved å venne gjæren til lett gjærbart sukker? Alternativet jeg tenker meg er å løse opp kandisukkeret i litt kokende vann og tilsette ballongen når grovarbeidet med maltosen er gjort. Da er kanskje gjæren alt litt sliten, og vil trives godt med å få en enklere oppgave?
På den annen side inneholder jo ikke sukkeret noen form for nitrogen eller annet gjærsnadder, så virker dette kanskje mot sin hensikt?
Både praktiske erfaringer og (kanskje særlig) teoretiske betraktninger mottas med takk!