Et lite oksideringseksperiment

Finn Berger

Moderator
Ganske lenge nå har flaskingsregimet mitt hvilt på både overføring fra gjæringskar til blandekar i lukka sløyfe med utgangspunkt i at jeg har drevet ut starsan av blandekaret med CO2, sånn at det er tilnærma 100% oksygenfritt, og videre har jeg kobla CO2-tanken til blandekaret når jeg flasker, sånn at det ikke kommer til oksygen annet enn det ølet kommer i kontakt med i flaska. Og videre har jeg fylt flaskene helt opp, sånn at det er minimalt med luft under korken.

Dette funker. Jeg har ikke problemer med oksidering. Men er det nødvendig?

I dag skulle jeg flaske 15 liter av et skrapkakeøl, "brygga" på vørterrester fra mange brygg. Jeg trur ikke det er så ille, men det er et øl det ikke er så farlig med, så jeg tenkte at det egna seg godt for et lite eksperiment. Jeg droppa CO2, og fylte ølet over i blandekaret uten noen form for sikring, annet enn at jeg sørga for minst mulig plasking. Videre flaska jeg så noen flasker uten å fylle dem helt opp, dvs. jeg fylte med tappestaven nedi til det nådde toppen, og så lot jeg det være det rommet under korken som du får når du trekker ut tappestaven uten å etterfylle. Resten av flaskene fylte jeg helt opp, slik jeg pleier.

Så nå får vi se:
  • Vil de flaskene som er fylt helt opp, bli mer oksidert enn de "fullbeskytta" ølene jeg ellers flasker?
  • Vil de flaskene som ikke blei fylt helt opp, bli mer oksidert enn de som blei fylt helt opp?
Dette vil det så klart ta tid å få svar på. Men jeg tenker å oppbevare disse ølene i kjeller'n, og til sommer'n kommer vel temperaturen der opp i 14-15 grader, og det er nok til at øl som har anlegg for oksidering, vil merke det. Så til høsten - om ikke før - bør jeg ha et resultat.
 
Sist redigert:
Men vil ikke dette ølet ha god potensiale for å være oksidert i utgangspunktet
Jeg har tenkt tanken, men vørteren tappes på flasker på en ganske skånsom måte, og det blir lite luft i flaskene. Det er i alle fall ikke noen tegn til oksidering så langt. Det burde vært tydelig om det var det, for en del av flaskene med vørter hadde stått ei god stund.

Ølet er faktisk ganske godt. Kunne antakelig passert som en grei best bitter. 4,7%. Får ta med ei flaske på smakekvelden 3. mai:).
 
Sist redigert:
Har en tappestav jeg bruker til Saison, men den er ganske tykk. Så det blir litt mer headspace enn jeg liker etter flaska er fylt til randen og trekt ut.
Noen som har en god teknikk her for å fylle mer uten allverdens gris..?
 
Har en tappestav jeg bruker til Saison, men den er ganske tykk. Så det blir litt mer headspace enn jeg liker etter flaska er fylt til randen og trekt ut.
Noen som har en god teknikk her for å fylle mer uten allverdens gris..?
Jeg bruger beergun til å tappe på flasker, uten at co2 er tilkoblet. Da er det bare å dra ut beergun og fylle så mye en vil.
 
Har en tappestav jeg bruker til Saison, men den er ganske tykk. Så det blir litt mer headspace enn jeg liker etter flaska er fylt til randen og trekt ut.
Noen som har en god teknikk her for å fylle mer uten allverdens gris..?
Som @Jørgen O sier.

Det er enklere å gjøre hvis du kopler sammen tappestav og kran (hvis du altså tapper gjennom kran, og ikke bruker hevert) med ei lita silikonmuffe. En slangebit på 3-4 cm er passe. Dytt staven opp så den er i kontakt med krana. Da får du et fleksibelt ledd.
 
Hvordan er humlemengden i denne? Hadde vært interessant om du gjorde dette eksperimentet med en av de NEIPA'ene du skryter av å ikke ha oksidert
 
Hvordan er humlemengden i denne? Hadde vært interessant om du gjorde dette eksperimentet med en av de NEIPA'ene du skryter av å ikke ha oksidert
Umulig å si. Dette er ei blanding av vørter fra alt øl jeg har brygga over en periode. Tapper opp bunnfall, og så kan jeg dekantere fin vørter.

Neipane jeg "skryter" av å ikke ha oksidert, er ikke oksidert.
 
Umulig å si. Dette er ei blanding av vørter fra alt øl jeg har brygga over en periode. Tapper opp bunnfall, og så kan jeg dekantere fin vørter. Men det er ganske bittert, for jeg brygger mye som har en en IBU opp mot 40.

Neipane jeg "skryter" av å ikke ha oksidert, er ikke oksidert.
 
Umulig å si. Dette er ei blanding av vørter fra alt øl jeg har brygga over en periode. Tapper opp bunnfall, og så kan jeg dekantere fin vørter.

Neipane jeg "skryter" av å ikke ha oksidert, er ikke oksidert.

Jeg sier ikke at du tar feil, men hvordan vet du egentlig det? Hva har du å sammenligne med?
Du må jo ha et refferanse øl som du vet ikke er oksidert, men igjen hvordan vet man det..

Et øl vil jo heller ikke nødvendigvis være oksidert eller ikke, men grader av oksidert
 
Jeg sier ikke at du tar feil, men hvordan vet du egentlig det? Hva har du å sammenligne med?
Du må jo ha et refferanse øl som du vet ikke er oksidert, men igjen hvordan vet man det..

Et øl vil jo heller ikke nødvendigvis være oksidert eller ikke, men grader av oksidert
Du sier vel på en grei måte at du stiller et spørsmål som ikke har noe svar.

Hverken jeg eller andre har merka oksidering.
 
Neida, jeg opplevde heller ikke den IPA'n jeg smakte fra deg som det
Det er så klart, som du sier, alltid grader. Jeg veit ikke om det er teoretisk mulig engang å ikke få oksideringsreaksjoner over tid, og både tid og temperatur vil jo påvirke dem. NEIPAene mine blir sjelden mer enn maks et par måneder gamle, og det tåler de i alle fall godt. Jeg har funnet et par som gjømte seg unna i et halvt år, og de var fremdeles ikke merkbart oksidert. Problemet med disse superhumla ølene - hele IPA-klassen - er jo at humleeffekten mattes, så det blir etter hvert et annet øl. Om det har noe med oksidering å gjøre, veit jeg ikke.
 
Ser ikke poenget med et referanseøl.
Det kan jo også (teoretisk) være oksidert, om enn kun i målbare mengder.
Dersom ingen kjenner at det er oksidert, er det ikke (tilstrekkelig) oksidert.
Lagring over lang tid er trolig den beste testen på om du har tilstrekkelig god prosess.
 
Ser ikke poenget med et referanseøl.
Det kan jo også (teoretisk) være oksidert, om enn kun i målbare mengder.
Dersom ingen kjenner at det er oksidert, er det ikke (tilstrekkelig) oksidert.
Lagring over lang tid er trolig den beste testen på om du har tilstrekkelig god prosess.
Enig, med det lille tillegget at noen øltyper blir fortere oksidert enn andre. Jeg innniller meg ta det er noe med krystallmalt innafor et visst område, uten at jeg har noen forklaring på hvorfor det er sånn. Men engelske bitters er i alle fall mindre langliva her i huset enn annet øl, og de har jo gjerne en del av det maltet. Og antakelig er humlerike øl også mer utsatt. Der er det vel noe med polyfenoler fra humla?

Ellers dør vel øl av andre grunner, også? I alle fall de lyse lette når en topp etter noen måneder, og så blir de etter hvert mindre gode, sjøl om den prosessen kan være ganske langsom. En ett år gammel pils kan være grei nok, men den er ikke hva den var.
 
Mulig det var det du mente, men polyfenoler er vel antioksidanter?

Ser forresten at enkelte kommersielle humleøl er tilsatt askorbinsyre. Det forlenger antagelig kvaliteten.
Det har du rett i. Det var en kortslutning: Humle bidrar med polyfenoler + humlerike øl er utsatt for oksidering => oksidering har noe med polyfenoler å gjøre.

Jeg utstyrte det i det minste med et spørsmålstegn:). Men hva er forklaringa på at IPAer er så utsatt for å oksidere?

Jeg mener å ha hørt en forklaring på at askorbinsyre ikke er noen god løsning. Trur det var fra Bamforth. Men det er temmelig tåkete for meg:).
 
Men hva er forklaringa på at IPAer er så utsatt for å oksidere?

Jeg mener å ha hørt en forklaring på at askorbinsyre ikke er noen god løsning. Trur det var fra Bamforth. Men det er temmelig tåkete for meg:).
Inneholder jo endel oksidanter, da. Janish peker på mangan, som det er mye av i humle og andre råvarer. Andre oksidanter felles i stor grad ut før flasking, men mangan lurer seg med. Aass bryggeri har mange øl som inneholder askorbinsyre, men virker ikke som at det er gjengs praksis hos andre, ut fra innholdsdeklarasjonen. Burde være et enkelt eksperiment å teste om det virker.
 
Tilbake
Topp