Flaskegranater - et mysterie?

FIre in the Hole!

Flasket en havrestout på tirsdag for en uke siden - OG 1.068, FG 1.018. Gjæret i tre uker, og hyppige målinger av SG siste uken, som ikke forandret seg noe. Det meste av brygget ble flasket på 0,5 haandbryggeriet-flasker med 5 g sukker pr liter for karbonering. De resterende litere ble flasket på 0,33 sierra nevada flasker.

Flaskene stod for karbonering i stua da første 0.33 flaske gikk i lufta på lørdag kveld ( hadde heldigvis dekket til kassene, så slapp for mye søl og splinter). Jeg åpnet da både en 0,5- og en 0.33 flaske for å sjekke om det var flere potensielle bomber, men der var alt normalt med kullsyre (gode var de også, så lite som tyder på infeksjon).

Kona tvang meg til å flytte flaskene ned i kjelleren, noe som i retrospekt var bra, da nok en 0.33 flaske har gått i lufta i natt. Så nå er spørsmålet: hva gjør jeg? Mye tyder på at det bare er småflaskene som har gått over til the dark side. Kan det være en ide å korke om på nytt for å slippe ut trykk?

Synes også det er rart at det bare er småflaskene som sprenger, da de jo burde tåle samme trykk som 0.5-flaskene. Ka det være svakheter i de flaskene som har sprengt?
 
Det kan være at du har fått for dårlig blanding. Hvis du da har flaska bjørnungene først, så har de kanskje fått mer sukker og er dermed potensielle bomber.

Jeg hadde 2 longnecks som tok kvelden etter 2 uker når jeg lagde min siste batch, og det er nok fordi jeg har fått for dårlig blanding, for resten oppfører seg eksemplarisk.
 
Det kan skyldes ujevn fordeling av primingsukker. Eller doserte du i hver enkelt flaske?
 
Det var det første jeg tenkte også, men bjørnungene var de som ble flasket sist.. I tillegg rørte vi rolig og godt i omstikkingsdunken så blandingen mellom øl og primingsukker burde vært bra.
 
Støtter diagnosen rundt ujevn priming.

Men ellers kan det også tas med at panteflasker som brukes flere ganger kan ha blitt utsatt for litt av hvert, og noen av dem kan ha fått mindre skader som gjør at de smeller ved lavere trykk enn da de var nye. Relativt nye panteflasker er langt tryggere, men det er kanskje å dra det litt langt å selektere tomflasker etter det? De fleste norske håndverksbryggeriene bruker panteflasker som engangsemballasje. F.eks holder NØs flasker til dommedag og tilbake om bare korken sitter godt på. De bruker såvidt jeg vet tyske panteflasker, og det samme gjør vel også Handbryggeriet - bare av en annen type.

Såvidt jeg husker har de norske panteflaskene faktisk tynnere glass enn flaskene fra NØ og HB. Merk at begge disse to 50cl flasketypene finnes i varianter som er beregnet for engangsbruk, der glasset er langt tynnere. Jeg mener Weihenstephaner bruker engangsvarianten av NØ-flaskene, og du kan se at flaska er marginalt mindre. De bruker formodentlig flergangsvarianter hjemme i Tyskland. Anchor Brewery brukte tidligere gjenbruksflasker, men gikk over til syltynne flasker (vel, i hvert fall for eksport til Norge). Jeg tror det var samtidig med at de sluttet med skrubare flaskekapsler.

Jeg er usikker på Sierra Nevada, men to forklaringsmodeller er at 1) du har fått amerikanske panteflasker som har hatt noen usynlige småskader, eller 2) at de bruker skjørere engangsflasker på den delen av produksjonen som de eksporterer.
 
Det var mye kunnskap om flasker!
Vet du noe om hvordan Erdinger og BrewDog sine er i forhold til dette? Vi sverger til dem fordi vi liker dem, og i tillegg er etikettene rimelig enkle å fjerne.
 
EspenAE skrev:
Det var det første jeg tenkte også, men bjørnungene var de som ble flasket sist.. I tillegg rørte vi rolig og godt i omstikkingsdunken så blandingen mellom øl og primingsukker burde vært bra.

Tja, sukkervann er tyngre enn ferdiggjæret øl, så det kan legge seg på bunnen om det ikke blandes skikkelig. Det er samme prinsippet som brukes i en 'black-and-tan'. Dersom du har kokt ut sukker i litt vann, helt det opp i omstikkingsdunken og så tappet over ølet, så kan du ha fått et lag med sukkerrik øl på bunnen. På den annen side, om du bruker en hevert som hele tiden tapper ut ølet nær brunnen så burde det vært de første som ble eksplosive. Dog kan det vel være vanskelig å beregne hvordan slike sukkertunge soner forflytter og posisjonerer seg.

Fysikere og kjemikere for korrigere meg, men jeg mener det er riktigst å vanne ut litt sukkertung væske med en langt større masse øl enn omvendt. Det nyttigste er kanskje: a) at de blandes godt med det samme du begynner å tilsette det ferdig gjæra ølet, for effekten med 'sukkersoner' blir vel mindre når differansen i SG mellom de to væskene blir mindre, og b) at du tilsetter ølet mer eller mindre tangentielt lengst nede i omstikkingsfatet, slik at du får en naturlig omrøring når du stikker om til omstikkingskaret ditt. Da skulle du minimalisere behovet for å røre rundt.
 
De norske panteflaskene kan være svært dårlige. Hos Hansa i Bergen trykktestes hver eneste flaske før gjenbruk og jeg har hørt at det ikke er uvanlig at mer enn halvparten av flaskene på enkelte partier eksploderer under testen.
 
Eivindrs skrev:
Vet du noe om hvordan Erdinger og BrewDog sine er i forhold til dette? Vi sverger til dem fordi vi liker dem, og i tillegg er etikettene rimelig enkle å fjerne.

Jeg mener Erdinger kommer på normale tyske panteflasker slik som det brukes på det tyske markedet. Den store 'give-away' er hvordan de har slitemerker rundt kanten, som viser at det er gamle panteflasker. BrewDog har jeg ikke tenkt så mye over, siden jeg forsøker å holde meg unna småflasker og kun bruker norske bjørnunger for konkurranseformål.

Hensikten med å bruke engangsflasker for eksportmarkedet er selvfølgelig at flaskene formodentlig er litt billigere, samtidig som pallene med øl blir litt lettere. Flaskene ser de jo uansett ikke igjen etter at de er eksportert.
 
Omstikking ble gjort via hevert med sukkervannet i omstikkingsdunken, og slangen fra heverten i kveil i sukkerlaken. I tilleggg ble dunken flyttet fra kjeller til leilighet, med de bevegelser det medfører i væsken, samt nevnte røring. Dette er måten vi har gjort det på tidligere, og det har alltid funket bra da.

En ting jeg tenker som støtter opp om dårlige-flasker-teorien, er at jeg har vendt/rolig ristet tre av flaskene, for å se om det var kommet kullsyre. En halvlitersflaske, og TO bjørnunger. Og det er TO bjørnunger som har sprengt. DANDANDAAAAAN! Tilfeldig? Hmmm....

Men hva burde jeg gjøre nå? Burde jeg korke om bjørnungene for å slippe ut trykk, eller burde jeg bare be til høyere bryggmakter om at kjelleren min fortsatt skal lukte kjeller, og ikke mer stout enn det gjør nå (mmmm.... Deilig, deilig stout...)
 
Ettergjæringen er mest sannsynlig ferdig nå, så da ville jeg satt dem i kjøleskapet. Det senker trykket merkbart... :)
 
Om du har mindre kullsyre i 0,5l kontra bjørnungenen.. Da er det nok noe som er blitt feil. Vil tro det er av stor viktighet at den sukkerlaken som man har over i dunken ikke er for tyktflytende.
 
Anders Christensen skrev:
Jeg er usikker på Sierra Nevada, men to forklaringsmodeller er at 1) du har fått amerikanske panteflasker som har hatt noen usynlige småskader, eller 2) at de bruker skjørere engangsflasker på den delen av produksjonen som de eksporterer.

Så vidt jeg vet, er amerikanske panteflasker like vanlige som snakkende fisk.
 
Det har jeg ikke sjekket, men kan kanskje ha noe med hvor tykktflytende laken var ja. Mulig den var for tykk. Ja ja.. En ypperlig unnskyldning for noen smakstester.
 
gustavf skrev:
Anders Christensen skrev:
Jeg er usikker på Sierra Nevada, men to forklaringsmodeller er at 1) du har fått amerikanske panteflasker som har ...
Så vidt jeg vet, er amerikanske panteflasker like vanlige som snakkende fisk.

For så vidt et godt poeng, selv om de nok er ganske så mye mer vanlige enn snakkende fisk, siden både Yuengling og Straub synes å bruke eller i det minste ha brukt det opp til ganske nylig. Jeg mener å ha sett merker på US ølflasker med panteinformasjon, men det er jo forsåvidt ikke noen garanti for at de faktisk bruker flaskene på ny etter vasking, siden det mer fokuserer på tilbakelevering enn på gjenbruk.
 
EspenAE skrev:
En ting jeg tenker som støtter opp om dårlige-flasker-teorien, er at jeg har vendt/rolig ristet tre av flaskene, for å se om det var kommet kullsyre.

En ting jeg rutinemessig gjør når jeg tapper en batch på flaske, er å tappe 5dl på en 6dl plastflaske - av imsdalstypen med veldig tynn plast. Før jeg setter på korken, klemmer jeg den sammen så det blir helt uten head-space. Ikke bare gir det en god visuell tilbakemelding om når ettergjæringen har kommet i gang (dvs det bygger seg opp et headspace) og hvor fort det går, men når det nærmer seg slutten kan jeg kjenne på trykket på flaska omtrentlig hvor mye kullsyre det er. OK, det er på en måte en flaske mindre i batchen, men det gir meg langt større følelse av kontroll.

Jeg har lekt med ideen om å montere en trykkmåler gjennom en flaskekapsel-aktig sak som passer på en glassflaske som alternativ, men har ikke kommet dit ennå.

Det er selvfølgelig ikke noe magisk med 6dl imsdalsflasker, det er bare at jeg er blitt vandt til hvordan ettergjæringen fungerer i det oppsettet. Dessuten tror jeg de flaskene gikk ut av markedet for en tid tilbake.
 
Anders Christensen skrev:
gustavf skrev:
For så vidt et godt poeng, selv om de nok er ganske så mye mer vanlige enn snakkende fisk, siden både Yuengling og Straub synes å bruke eller i det minste ha brukt det opp til ganske nylig. Jeg mener å ha sett merker på US ølflasker med panteinformasjon, men det er jo forsåvidt ikke noen garanti for at de faktisk bruker flaskene på ny etter vasking, siden det mer fokuserer på tilbakelevering enn på gjenbruk.

Så sannelig, jeg trodde de siste hadde gitt seg for et par år siden. Pantemerkene hos de andre bryggeriene, som du vel også finner på en del flasker fra Nøgne Ø og Haandbryggeriet, er for gjenvinning.
 
På den flaska med Nøgne Ø Tiger Tripel som jeg sitter og drikker av nå, står det CA Cash Refund, i tillegg til advarsel mot å drikke for gravide og bilkjørende...  :jaha:
 
Tilbake
Topp