Forskjell på ølet fra fat til flaske

Hei

Vi brygget en pils for ca 2 mnd siden og satte noe på flaske og resten på kornelius fat.
Konstaterte for noen uker siden at ølet var blitt riktig så bra - testet da noen flasker. Det var både klart og hadde "proff" smak. Ingen uhumskheter der!
Prøvde en ukes tid senere ølet som var satt på fatet og hadde veldig høye forventninger, men ble veldig skuffet da vi kunne konstantere at det hverken var like "rent"/blank eller smakte som ølet på flaske...
Hva gikk galt?

Ølet på fatet var mye mer grumset og smakte mer "hjemmelaget" (søtlig) enn det på flaske.
I motsetning til ølet på fat, så primet vi ølet på flaske for å få kullsyre. Kan dette ha påvirket ølet på flaskene i positiv retning?

Har ikke helt troen på at det kan skyldes infeksjon, da vi var minst like nøye med å desinfisere fatet som flaskene (bruker både stoutrens og chemipro/oxipro).
Fatet er også tett så tror ikke det skyldes oksidering.

Kan det skyldes at sukkeret på flaskene gjorde en ekstra jobb ift gjæren som ikke ble gjort på fatet? Eller trenger rett og slett 19 liter øl lengre tid til modning enn 3 dl på flaske?
 
Forskjell mellom flaske- og fatøl kan skyldes flere ting, men dette utgjør som regel hovedgrunnene:

- Kullsyreinnhold i ølet man faktisk får i glasset. Ved tapping fra glass slår man gjerne ut en del kullsyre, slik at dette noen ganger virker flatere enn øl fra flaske. Hvor mye kullsyre var det i ølet på fat? Kullsyreinnholdet kan ha ganske mye å si for smaken.

- Ved tapping fra fat suger man ofte opp bunnfall (gjær) fra fatet. Ølet blir derfor gjerne uklart, og kan ha mer eller mindre gjærsmak, alt etter hvor mye gjær man får med seg og hvilken gjærtype det er snakk om. At et øl er uklart kan også virke forstyrrende fordi vi "drikker med øynene", uten at det nødvendigvis påvirker smaken særlig.

- Modningen på fat og flakse kan være annerledes. Under modning vil det utfelles partikler av ymse slag i ølet, det være seg gjær, polyfenoler, protein mm. I en flaske har disse partiklene kortere vei ned til bunnen, så øl på flaske kan slik sett bli klart raskere enn fatøl. Om det dog er snakk om noen få dager, vil jeg ikke tilskrive dette stor betydning.

Det er slettes ikke sikkert at noe har gått galt (og jeg tror absolutt ikke det skulle utgjøre noen stor forskjell med eller uten priming), muligens trenger ølet bare litt mer tid. Å bruke klaringsmiddel i fatet er også en god praksis. Det gjør at gjæren klumper seg bedre og raskere, og amn oppnår raskere klart øl fra fat. Med fatøl må man uansett regne med at de første glassene en tapper ikke er helt klare.
 
Takk for kjapt svar.

I fatet har det ikke vært gjort forsøk på å oppnå kullsyre - det har kun stått med litt trykk for å fjerne oksygenet. Vi tenkte at det ikke var nødvendig å tilsette kullsyren (kunstig) før det nærmet seg servering. Vil slik "kunstig tilsetting" av kullsyre kunne være med å påvirke smaken tror du?

Robert
 
Hei.

Vi setter mye pils på fat og disse er ikke krystallklare etter 3 mnd. De første halvliterene drar vanligvis med seg gjærslam, men det er kun de siste halvliterne som kan ansees som krystallklar. Vi har derfor satt minimum 3 mnd lagring for pils. Det lengste vi har lagret pilsfat før åpning  er 6 mnd, og da var det krystallklart fra 1. halvliter.

MVH
Børge
 
RobertO skrev:
Takk for kjapt svar.

I fatet har det ikke vært gjort forsøk på å oppnå kullsyre - det har kun stått med litt trykk for å fjerne oksygenet. Vi tenkte at det ikke var nødvendig å tilsette kullsyren (kunstig) før det nærmet seg servering. Vil slik "kunstig tilsetting" av kullsyre kunne være med å påvirke smaken tror du?

Robert
Er ikke helt sikker på hva du mener.
"kunstig" kullsyre vil ikke gi noe forskjel fra "naturlig" kullsyre, CO2 er CO2

Men om ølett er riktig karbonert spiller mye inn.
CO2 gjør somregel ølet friskere og krispere, CO2 i segselv har en syrlig smak, men i tilleg vil følelsen og boblene fra CO2 påvirke smaks oppfatningen.
Så hvist man har ett øl med lite CO2 vil det kunne kjennes fyldigere og søtere.
I tilleg vil smaken påvirkes av enkelte partikler som flyter i ølet (gjær, polyfenoler++), å som nevnt over tar det lengre tid for det å bunnfelle i fat i forhold til flaske.

Edit: Ser ikke vitsen med å vente med å karbonere ølet.
Selv karbonerer jeg alt øl så snart jeg har fått det på fat.
Da er det klart til å smake på når jeg vil, dessuten er jeg sikker på att fatene er skikkelig tette og tømt for oksygen.
 
Gahr skrev:
- Ved tapping fra fat suger man ofte opp bunnfall (gjær) fra fatet. Ølet blir derfor gjerne uklart, og kan ha mer eller mindre gjærsmak, alt etter hvor mye gjær man får med seg og hvilken gjærtype det er snakk om. At et øl er uklart kan også virke forstyrrende fordi vi "drikker med øynene", uten at det nødvendigvis påvirker smaken særlig.

Vil ikke spore av tråden helt her, men jeg har et lite spørsmål til dette.

For å redusere oppsug av bunnfall kan det vel hjelpe å lage en flottør med slange fra nederst på stigrøret slik at ølet som tappes kommer fra den øverste væskestanden i fatet? Har også hørt at noen kutter litt av stigrøret for å få bedre klaring til bunnfallet, men det er jo litt synd å miste den siste 0.5-1.0 literen i fatet, og i tillegg sage i stigrøret. Noen her som har gjort noen av delene og har fått bedre resultater av det?

Edit: eller bare droppe det lange stigrøret og koble slange med flottør rett på et kort av samme type som brukes for CO2 inn.

Jeg har lagt ved et bilde av idéen
 

Vedlegg

  • Flottoor.png
    40,4 KB · Sett: 338
Hei.

Vi har tenkt på det samme. Mener det var en eller annen her inne på forumet som linket til en nettbutikk i england som selger slike sett med flottør for fat. Ikke så veldig lenge siden jeg så det.
 
Flottør burde sikkert fungere. Vet det brukes en del i England. Men je fremholder fortsatt at bruk av isinglass (klaringsmiddel) ofte fungerer svært bra. Det kan fort bli lit riks med vaskingen av flottøren.
 
Tilbake
Topp