Finn Berger
Moderator
Dro med en Fuller's ESB hjem fra polet i romjula. Den har ikke vært noen stor favoritt før, men den er liksom et av de ølene du skal ha noenlunde present som referanse. Og denne gangen gikk den hjem. Kraftig, men rund bitterhet, og masse nydelige fruktighet (marmelade, mmmmm). Heldigvis hadde jeg fått med meg en pose av Imperials versjon av originalgjæren - Imperial A09 Pub - på den samme utflukta, og deretter modna tanken om å gjøre et kloneforsøk. Jeg veit jo godt at det er umulig å komme veldig nær den rike smaken/aromaen i ølene til Fuller's, men det er vrient å la være å prøve.
Oppskrifta er ingen hemmelighet. Den gamle bryggermesteren Keeling har formidla den i god detalj slik den var for noen år sida (2010?), men den er endra noe etter at Keeling gikk av, ser det ut til. Etter litt googling fant jeg en god gjengivelse av den nye i dette innlegget i en tråd på Homebrewtalk-forumet. Keelings original gjengis i dette innlegget, som siterer fra en gammel BYO-artikkel som ikke ligger ute lenger (tror jeg). Jeg går nok for den nye, siden det ølet vi får nå, og som jeg likte, er brygga etter den. Men forskjellen er nok ikke stor.
OG 1.057, FG ?, 35 IBU, meske en time og litt til på 67. 150 ppm sulfat, 70 ppm klorid, 25 ppm magnesium. Gjære på 17 =>21.
Oppskrifta blir da sånn for meg:
92,6 % Maris Otter
7,2 % Simpson's T50 (130 EBC)
0,2% sjokomalt
Target @60 til 28 IBU
45% Challenger, 45% Northern Brewer, 10% EKG @3 til 7 IBU
Target (1g/l????) dryhop
(Jeg har noen kilo Chevallier liggende, så jeg tenker å erstatte noe av MO'en med den. SIden den gir dårligere utbytte, må jeg øke mengden noe i forhold til hva jeg ville brukt av MO.)
Noen som har erfaring med brygging av ESB og kan kommentere denne oppskrifta? Eller med brygging av London Pride, siden den er brygget på samme oppskrifta. Fuller's brygger jo fremdeles party gyle, og får fire ulike øl fra ulike blandinger av første og andre tapping av den samme mesken. (Den sterkeste er Golden Pride, og så har de Chiswick Bitter som er en ordinary bitter.)
Nå står forøvrig gjæren og snurrer på rører'n. Jeg smakte på gjæren, og den smakte jammenmeg marmelade.
Oppskrifta er ingen hemmelighet. Den gamle bryggermesteren Keeling har formidla den i god detalj slik den var for noen år sida (2010?), men den er endra noe etter at Keeling gikk av, ser det ut til. Etter litt googling fant jeg en god gjengivelse av den nye i dette innlegget i en tråd på Homebrewtalk-forumet. Keelings original gjengis i dette innlegget, som siterer fra en gammel BYO-artikkel som ikke ligger ute lenger (tror jeg). Jeg går nok for den nye, siden det ølet vi får nå, og som jeg likte, er brygga etter den. Men forskjellen er nok ikke stor.
OG 1.057, FG ?, 35 IBU, meske en time og litt til på 67. 150 ppm sulfat, 70 ppm klorid, 25 ppm magnesium. Gjære på 17 =>21.
Oppskrifta blir da sånn for meg:
92,6 % Maris Otter
7,2 % Simpson's T50 (130 EBC)
0,2% sjokomalt
Target @60 til 28 IBU
45% Challenger, 45% Northern Brewer, 10% EKG @3 til 7 IBU
Target (1g/l????) dryhop
(Jeg har noen kilo Chevallier liggende, så jeg tenker å erstatte noe av MO'en med den. SIden den gir dårligere utbytte, må jeg øke mengden noe i forhold til hva jeg ville brukt av MO.)
Noen som har erfaring med brygging av ESB og kan kommentere denne oppskrifta? Eller med brygging av London Pride, siden den er brygget på samme oppskrifta. Fuller's brygger jo fremdeles party gyle, og får fire ulike øl fra ulike blandinger av første og andre tapping av den samme mesken. (Den sterkeste er Golden Pride, og så har de Chiswick Bitter som er en ordinary bitter.)
Nå står forøvrig gjæren og snurrer på rører'n. Jeg smakte på gjæren, og den smakte jammenmeg marmelade.
Sist redigert: