Gjær er vanskelig
- Trådstarter Tobydude
- Startdato
Gahr
Norbrygg-medlem
Hvilken øltype du ønsker å lage bestemmer gjærvalget. Lagertyper inkluderer f.eks. pils og diverse derivater derav, helles, dunkles (bayer), alle typer bokkøl bokkøl, vienna, märzen, oktoberfest, norsk juleøl, dortmunder (export), schwarzbier, mørk tsjekkisk lager og en rekke baltiske portere.
Tobydude skrev:
Det er typen øl du ønsker å lage som avgjør gjærvalget. Gjæren setter mye preg og smak på ølet slik at det er viktig å bruke en gjær som passer med det ønskede resultat.
Det stemmer som du sier at undergjær brukes i pils og overgjær i ale, men det finnes mange varianter av både overgjær og undergjær.
En annen viktig forskjell er gjæringstemperaturer på de forskjellige gjær. Undergjær skal i hovedsak gjæres mellom 8-14 grader i 3-4 uker mens overgjær i hovedsak mellom 15-22 grader i 2 uker. Dette gjør det litt problematisk å bruke undergjær på sommeren hvis en ikke har en kald kjeller eller kjølerom/gjæringsskap.
Men likevel er det ganske enkelt med gjær. Først bestemmer du deg for hvilket type øl du skal lage. Deretter finner/komponerer du en oppskrift med malt/humle og finner et gjær som passer til dette. Hvis du ser på nettbutikker vil du finne ganske bra beskrivelse av de forskjellige gjærtyper. Sjekk siden til Petit Agentur for eksempel.
Jeg selv brygger stort sett med noen få gjærtyper.
Jeg bruker Wyeast 1056 til APA som jeg brygger en god del av.
Jeg bruker Wyeast 1084 til Irsk ale som jeg brygger mere og mere av.
Jeg bruker Wyeast 3333 eller 3638 til hveteøl
Jeg bruker Wyeast 2278, 2042 eller 2001 til Lager/juleøl.
Jeg varierer litt innenfor de forskjellige oppskriftene og vil nok bruke forskjellige gjærtyper etterhvert, men hovedsaken er at en finner en type gjær som passer til den type øl du vil lage.
Hvis du setter sammen en oppskrift til en tradisjonell pils og gjærer denne med en gjær til hveteøl vil du få et øl med ganske mye hveteølpreg. Det blir kanskje godt, men blir ikke pils.
gustavf
Administrator
biri skrev:
Kanskje vi heller burde kalle dem baltiske schwarzbier
Det klassiske eksempelet på baltisk porter, Carnegie porter, ble gjæret med alegjær fram til 1993, da brygginga ble flyttet fra Sundsvall til Bromma. Før det var det enten lagergjær eller ei blanding av lager- og alegjær. Det er sannsynligvis her forståelsen av baltisk porter som et lagerøl kommer fra, selv om man innen stilen også finner eksempler brygget på alegjær.Det er nok flere eksempler på øl som selges som "ale" er brygget som en lager, bl.a. fordi det for store bryggerier finnes mer kunnskap og erfaring i håndtering av lagergjær. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde et par eksempler, men finner dem ikke igjen i farta.
Forskjellen på en nøytral ale og en lager er heller ikke så stor som man av og til får inntrykk av. Det kan være ekstremt vanskelig å skille lager fra ale i ei blindsmaking.
Masse bra tips/svar. Har bestillt boka "Moderne hjemmebrygging" på http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=123596 , den skal nå leses.
Har ikke brygga noe enda men har blitt facinert over hvor utbredt hjemmebrygging er i Norge.
Tror ikke folk flest er klar over at det er så populært som det er. Jeg ble hvert fall overrasket.
Så nå skal også prøve meg etter hvert.
Motiv?
Jo, man leser mange plasser på de nettstedene jeg har vært, at hjemmebrygga øl er bedre enn mye av butikkølet.
Man vil bli overrasket over hvor godt det er.
Gahr
Norbrygg-medlem
biri skrev:
Feil og feil... Har i alle fall vært borte i flere polske og estiske portere som er brygget med lagergjær. Poenget er vel at de (som med Carnegie, som Gustav nevner) tidligere ble brygget med ale-gjær. Etterhvert som den tekniske utviklingen gikk sin gang i bryggeriene, ble ale-gjæren byttet ut. Ølene beholdt navnene sine, man var teknisk sett ikke lenger ales. Jeg mener likevel det fortsatt er rett å kalle dem portere, siden de kommer fra porter-tradisjonen (og siden det er det ølene faktisk kalles...). Schwarzbier er vel forsåvidt også en slags "germanisering" av den engelske porteren, som også var populær i Tyskland i sin tid.
Tobydude skrev:
I en pils eller lager brukes hovedsaklig Pilsnermalt. Deretter brukes noe spesialmalt for å få ønsket farge/smak. En kjøpepilsvariant består kun av pilsmalt, mens f.eks juleøl bruker pilsmalt som basis men med tillegg av diverse spesialmalter som gir smak og farge. I tillegg blir juleølet mesket på høyere temperatur for å få mere smak/fylde og restsødme.
I en APA (American pale ale brukes hovedsaklig Pale malt pluss noe spesialmalt etter eget ønske. Men spennvidden på en ale er stor så det blir litt som å sammenligne Coca Cola mot Eventyrbrus...
Jeg forstår at du er i startgropen til å begynne, og da ville jeg ikke begynt med pils/lager med undergjær. Litt avhengig hva du liker av øl ville jeg begynt med en Hveteøl eller en ikke alt for bitter APA. Du finner dusinvis av oppskrifter her på forumet i medlemsseksjonen. Bare se på tidligere NM vinnere og plukk en oppskrift derfra som du synes høres spennende ut. Kanskje du kjenner noen som brygger og kan få smake litt av deres produkter og kanskje er heldig nok til å få være med på en bryggedag?
Similar threads
