HJELP - Hadde sukker rett på gjæringskaret - Vil gjerne ha tips til videre prosess asap

Har en IPA på gang og klarte å helle sukkeret (bruker 5 gram per liter øl) direkte oppi gjæringskaret (!) Enda det sto et mål med 2dl kokt vann der.. så vannet havnet også i all frustrasjon oppi karet i etterkant..

Hva er egentlig forskjellen på at man kjører sukker og ikke lake oppi karet, og hva burde jeg gjøre nå?
Kan jeg late som ingenting å bare kjøre flasking prosess herfra, eller kjøre ny sukker-runde og denne gang i lake?
Er det alfa omega å stikke om i nytt kar?

(ps: jeg rørte rundt ganske godt etter sukringen, prøde å ikke rote rundt på bunnen...)
 
Har en IPA på gang og klarte å helle sukkeret (bruker 5 gram per liter øl) direkte oppi gjæringskaret (!) Enda det sto et mål med 2dl kokt vann der.. så vannet havnet også i all frustrasjon oppi karet i etterkant..

Hva er egentlig forskjellen på at man kjører sukker og ikke lake oppi karet, og hva burde jeg gjøre nå?
Kan jeg late som ingenting å bare kjøre flasking prosess herfra, eller kjøre ny sukker-runde og denne gang i lake?
Er det alfa omega å stikke om i nytt kar?

(ps: jeg rørte rundt ganske godt etter sukringen, prøde å ikke rote rundt på bunnen...)
Tror jeg hadde latt det gjære ut i karet. Forhåpentligvis tar gjæren seg av oksygen som du har rørt inn.

Så bruker du sukkerbiter når du flasker om et par dager. Dansukker og Eldorado veier 2g pr bit.

1 bit i 0.33 flasker og 1,5 i 0,5 flasker. Jeg bare brekker bitene med hendene. Det er ikke så nøye om det blir litt forskjell.
 
Eneste grunn til å bruke lake er at sukkeret da er ferdig oppløst så du slipper massiv røring for å løse det opp i omstikkingskarret. Røring gir oksygen i vørten.

La det gjøre ut og prøv på nytt om noen dager. Om du bruker lake eller sukkerbiter spiller liten rolle. Begge metoder har fordeler og ulemper. Bruker du sukkerbiter eller drops må du ha god rutine for å putte en, og bare en, i hver flaske.
 
Sukker er i seg selv antiseptisk og finkorna sukker kan brukes rett i gjæringskaret. Det løser seg opp av seg selv, og gjæren håndterer det som annen "mat" for seg. Hvis du har tørrhumla denne IPAen og du røra rundt så kan det nok hende det er lurt å la bøtta stå litt før bunnfelling så du ikke får alt for mye humlepartikler med over i flaskene. Så er det god praksis det @Kold Brygg nevner. Flask rett fra bøtta med kran om du kan, med tappestav. Sukkerbit i flaska. Det er det beste for naturlig karbonering og minst mulig innblanding av luft. Husk når ølet er ferdig karbonert at flaskene må være i likevekt (temperatur, gass) og ha stått i ro før du åpner, ellers vil du kanskje møte problemer med at det skummer over i flaska.
 
Eneste grunn til å bruke lake er at sukkeret da er ferdig oppløst så du slipper massiv røring for å løse det opp i omstikkingskarret. Røring gir oksygen i vørten.

La det gjøre ut og prøv på nytt om noen dager. Om du bruker lake eller sukkerbiter spiller liten rolle. Begge metoder har fordeler og ulemper. Bruker du sukkerbiter eller drops må du ha god rutine for å putte en, og bare en, i hver flaske.
Hva er problemet med oksygen i vørteren egentlig, hvilke konsekvenser gir det? (man får vel også oksygen når man rører inn tørr humle men man sukrer jo ikke på nytt igjen av den grunn?) Hvor mange dager anbefaler du å vente for å prøve på nytt (hører ingen plopp plopp lydd fra gjær kranen, kan der være for temperaturen i gangen har vært i underkant av 20C i dag?
Flask rett fra bøtta med kran om du kan, med tappestav. Sukkerbit i flaska. Det er det beste for naturlig karbonering og minst mulig innblanding av luft. Husk når ølet er ferdig karbonert at flaskene må være i likevekt (temperatur, gass) og ha stått i ro før du åpner, ellers vil du kanskje møte problemer med at det skummer over i flaska.
Rett fra gjæringsbøtta, ingen omstikk? Hvorfor vil du begynne å styre med sukkerbiter i flaska fremfor å bare helle lake i bøtta?
 
Rett fra gjæringsbøtta, ingen omstikk? Hvorfor vil du begynne å styre med sukkerbiter i flaska fremfor å bare helle lake i bøtta?
Enkelt og greit fordi
  1. Da har du 100% lik mengde sukker i hver flaske og dermed lik karbonering.
  2. Du blander ikke inn luft ved miksing av sukkerlaken.
  3. Gjærer du med grei bakkeklaring så slipper du å løfte eller flytte på noen bøtter for omstikking.
  4. Mindre oppvask.
 
Hva er problemet med oksygen i vørteren egentlig, hvilke konsekvenser gir det? (man får vel også oksygen når man rører inn tørr humle men man sukrer jo ikke på nytt igjen av den grunn?)
Man skal IKKE røre inn tørrhumle! All innblanding av oksygen etter aktiv gjæring vil forringe ølet, oksydere det. Spesielt øl med mye humle i sene tilsetninger er utsatt og blir til brun suppe som smaker vått papp.
 
Hva er problemet med oksygen i vørteren egentlig, hvilke konsekvenser gir det? (man får vel også oksygen når man rører inn tørr humle men man sukrer jo ikke på nytt igjen av den grunn?) Hvor mange dager anbefaler du å vente for å prøve på nytt (hører ingen plopp plopp lydd fra gjær kranen, kan der være for temperaturen i gangen har vært i underkant av 20C i dag?

Rett fra gjæringsbøtta, ingen omstikk? Hvorfor vil du begynne å styre med sukkerbiter i flaska fremfor å bare helle lake i bøtta?
Når du starter gjæringen bør du tilføre oksygen. Gjæren trenger det for å vokse. Det får du ved å "plaske" inn luft ved overføring fra kokekjelen, risting av gjæringsbøtta eller tilføring av LITT ren oksygen fra oksygenflaske. Det er litt ulikt syn på behov og metode. En utfordring er å hindre soppsporer og bakterier å komme inn sammen med luften. Vørten er veldig attraktiv og sårbar for slikt på dette stadiet.

Når gjæringen er kommet igang vil du ikke ha mer oksygen. Det fører til oksygering av ølet. Du kan si at ølet blir veldig fort "gammelt" av det. Aroma forsvinner, det blir mørkere i farge og får en papp-smak. Særlig på lyse og aromatiske øl med mye humle-aroma, vil du fort merke forskjellen. Derfor vil du la ølet stå mest mulig stille og holde lokket på bøtta på. Ikke vær nyskjerrig mht. til å kikke nedi osv.

Under gjæringen danner det seg et CO2 lag oppå ølet. Det hindrer oksygering. Hver gang du letter på lokket, skifter du dette ut med ren luft. Særlig mot slutten av gjæringen er det sårbart siden det da blir produsert lite nye CO2.

Dersom du skal tørrhumle letter du så lite som mulig på lokket for å gjøre det.

Sukker rett i gjæringsbøtta har jeg aldri prøvd. Rent sukker bruker litt tid på å løse seg opp, så jeg er litt skeptisk, men dyktige bryggere mener det er gangbart så...

Hvis du lager sukkerlake, så tar du det i omstikkingskarret først og ølet etterpå. Eventuelt røre forsiktig uten å røre inn oksygen. Bare sikre jevn fordeling av sukkeret. Fordelen med denne metoden er at du kan variere karbonering en etter øltype og få jevn fordeling av sukkeret. Og du kan få klarere øl ved omstikking. Ulempen er oksidasjonsfaren.

Bruker du sukkerbiter eller drops og fyller flasken rett fra gjæringskaret, får du fordelen av mindre fare for oksygering, et sted mindre å få infeksjon fra og mindre oppvask. Ulempen er sukker og drops kan bli infisert bl.a. av fingrene dine, det er vanskeligere å justere karbonering en etter øltype (1,2 sukkerbiter er vanskelig å måle, mens 100 eller 120 g sukker til lake er lett). Hvis du er ukonsentrert kan du også lett surre med tilsetningene. Dvs. glemme en flaske eller komme til å putte drops i to ganger. Det er viktig med god og ensartet rutine for å unngå surr.

Hva du velger er opp til deg. Det er fordeler og ulemper med begge karbonering metodene.

Jeg slår et slag også for Finn-fylling. Dvs at du fyller flaskene nesten helt opp. Mer enn hva læreboka sier. Noen få millimeter luft på toppen er nok for at det tilførte sukkeret skal gjære ut og rommet fylles av mye CO2 som igjen hindrer oksygering.
 
Noen få kommentarer. :)

Særlig mot slutten av gjæringen er det sårbart siden det da blir produsert lite nye CO2.

Dersom du skal tørrhumle letter du så lite som mulig på lokket for å gjøre det.
Helst er det overgjærede øl man tørrhumler, og min "best practice" er å ta dette før gjærskummet har lagt seg. Gjærskummet beskytter vørteren godt mot lufta man tilfører ved å åpne lokket på bøtta, det skjer veldig fort at lufta byttes ut i headspace. En vanlig "feil" mener jeg er at all øl skal stå 14 dager til gjæring. Helt unødvendig, om man har frisk og god gjær så er det meste av overgjærede øl ferdig på 5-7 dager om ikke tidligere. Tørrhumle på dag 2-3 er da ofte midt i blinken.

Sukker rett i gjæringsbøtta har jeg aldri prøvd. Rent sukker bruker litt tid på å løse seg opp, så jeg er litt skeptisk, men dyktige bryggere mener det er gangbart så...
Har brukt denne metoden et par ganger hvis gjæringen stopper på kveik om man mister gulvvarme eller det blir væromslag og bøtta står på stua f.eks. En knivsodd med gjærnæring og et par hundre gram farin sparker sakene i gang igjen. Har ikke brukt denne metoden på "vanlig" gjær, ikke hatt behov for det heller. Men vi bokset en rest fra ei gjæringsbøtte som ble til overs når fatet var fullt, da tok vi ei halv teskje farin i hver boks og så fylte vi boksen med tappestav. Blei godt med kullsyre i den, for å si det forsiktig..
 
Hva er problemet med oksygen i vørteren egentlig, hvilke konsekvenser gir det? ....

Rett fra gjæringsbøtta, ingen omstikk? Hvorfor vil du begynne å styre med sukkerbiter i flaska fremfor å bare helle lake i bøtta?
Stengt tatt snakker du om oksygen i det gjærende ølet, siden det ikke kalles vørter lenger når vi har tilsatt gjær:).

Det stemmer ikke helt det @Børre Aursnes sier om at vi må unngå oksygen etter at gjæringa er i gang. "Åpen gjæring" er en praksis som tidligere var enerådende, og som fremdeles brukes av noen bryggerier, som f.eks. Kinn i Florø. Da tillater du kontakt med luft, og altså med oksygen. Så lenge gjæren er aktiv, vil du ikke få problemer med oksidering, fordi gjæren, som er en uhyre effektiv oksygenjeger, vil ta seg av oksygenet.

Det er vanlig å si at åpen gjæring gir økt esterproduksjon, men effekten er neppe dramatisk. Den kan være ønskelig eller ikke, alt etter hva slags øl du brygger, og hva du vil oppnå.

Oksygenet vil dessuten bli brukt av gjæren på samme måten som det oksygenet du tilsetter når du starter gjæringa, nemlig til å fornye beholdninga av steroler og lipider, som er nødvendige råstoffer for å vedlikeholde cellemembranen. Nok av disse stoffene er ei forutsetning for at gjæren skal kunne formere seg, og dermed for å ha nok gjær til å fullføre gjæringsprosessen ordentlig. Har du ikke mulighet til å tilføre gjæren nok oksygen ved oppstart, kan åpen gjæring absolutt være noe å vurdere. John Palmer nevner det - i boka som gjerne nevnes som hjemmebryggernes bibel, How to Brew - som et alternativ til andre måter å gi gjæren oksygen på.

Når den aktive fasen av gjæringa er over, bør lufttilgangen stenges. Kinn overfører på dette tidpunktet ølet til lukka tank. Det har for det første ingen hensikt å fortsette å gi gjæren tilgang til oksygen, og for det andre minsker gjærens kapasitet til å håndtere oksygenet.

Men sjøl om den aktive fasen av gjæringa er over, er det stadig store mengder aktiv gjær i ølet. GJæren utnytter, nå som det er slutt på sukkeret, andre karbonholdige stoffer i ølet som næring, og prøver å legge seg opp energireserver før den går i dvale. Dette er det som kalles modningsfasen i gjæringsprosessen. De stoffene den går løs på, er stort sett avfallsprodukter fra gjæringa, og blant dem er stoffer som gir usmak, og som vi vil bli kvitt. Så gjæren må få noen dager til å gjøre denne jobben.

Kommer det til litt oksygen i modningsfasen, burde det ikke være noe problem, sida gjæren stadig vil ta det opp. Vi bør likevel begrense kontakten med luft mest mulig, men det er ingen grunn til panikk om du skulle slippe inn litt ved tørrhumling. Gjæren har tid til å håndtere oksygenet, for ved værelsestemperatur forblir okygenet inert i flere dager, dvs. det reagerer ikke med andre stoffer.

Dette gjelder når du flasker, også. Så lenge du begrenser innblandinga av luft mest mulig, går det fint. Et knep er å fylle flaskene nesten helt opp. Grunnen til at det er lurt, er at det oksygenet som fanges i rommet mellom kork og øl vil bruke lang tid på å bli absorbert av ølet, og når det etter hvert skjer, er det ikke lenger aktiv gjær i flaska som kan håndtere det. Dermed får du etter hvert oksidering. Fyller du flaska nesten helt full, begrenser du den effekten kraftig.

Men NB! Skal du stole på at gjæren beskytter ølet mot oksidering under modningsfasen og tappinga, må du ha brukt nok frisk gjær, og den må ha fått nok oksygen og andre næringsstoffer. Hvis ikke vil den være sliten/død i sluttfasen - og vil ikke kunne hjelpe deg. Kombinasjonen av sliten gjær og uforsiktig omgang med oksygenkontakt er direkte katastrofal, og er ansvarlig for mye dårlig hjemmbrygg.

Jeg har ingen synspunkter på lake vs sukkerbiter. Jeg har alltid tappa over i nytt kar for å blande øl og sukkerlake, og så flaska fra blandingskaret, og det har gått fint. Fordelen er at jeg har god kontroll på bunnfallet. Men sukkerbiter er sikkert like bra - og kanskje enklere.
 
Sist redigert:
Jeg tror det er en liten missforståelse om at sukker er antiseptisk. Det er det jo ikke per definisjon, men det er tørt og sterilit nok til at lite og intet gror der
Sukker er vel konserverende ved og binde opp vannmolekyler, slik salt også er
 
Sukker er vel konserverende ved og binde opp vannmolekyler, slik salt også er
Ja, men det skal veldig mye sukker til i ei matvare for at det skal ha den effekten. Jeg googla kjapt og fant at du trenger minst 700 gr per kilo. Er det mindre, har du i stedet et glimrende vekstmedium for bakterier:). Men mugg tåler mer.

Men det sukkeret vi har i sukkerskåla er jo en matvare med 100% sukker, så i det kan ikke bakterier være aktive eller formere seg. Men det betyr ikke at de ikke kan være der; sukkeret dreper dem ikke, heller - trur jeg, da:).

Så vidt jeg forstår, tar ikke sukker direkte livet av mikroorganismer, det trekker bare vann ut av cellene gjennom osmose, og inaktiverer dem. Neppe noen måte å lage tørrgjær på, dog:).

Dette har jeg sjølsagt null peiling på, men kunnskapen er jo der ute:
 
Bruker du sukkerbiter eller drops og fyller flasken rett fra gjæringskaret, får du fordelen av mindre fare for oksygering, et sted mindre å få infeksjon fra og mindre oppvask. Ulempen er sukker og drops kan bli infisert bl.a. av fingrene dine, det er vanskeligere å justere karbonering en etter øltype (1,2 sukkerbiter er vanskelig å måle, mens 100 eller 120 g sukker til lake er lett). Hvis du er ukonsentrert kan du også lett surre med tilsetningene. Dvs. glemme en flaske eller komme til å putte drops i to ganger. Det er viktig med god og ensartet rutine for å unngå surr.

Hva du velger er opp til deg. Det er fordeler og ulemper med begge karbonering metodene.

Jeg slår et slag også for Finn-fylling. Dvs at du fyller flaskene nesten helt opp. Mer enn hva læreboka sier. Noen få millimeter luft på toppen er nok for at det tilførte sukkeret skal gjære ut og rommet fylles av mye CO2 som igjen hindrer oksygering.
Første gang jeg brygget brukte jeg lake men testet farin rett fra måleskje på 1 flaske (brukte også mindre sukker enn anbefalt bare for å teste hvor "lite" man egentlig kan ha per flaske). Det funket bra. Hvorfor snakker alle om deling av sukkerbiter og drops, når man bare kan bruke en (ren) måleskje og vanlig rørsukker?

Har du forresten sukkeret i på toppen, etter du har fyllt nesten helt opp da? Hvor mye (lite) rom har du da på toppen opp til korken?
 
Første gang jeg brygget brukte jeg lake men testet farin rett fra måleskje på 1 flaske (brukte også mindre sukker enn anbefalt bare for å teste hvor "lite" man egentlig kan ha per flaske). Det funket bra. Hvorfor snakker alle om deling av sukkerbiter og drops, når man bare kan bruke en (ren) måleskje og vanlig rørsukker?

Har du forresten sukkeret i på toppen, etter du har fyllt nesten helt opp da? Hvor mye (lite) rom har du da på toppen opp til korken?
1. Det er vel bare det at de som praktiserer denne måten emd sukker rett i flaska vanligvis bruker sukkerbit (tror jeg) eller kjøpe-drops.

2. Selvsagt mulig å måle opp sukker med ⅒ gram nøyaktighet med en god nok vekt. Det er vel bare litt tidkrevende ?

3. Jeg tror best practice er å ha sukker i først for så å fylle opp til et par millimeter under korken. For resultatet er det nok uten betydning, men det gir nok minst søl.

4. Selv har jeg stort sett gått over til tvangskarbonering.
 
Første gang jeg brygget brukte jeg lake men testet farin rett fra måleskje på 1 flaske (brukte også mindre sukker enn anbefalt bare for å teste hvor "lite" man egentlig kan ha per flaske). Det funket bra. Hvorfor snakker alle om deling av sukkerbiter og drops, når man bare kan bruke en (ren) måleskje og vanlig rørsukker?

Har du forresten sukkeret i på toppen, etter du har fyllt nesten helt opp da? Hvor mye (lite) rom har du da på toppen opp til korken?
Måleskje funker helt fint. Du trenger ikke desimalnøyaktighet på dette. Og ha i sukkeret først, før du tapper. Det er sikkert lurt å bruke ei lita trakt.
 
Smakte på bryggen i går, den var flat og bitter og hadde da stått i underkant av 2 uker. Betyr det at gjæringsprosessen på flaske ikke har kommet i gang? Har opplevd lignende en gang tidligere, mener at jeg da bare ristet på alle flaskene og lot det stå et par uker til. Er det løsningen, å bare riste hardt? Eller skal man bare vende flaskene litt?
 
Smakte på bryggen i går, den var flat og bitter og hadde da stått i underkant av 2 uker. Betyr det at gjæringsprosessen på flaske ikke har kommet i gang? Har opplevd lignende en gang tidligere, mener at jeg da bare ristet på alle flaskene og lot det stå et par uker til. Er det løsningen, å bare riste hardt? Eller skal man bare vende flaskene litt?
Har flaskene stått i romtemperatur eller kaldt? Med sukker på flaska så skal ølet karboneres. Bittert, høres ut som en IPA det ja.
 
Tilbake
Topp