cjohansen
Norbrygg-medlem
Hei sveis! Jeg har såvidt prøvd meg på noen brygg etter et par års pause. Jeg har (sammenlignet med mange andre her inne) nokså lav interesse og ferdigheter innen utstyr, snekring og den mekaniske delen av hobbyen, og har en dertil manuell og enkel prosess. Jeg har tenkt litt på hvor jeg har størst rom for forbedring, og det tror jeg er i eksponering for oksygen etter gjæring. Jeg noterer meg at mange ser ut til å drive oksygenfri overførsel av øl osv, og kjenner på at jeg og min tilforlatelige tilnærming til ølbrygging henger litt etter. Så da tenkte jeg at jeg kan spørre forumets ærede eksperter om hjelp.
Jeg tenkte å tegne og forklare hvordan prosessen min fra gjæring til flaske ser ut, og håper å få noen tips til hvordan jeg kan forbedre den til å minimere eksponering for oksygen og påfølgende oksidering av ølet.
Jeg gjærer som regel i 30l plastbøtter i et kjøleskap med en gammel STC-1000. Det ser sånn ut (temperaturproben ligger under karet, og så setter jeg STC-en 1C under ønsket temperatur):
Jeg har pleid å kjøre kaldkræsjing, men er samtidig engstelig for all oksygenen som da suges inn via gjærlåsen. For noen år siden kjøpte jeg en sånn trekkspill-vannflaske på Biltema. Tanken var å la gjæringen fylle den med CO2 som så kunne suges tilbake under kaldkræsj. Men jeg ble aldri klok på hvordan jeg skulle få den kobla på, eller hvordan jeg timer det for å unngå at den eksploderer. Ikke er det plass til den inne i kjøleskapet heller. Så den er enn så lenge ubrukt.
How?
Tidligere brukte jeg også gelatin for å klarne ølet, men da må jeg ta av lokket og hive blandinga oppi. Mer oksygen. Det tør jeg ikke mer. Forslag til hvordan jeg kan få til det uten å få masse oksygen på kjøpet?
Så var det flasking. Etter en serie infeksjoner for mange år siden kutta jeg all risikabel håndtering av ølet og har dermed slutta å stikke om til et annet kar. I stedet løfter jeg bare gjæringskaret opp på et bord og tapper rett fra det. Jeg tilsetter kokt sukkerlake rett i flaskene med en stor sprøyte. Dette fungerer greit for meg, men igjen trekkes det oksygen inn i karet mens ølet flyter ut i flaskene. Hadde jeg vært smart hadde jeg drukket de siste flaskene først, men det kom jeg ikke på før nå... Igjen ønsker jeg tips til forbedring.
Til sist er det oksygenet i flaskene. Jeg bruker en litt vinglete plastpinne til å fylle:
Setter jeg den i bunnen av flaska så blir det ganske mye oksygen på toppen når jeg trekker den ut igjen. Jeg har fylt litt mer ved å dytte pinnen på skrå inntil halsen, men det har flere ganger resultert i at det ytterste leddet detter av og jeg får øl mange flere steder enn oppi flaska. Det må da finnes en bedre måte? Her er fyllingsgraden jeg gikk for sist:
Jeg sikkert kunne fylt enda mer.
Så, kjære medbryggere, har dere noen tips til forbedringer av denne delen av prosessen min? Jeg er helt åpen for å skaffe meg noe nytt utstyr, så lenge det ikke krever så mye ferdigheter fra min side å sette det sammen.
Jeg tenkte å tegne og forklare hvordan prosessen min fra gjæring til flaske ser ut, og håper å få noen tips til hvordan jeg kan forbedre den til å minimere eksponering for oksygen og påfølgende oksidering av ølet.
Jeg gjærer som regel i 30l plastbøtter i et kjøleskap med en gammel STC-1000. Det ser sånn ut (temperaturproben ligger under karet, og så setter jeg STC-en 1C under ønsket temperatur):
Jeg har pleid å kjøre kaldkræsjing, men er samtidig engstelig for all oksygenen som da suges inn via gjærlåsen. For noen år siden kjøpte jeg en sånn trekkspill-vannflaske på Biltema. Tanken var å la gjæringen fylle den med CO2 som så kunne suges tilbake under kaldkræsj. Men jeg ble aldri klok på hvordan jeg skulle få den kobla på, eller hvordan jeg timer det for å unngå at den eksploderer. Ikke er det plass til den inne i kjøleskapet heller. Så den er enn så lenge ubrukt.
How?
Tidligere brukte jeg også gelatin for å klarne ølet, men da må jeg ta av lokket og hive blandinga oppi. Mer oksygen. Det tør jeg ikke mer. Forslag til hvordan jeg kan få til det uten å få masse oksygen på kjøpet?
Så var det flasking. Etter en serie infeksjoner for mange år siden kutta jeg all risikabel håndtering av ølet og har dermed slutta å stikke om til et annet kar. I stedet løfter jeg bare gjæringskaret opp på et bord og tapper rett fra det. Jeg tilsetter kokt sukkerlake rett i flaskene med en stor sprøyte. Dette fungerer greit for meg, men igjen trekkes det oksygen inn i karet mens ølet flyter ut i flaskene. Hadde jeg vært smart hadde jeg drukket de siste flaskene først, men det kom jeg ikke på før nå... Igjen ønsker jeg tips til forbedring.
Til sist er det oksygenet i flaskene. Jeg bruker en litt vinglete plastpinne til å fylle:
Setter jeg den i bunnen av flaska så blir det ganske mye oksygen på toppen når jeg trekker den ut igjen. Jeg har fylt litt mer ved å dytte pinnen på skrå inntil halsen, men det har flere ganger resultert i at det ytterste leddet detter av og jeg får øl mange flere steder enn oppi flaska. Det må da finnes en bedre måte? Her er fyllingsgraden jeg gikk for sist:
Jeg sikkert kunne fylt enda mer.
Så, kjære medbryggere, har dere noen tips til forbedringer av denne delen av prosessen min? Jeg er helt åpen for å skaffe meg noe nytt utstyr, så lenge det ikke krever så mye ferdigheter fra min side å sette det sammen.
