Har satt en pouch Baltic Porter ekstraktbrygg fra Mangrove Jacks. Oppskriften sier ca 5,8% ABV før flasking, basert på 1.4 kg ekstra dekstrose, FG på 1.018 og 18 liter til gjæring.
Jeg gjorde da et lite grep for å få opp alkoholprosenten «noe».
Tilsatte 2 kg beer enhancer fra Europris (50/50 spraymalt og druesukker) i stedet for 1,4 kg, og reduserte vørtermengden med 1 liter, til 17. Det var alt, anser det som er mindre inngrep....
OG-målingen ga første sjokk: 1.084. Helt sikker på avlesningen. Måleutstyret er riktig, og jeg rørte godt i vørteren først, så den var greit blandet. Alle målinger selvsagt på 20 grader.
Rehydrerte gjæren (California Lager M54), pitchet på 23 grader og spannet har siden stått stødig på 21-22 grader. Den kom ganske raskt i gang, men ga ingen typisk stormgjæring, var ivrig de første 3 dagene, deretter roet den seg ned og fortsatte ganske jevnt og fint.
Tok SG på dag 11, da var den helt nede i 1.014, med fortsatt aktivitet i gjærlåsen.
Tørrhumlet dag 13, og målte igjen på dag 16, 17 og 18, på dag 16 var det dødt i gjærlåsen. Fikk stabil FG på 1.011 over tre dager. Smakte og luktet, overhode ingen usmaker eller mistenkelige lukter, snarere tvert imot, virker fyldig, tørr og fin. Flasket på vanlig måte med vanlig dose karboneringsdrops på dag 18.
Ved å redusere vannmengden med skarve 1 liter, og tilsette skarve 0.6 mer malt/sukker, har jeg altså fått den opp fra 5,8% til 9,6%, med en helt vill utgjæring. Meget påfallende, vil jeg si, og ganske "red flag" når utgjæring på ekstraktbrygg heller er kjent for å bli dårlig, enn god.
Så hva kan jeg forvente framover her? Hvorfor ble OG så høy, og utgjæringen tilsvarende høy? M54 er kjent for å peake på ca 71%, har jeg lest, ikke 86%, liksom. Har hørt om diastaticus og lurer på om det kommer noen forferdelige overraskelser om et par måneder, når første flaska skal drikkes....
Jeg gjorde da et lite grep for å få opp alkoholprosenten «noe».
Tilsatte 2 kg beer enhancer fra Europris (50/50 spraymalt og druesukker) i stedet for 1,4 kg, og reduserte vørtermengden med 1 liter, til 17. Det var alt, anser det som er mindre inngrep....
OG-målingen ga første sjokk: 1.084. Helt sikker på avlesningen. Måleutstyret er riktig, og jeg rørte godt i vørteren først, så den var greit blandet. Alle målinger selvsagt på 20 grader.
Rehydrerte gjæren (California Lager M54), pitchet på 23 grader og spannet har siden stått stødig på 21-22 grader. Den kom ganske raskt i gang, men ga ingen typisk stormgjæring, var ivrig de første 3 dagene, deretter roet den seg ned og fortsatte ganske jevnt og fint.
Tok SG på dag 11, da var den helt nede i 1.014, med fortsatt aktivitet i gjærlåsen.
Tørrhumlet dag 13, og målte igjen på dag 16, 17 og 18, på dag 16 var det dødt i gjærlåsen. Fikk stabil FG på 1.011 over tre dager. Smakte og luktet, overhode ingen usmaker eller mistenkelige lukter, snarere tvert imot, virker fyldig, tørr og fin. Flasket på vanlig måte med vanlig dose karboneringsdrops på dag 18.
Ved å redusere vannmengden med skarve 1 liter, og tilsette skarve 0.6 mer malt/sukker, har jeg altså fått den opp fra 5,8% til 9,6%, med en helt vill utgjæring. Meget påfallende, vil jeg si, og ganske "red flag" når utgjæring på ekstraktbrygg heller er kjent for å bli dårlig, enn god.
Så hva kan jeg forvente framover her? Hvorfor ble OG så høy, og utgjæringen tilsvarende høy? M54 er kjent for å peake på ca 71%, har jeg lest, ikke 86%, liksom. Har hørt om diastaticus og lurer på om det kommer noen forferdelige overraskelser om et par måneder, når første flaska skal drikkes....
