Det du beskriver opplevde jeg også med godt tørrhumlede Ipaer tidligere. Med følgende enkle tiltak har holdbarheten på godsmakene mye bedre ( 2-3 mnd før de begynner å bli tammere i smaken):
1. Tørrhumler via denne montert i lokket. Trenger da ikke å ta av lokket. Overfører tørrhumle fra en plastik pose som flushes med CO2. Dvs minimalt med luft tilføres ifm tørrhumlingen.
2. Tilbakeføring av Co2 ifm CC, med brukav denne. Det er ikke mulig å forhindre at luft trekkes inn i bøtta ved bare å plugge hullet til gjærlåsen. Dersom den var 100% tett ville bøtta implodere.
3. Cornelius fatet tømmes for luft med å først fylle det med en svak starsan løsning og så brukeCO2 for å trykke ut starsan løsningen (som gjenbrukes) som beskrevet tidligere.
4. Lukket overføring fra bøtte til corneliusfat.
Har seneret gjæret på en Fermentasaurus under trykk, men synes ikke øllet får merkbart bedre holdbarhet. Dessuten er det mye flere deler og knask å vaske og holde styr på.
ang #2. Hvis du korker igjen idet, eller litt etter at du tørrhumler så vil mye co2 bli frigjort fra ølet, evt skru opp temperaturen for å frigi co2, da har du en "buffer" å gå på som forhindrer at bøtta "imploderer" eller at lokket går av som følge av at volumet på ølet blir mindre.