humlesmak og aroma på avveie..

Hei.
Har et vedvarende problem med lyse humlesterke øltyper. De siste 5-6 bryggene av pale ale/IPA så skjer det samme; De smaker supert første 1-3 dager, for så plutselig å forandre smaks og aroma-karakter.
Smaken kan beskrives som mer syrlig, men med noe fruktighet. Litt «gjærete» smak kanskje, og aroma helt fraværende. Øllet er fint drikkbart, men ikke slik det skal være eller var de første 1-3 dagene.
Brygger med speidel. Vannjusterer. Og bruker corneliusfat med CO2, til tappekraner (perlic) Rengjøring og desinfisering er jeg svært nøye med. Rengjør med stoutrens og desinfiserer med starsan alt av gjæringskar, fat, stigerør, slanger, tappekraner etc.
Rengjør ikke C02 slanger fra CO2 tank til corneliusfat, men kan ikke se noe tilbakeslag i slangene av øl heller.
CO2 tank er ganske stor og «samme» CO2 er blitt brukt i ca 2,5 år, men gammel CO2 skulle vel ikke ha så mye å si?? Særlig med tanke på at maltrike ølsorter blir slik som de skal.
Ved tapping på fat så purger jeg bare CO2 inn på fatet, og bunnfyller via slange. Purger så ved oppfylt fat, og slipper ut O2 5-6 ganger. Kan det være at øllet blir lett oksidert hver gang ved denne prosessen??
Noen som ellers har noen forklaringer på dette problemet, mottas det med stor takk
 
Skulle ikkje bli oksidert på 3 dager med den metoden.
Meiner du at det smakar godt dei 3 første dagane rett etter tapping? Eller dei første dagane etter karbonering?
 
Hei,
Smaker veldig godt rett etter karbonering (1-3 dager) Karbonerer med 1 bars trykk i en uke, for så å tilkoble UT slange til Perlic tappekran som er rengjort og desinfisert..
 
Tror du har et oksyderingsproblem. Hadde samme problemet inntil jeg gjorde noen endringer.

Hvis du leser denne tråden så kan du få noen tips:

https://www.homebrewtalk.com/forum/threads/pressurized-closed-loop-corny-keg-fermenting.600563/

Jeg har begynt å gjære i corneliusfatene med en spundingventil og et flytende stigerør (se Clear Beer Draught System på nett). Tørrhumler under aktiv gjæring for at gjæra som er aktiv kan spise opp det av oksygen som kommer inn da jeg åpner lokket.
Sånn "purging" med CO2 har begrenset effekt på å fjerne oksygen. Hvis du fyller fatet helt opp med vann etter å ha desinfisert det, for så å presse det ut med CO2, så har du stort sett ingenting oksygen i fatet. Greit å kappe røret du har i gass-ut-åpningen på Corneliusfatet også.
 
Tror du har et oksyderingsproblem. Hadde samme problemet inntil jeg gjorde noen endringer.

Hvis du leser denne tråden så kan du få noen tips:

https://www.homebrewtalk.com/forum/threads/pressurized-closed-loop-corny-keg-fermenting.600563/

Jeg har begynt å gjære i corneliusfatene med en spundingventil og et flytende stigerør (se Clear Beer Draught System på nett). Tørrhumler under aktiv gjæring for at gjæra som er aktiv kan spise opp det av oksygen som kommer inn da jeg åpner lokket.
Sånn "purging" med CO2 har begrenset effekt på å fjerne oksygen. Hvis du fyller fatet helt opp med vann etter å ha desinfisert det, for så å presse det ut med CO2, så har du stort sett ingenting oksygen i fatet. Greit å kappe røret du har i gass-ut-åpningen på Corneliusfatet også.


Hei.
Og takk for svar.
Ja det er vel oksidering jeg også heller mot, selv om usmakene (våt papp) det oftest refereres til ikke stemmer helt.

Ble litt nyskjærrig på den løsningen din med gjæring direkte i fat. I den forbindelse har jeg noen spørsmål, du kanskje har mulighet å svare på:)

1. Det vil vel nødvendigvis bli en del bunnfall/gjærkake i fatet. Filtrerer du vørter før overføring til fat/gjæring??
Ca. hvor mye går bort i gjærkake/bunnfall for en IPA?

2. Tørrhumler du med blomster eller pellets? Uten noen pose da, bare rett oppi?

3. Denne spundingventilen, hvilken funksjon har den egentlig?? Å slippe ut CO2 på konstant trykk? Kunne man i prinsippet hatt en slange ned i en liten bøtte med starsan-vann for gass-UT?
 
Du kan no også tappe i lukka system.
Etter eg begynte med det har eg opplevd bedre aroma i frå dag 1, og myykje bedre holdbarheit .
Men synest likevel at det hørest rart ut at det skal bli so oksidert med purge-metoden at aroma er fraværande og ølet blir surt etter 1-3 dagar.
 
Dette med papp har jeg aldri smakt, og jeg har oksidert (alt for) mange partier med IPA.
For min del så synes jeg at oksidert humlerikt øl blir mer bittert og søtere ("klissete" som at du skulle ha hatt sukkerlake i det), i tillegg til at ølets lyse farge tar en vending og blir brunlig. Det mister hele det fruktige smaksbildet fra humla.

Metoden du bruker for å fate humlerike øl introduserer nok 02 til å kunne oksidere det.
Mange ting du kan se på:

Hvis du gjærer du i bøtter, hvor mye 02 kommer inn når du tørrhumler?
Kaldkræsjer du uten å plugge toppen av bøtta?
Tørrhumler med aktiv gjær tilstede (som kan spise 02-en du introduserer under tørrhumlinga)?

1. Ja, kaka ligger i bunnen av fatet. Mister i underkant av en liter når jeg tørrhumler (med pellets) til humle og gjærkake. Filtrerer ikke fordi jeg har det flytende "stigerøret" som drar øl fra toppen av fatet og gir en helt ren første halvliter (gitt at du har kaldkræsja fatet i et kjøleskap før du napper i tappekranen). Kaldkræsj er fint for å få alt av gjær og humlepartikler til å bunnfelle. Du kan lett bare trykke det over til et annet fat som du på forhånd har tømt for O2 hvis du vil det, bare å bruke tyngdekraft som illustrert i tråden jeg linket til. Evt. trykke det over med CO2.

2. Løse pellets rett i fatet. Blomster kan tette røret.

3.1. Spundingventilen slipper ut trykk fra fatet på det nivået du selv bestemmer, f.eks. at hvis det blir 2 bar i fatet, og du bare vil ha 1,5 bar, så slipper den ut trykket til du sitter igjen med 1,5 bar. Hvis du ønsker å overføre karbonert øl fra et fat til et annet, så setter du ventilen på mottaksfatet innstilt på et lavere trykk. Da slipper du skumhelvete.

3.2. Du kan fint koble en slange fra gass-ut til ei bøtte med starsan som "gjærlås". Det pleier jeg å gjøre i begynnelsen av gjæringen for så å koble på spundingventilen mot slutten av gjæringa, f.eks. stilt på 2 bar. Da ender du opp med ferdig karbonert øl i fatet, uten 02 :)
Det er flere som har rapportert bedre humlepreg ved å først bruke "blow off-slange" for så å sette på spundingventilen, sammenlignet med å spunde hele veien. Hvis du spunder under hele gjæringsprosessen kan visstnok humlepreget bli noe undertrykt.
Du får teste ut og se.
 
Sist redigert:
For meg ser det ut til at du har tilstrekkelig (ikke perfekt :) ) kontroll på O2. For meg gjenstår da kun to alternativer.
1. Gammel / oksidert humle
2. Infeksjon
Jeg heller mot det siste, selv om prosessen din ser bra ut. Ta fra hverandre alle deler i hele bryggeriet og kok / varmeovn alt som tåler varme. Kjøp et nytt gjæringskar/lokk/gjærlås++
Dersom du har fått en litt hissig infeksjon, vil vanlig god desinfisering ikke være tilstrekkelig.
Se spesielt nøye på tapperør / -stav mellom gjæringskar og CornyKeg
 
Enig, syrlig og 'gjærete' smak og at det skjer så fort får meg til å tenke på infeksjon.
Hvordan er det med gjæren du bruker til APA/IPA, høster du eller kjøper du nytt hver gang?
Hvis du høster, lukter den ok?
 
Dette med papp har jeg aldri smakt, og jeg har oksidert (alt for) mange partier med IPA.
For min del så synes jeg at oksidert humlerikt øl blir mer bittert og søtere ("klissete" som at du skulle ha hatt sukkerlake i det), i tillegg til at ølets lyse farge tar en vending og blir brunlig. Det mister hele det fruktige smaksbildet fra humla.

Metoden du bruker for å fate humlerike øl introduserer nok 02 til å kunne oksidere det.
Mange ting du kan se på:

Hvis du gjærer du i bøtter, hvor mye 02 kommer inn når du tørrhumler?
Kaldkræsjer du uten å plugge toppen av bøtta?
Tørrhumler med aktiv gjær tilstede (som kan spise 02-en du introduserer under tørrhumlinga)?

1. Ja, kaka ligger i bunnen av fatet. Mister i underkant av en liter når jeg tørrhumler (med pellets) til humle og gjærkake. Filtrerer ikke fordi jeg har det flytende "stigerøret" som drar øl fra toppen av fatet og gir en helt ren første halvliter (gitt at du har kaldkræsja fatet i et kjøleskap før du napper i tappekranen). Kaldkræsj er fint for å få alt av gjær og humlepartikler til å bunnfelle. Du kan lett bare trykke det over til et annet fat som du på forhånd har tømt for O2 hvis du vil det, bare å bruke tyngdekraft som illustrert i tråden jeg linket til. Evt. trykke det over med CO2.

2. Løse pellets rett i fatet. Blomster kan tette røret.

3.1. Spundingventilen slipper ut trykk fra fatet på det nivået du selv bestemmer, f.eks. at hvis det blir 2 bar i fatet, og du bare vil ha 1,5 bar, så slipper den ut trykket til du sitter igjen med 1,5 bar. Hvis du ønsker å overføre karbonert øl fra et fat til et annet, så setter du ventilen på mottaksfatet innstilt på et lavere trykk. Da slipper du skumhelvete.

3.2. Du kan fint koble en slange fra gass-ut til ei bøtte med starsan som "gjærlås". Det pleier jeg å gjøre i begynnelsen av gjæringen for så å koble på spundingventilen mot slutten av gjæringa, f.eks. stilt på 2 bar. Da ender du opp med ferdig karbonert øl i fatet, uten 02 :)
Det er flere som har rapportert bedre humlepreg ved å først bruke "blow off-slange" for så å sette på spundingventilen, sammenlignet med å spunde hele veien. Hvis du spunder under hele gjæringsprosessen kan visstnok humlepreget bli noe undertrykt.
Du får teste ut og se.


Hei igjen.
Ang. 3.2.
Har jeg forstått det riktig at øllet blir ferdig karbonert ved hjelp av naturlig CO2 iløpet av gjæringsprosessen?? Er det 2 Bar du bruker til en IPA?? Når jeg karbonerer med tilsatt CO2 etter gjæring er det vel rundt 1 bars trykk jeg tilsetter..
Er den spunding- ventilen de selger på brewshop.no grei nok??

For Clear Beer Draught System - hvordan er dine vaske og desinfinserings prosedyrer?? For meg ser det ut som du må feste slangen på nippel inni fatet. Og det går vel neppe an med noe hard risting av fatet med starsan etter denne er installert..

Ble mange spørsmål her:)
 
For meg ser det ut til at du har tilstrekkelig (ikke perfekt :) ) kontroll på O2. For meg gjenstår da kun to alternativer.
1. Gammel / oksidert humle
2. Infeksjon
Jeg heller mot det siste, selv om prosessen din ser bra ut. Ta fra hverandre alle deler i hele bryggeriet og kok / varmeovn alt som tåler varme. Kjøp et nytt gjæringskar/lokk/gjærlås++
Dersom du har fått en litt hissig infeksjon, vil vanlig god desinfisering ikke være tilstrekkelig.
Se spesielt nøye på tapperør / -stav mellom gjæringskar og CornyKeg

Hei.
1. Gammel / oksidert humle tror jeg vi kan se bort ifra. Bruker aldri humle som er mer enn 1 år i IPA, og oppbevares vakumpakket i fryser dersom ikke alt brukes på en gang.
2. Ja det kan nok være, men mørke/maltrike ølsorter klarer seg bra. Men disse kamuflerer vel kanskje mindre infeksjoner bedre?
 
Enig, syrlig og 'gjærete' smak og at det skjer så fort får meg til å tenke på infeksjon.
Hvordan er det med gjæren du bruker til APA/IPA, høster du eller kjøper du nytt hver gang?
Hvis du høster, lukter den ok?

Hei,
Ingen høsting, brukte US-05 av nyere dato + ren O2 tilsetning før gjæring.
 
Våt papp skjer bare når ølet er veldig kraftig oksidert, da er det bare å helle ut. Men starten på oksideringsprosessen er tap av smak og aroma.

Hvis fatet står i kjøleskap så tviler jeg på at en infeksjon knekker det så fort. Jeg var en priode lykkelig uvitende at jeg hadde infeksjon og la ikke merke til det på ølene som stod kaldt.

Hvis vi tar for oss bare tap av aroma/smak: Kan det være at du tapper ut "godsakene" ila de første dagene, og så sammenligner denne godjuicen mot det som da er igjen? Altså at det kanskje ikke er noe galt med ølet, men at du har tappet ut alt det gode i starten. Hvis du har med noe gjær over i fatet så er denne "coated" med humleoljer, når du da har latt ølet stå en uke så vil denne bunnefelle, og det vil være det første du tapper ut, og det smaker som regel helt prima, og så tapper man vekk alt i starten og sitter igjen med litt "mindre" videre. Selv synes iallefall jeg at de første tappingene er de med mest smak hvis fatet har stått en stund.
 
Gjæraktiviteten produserer evig nok CO2 til å karbonere ølet. Hvor mye trykk du trenger for å karbonere ølet varierer med temperaturen på ølet du gjærer. Rundt romtemperatur var 2 bar passelig til å gi en grei karbonering. Finnes mange tabeller på nett for karbonering avhengig av temperatur. Bare å søke.
Hvis du setter inn 1 bar og får grei futt i det regner jeg med at det står kaldt?

Siste parti jeg lagde var ferdig drikkeklart og karbonert på 7-8 dager. Sinnsykt egentlig.

Brewshop sin er helt grei. Det er ikke et presisjonsverktøy, men gjør jobben greit.

CBDS vasker jeg i PBW etter bruk og legger delene i StarSan. Setter det sammen og fester slangen på innsiden av fatet, på CO2-nippelen ja. Dumper oppi vørter, gjær og oksygenerer. Blow-off. Etter to dager får den tørrhumla. Dag 5-6 hiver jeg på spundingen og karbonerer.

Du kan også ha et fat nummer 2 koblet til gjæringsfatet og sette blowoffen på det fatet, så blir det skikkelig tømt for 02. Når gjæringen nærmer seg slutten overfører du til fat nr. 2 via tyngdekraft eller presser det over med CO2. Så hiver du på spundingen og spunder til ønsket karbonering. Blir det for lite futt så fyller du på med CO2 fra flaske, eller hvis du timer gjæringa feil og at ølet er ferdiggjæret når du skal spunde - hiver oppi sukkerlake via sikkerhetsventilen som restarter gjæra og karbonerer.
 
Gjære på fat med cbds er det ultimate for IPA :cool:

Jeg vet at du gjør det, men helt ærlig så er vel ikke akkurat kun den løsnigen det ultimate?

Det ultimate er å unngå oksygen, samme hvordan du gjærer det, og prosessen videre. Jeg gjærer fortsatt IPA i bøtte, og det er uansett, som det alltid har vært, mange hestehoder foran det man får kjøpt, Og jeg har ikke lagt veldig merke til forskjell mot fatgjæret IPA, det kan forsåvidt være at IPA'ene mine blir maks noen dager gamle før det er tomt.
 
  • Like
Reaksjoner: jab
Jeg vet at du gjør det, men helt ærlig så er vel ikke akkurat kun den løsnigen det ultimate?

Det ultimate er å unngå oksygen, samme hvordan du gjærer det, og prosessen videre. Jeg gjærer fortsatt IPA i bøtte, og det er uansett, som det alltid har vært, mange hestehoder foran det man får kjøpt, Og jeg har ikke lagt veldig merke til forskjell mot fatgjæret IPA, det kan forsåvidt være at IPA'ene mine blir maks noen dager gamle før det er tomt.
Såklart. Men for enkelheten så syns jeg fatgjæring stikker lett av med seieren.
 
Våt papp skjer bare når ølet er veldig kraftig oksidert, da er det bare å helle ut. Men starten på oksideringsprosessen er tap av smak og aroma.

Hvis fatet står i kjøleskap så tviler jeg på at en infeksjon knekker det så fort. Jeg var en priode lykkelig uvitende at jeg hadde infeksjon og la ikke merke til det på ølene som stod kaldt.

Hvis vi tar for oss bare tap av aroma/smak: Kan det være at du tapper ut "godsakene" ila de første dagene, og så sammenligner denne godjuicen mot det som da er igjen? Altså at det kanskje ikke er noe galt med ølet, men at du har tappet ut alt det gode i starten. Hvis du har med noe gjær over i fatet så er denne "coated" med humleoljer, når du da har latt ølet stå en uke så vil denne bunnefelle, og det vil være det første du tapper ut, og det smaker som regel helt prima, og så tapper man vekk alt i starten og sitter igjen med litt "mindre" videre. Selv synes iallefall jeg at de første tappingene er de med mest smak hvis fatet har stått en stund.

Hei.
Tviler på dette. Smaken er såpass markant forskjellig. Er minimalt med gjær som kommer nedi fatet, uten at jeg vet med sikkerhet på den siste batchen da.
 
Det du beskriver opplevde jeg også med godt tørrhumlede Ipaer tidligere. Med følgende enkle tiltak har holdbarheten på godsmakene mye bedre ( 2-3 mnd før de begynner å bli tammere i smaken):

1. Tørrhumler via denne montert i lokket .https://www.aliexpress.com/item/1-P...332.html?spm=a2g0s.9042311.0.0.1dff4c4d0QJJ3o
Trenger da ikke å ta av lokket. Overfører tørrhumle fra en plastik pose som flushes med CO2. Dvs minimalt med luft tilføres ifm tørrhumlingen.
2. Tilbakeføring av Co2 ifm CC, med brukav denne.
https://www.jula.no/catalog/fritid/...kken-og-piknik/ferskvannsdunker/kanne-669013/
Det er ikke mulig å forhindre at luft trekkes inn i bøtta ved bare å plugge hullet til gjærlåsen. Dersom den var 100% tett ville bøtta implodere.
3. Cornelius fatet tømmes for luft med å først fylle det med en svak starsan løsning og så brukeCO2 for å trykke ut starsan løsningen (som gjenbrukes) som beskrevet tidligere.
4. Lukket overføring fra bøtte til corneliusfat.

Har senere gjæret på en Fermentasaurus under trykk, men synes ikke øllet får merkbart bedre holdbarhet. Dessuten er det mye flere deler og knask å vaske og holde styr på.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp