Hvor lang tid tar det før en infeksjon blir tydelig?

Det er nok vanskelig å få ett klart svar på dette. om brygget er infisert fra starten, og det gjærer på ca 20 grader, hvor lang tid kan det ta før man merker noe til det?
 
Som TorsteinO sier. Jeg har opplevd at det har tatt et par måneder, og at det har vist seg nesten med en gang.

Den typen jeg har vært plaget med, viser seg tidlig gjennom at det raskt danner seg en liten ring av skum i halsen når du åpner flaska. Den blir foret med bobler som stiger opp fra bunnen. Til å begynne med er det veldig lite, men til slutt sitter du der med en gusher; en liten fontene. Jeg har ikke opplevd at den har vært direkte eksplosiv, men kvikk nok til at du har små sjanser til å redde den bort til vasken før det renner skikkelig over.
 
Alt fra pellicle i gjæringskaret til flasker som sakte men sikkert blir kjipe, og kanskje ikke suger skikkelig før etter et halvt år er vanlig. Kommer an på hvor infisert det er, hva kilden var osv.
 
Når man mottrykksfyller vaskede men ikke desinfiserte flasker, er det betydelig fare for merkbar infeksjon på et par uker?
 
Har vert borti det og da viste infeksjonen seg etter 4-6 uker itte det var tappet på flasker,har flere bryggvenner som kan melde det samme.
I dette tilfelle har jeg lest mange tråder der Lektor Tørdal har vert rammet av diversse infeksjoner osv, han må jo ha svart belte i infeksjon. Håper han kan bidra med noe konstruktiv i denne tråden
 
Har vert borti det og da viste infeksjonen seg etter 4-6 uker itte det var tappet på flasker,har flere bryggvenner som kan melde det samme.
I dette tilfelle har jeg lest mange tråder der Lektor Tørdal har vert rammet av diversse infeksjoner osv, han må jo ha svart belte i infeksjon. Håper han kan bidra med noe konstruktiv i denne tråden

I motsetning til i andre tråder, mener du?

Jeg har prøvd litt lenger opp her; vet ikke om du har lest hele tråden. Det er ellers ikke diverse infeksjoner jeg har vært rammet av, det har vært det samme svineriet hver gang, og det er irriterende at det ut fra symptomene ikke kan sies noe om hva det kan være. Det er i alle fall noe som det er uhyre vanskelig å bli kvitt. Og jeg har prøvd.

@Kaffewit Du spør hvor lang tid det kan ta å merke infeksjonen. Det betyr vel at du har en mistanke om at du kan få en, så det er nærliggende å spørre om hvorfor du har det.

Siden det kan være en infeksjon i brygget ditt, er det lurt nå å handle som om det kan være en. Vær ekstra nøye med å få vasket og desinfisert alt som har vært i kontakt med ølet, eller kommer i kontakt med det, ikke minst dunken. Den har fort noen små riper der ting kan gjemme seg. Ikke høst og gjenbruk gjæren osv. - men det er kanskje nokså sjølsagt. Tenk særlig på utstyr med vanskelig tilgjengelige gjemmesteder: tappestav, kraner. Plukk det fra hverandre og sørg for at alt er helt reint, og gi det et skikkelig starsanbad, eller klor. Eller begge deler.

Som Stig sier, det er surt å oppdage at et øl du har satt til lagring, er blitt infisert etter en tid. Så hvis mistanken din er sterk, og ølet ikke er av det slaget som absolutt må lagres, så er rådet hans godt: drikk ølet så snart som mulig.
 
Jeg har også hatt flere infeksjoner enn jeg setter pris på. Én av grepene jeg har tatt for å slippe å bruke mye tid og energi på øl som ikke har livets rett er en såkalt "forced wort test". Den avslører om prosessen frem til gjæringskaret er clean. Jeg følger instruksjonene fra boka Yeast:

1. Steriliser et glass. Star San er ikke godt nok, steriliser enten med 2 timer i ovn på 160C eller ved damping i trykkoker i 15min. Bruk glass som tåler dette, feks disse labflaskene med blå kork.
2. Før du pitcher gjær fyller du litt vørter i glasset. Jeg pleier å helle vørter i gjæringskaret, riste inn luft, tappe ut i glass via krana, og så tilsette gjær.
3. Sett glasset (med lokk) et varmt-ish sted, opp mot 30C.

Nå teller du dagene til dette glasset viser tegn til aktivitet:

* Etter 1 dag: dump.
* Innen 3 dager: Sannsynligvis bare å dumpe. Ikke gjenbruk gjær. Gjennomgå alle rutiner, vask og desinfiser alt av utstyr, sjekk gjæringskar for riper osv.
* Etter 3-7 dager: Liten infeksjon, ølet kan være ok, og det kan være ødelagt.
* Etter mer enn 7 dager: Thumbs up!

Jeg priser meg lykkelig hver gang glasset ser like fint ut etter 7 dager, da er det bare snakk om å gjennomføre flasking på forsvarlig vis, så kan man lagre ølet helt frem til det er ødelagt av oksydasjon :)
 
Leste den først som at du tilsetter gjær i glasset, og da ga det ikke helt mening. Men det virker som en smart metode.
 
I helvete! Det er jo genialt. Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før? Jeg har sånne blåkork-labbflasker.. Tror du det holder å koke dem? Jeg gjør nemlig det før jeg bruker de til gjærslurry.

Hvor ofte ser du aktivitet før 7 dager? Fortell mer, fortell mer!!

Kok vil ikke sterilisere flaskene helt. Så hvis du gjør det og får aktivitet i glasset kan du ikke være heeelt sikker på hvor det kom fra. Jeg har brukt trykkoker, men trykkokeren min lukter litt kyllingkraft uansett hvor mye PBW jeg kjører i den (er stort sett det jeg bruker den til). Litt usikker på om kylling-scented damp steriliserer :) Tenkte at neste gang (i kveld) så setter jeg labflaska i ovnen mens jeg brygger, så er den klar til vørteren er klar.

Har ikke kjørt denne testen mange ganger enda. Har hittil ikke hatt noen komplette kriser med den, men jeg har hatt to tilfeller av spontan kreusen rundt dag tre ("spontan", som i fra ingen synlig aktivitet til 1cm gjærskum over natta). Litt usikker på hva jeg skal tolke utfra det - disse har ikke vært bakterielt infisert så langt jeg kan bedømme, men *noe* har gjæret dem. Usikker på om det kan være gjærrester som ikke har blitt vasket bort fra gjæringskaret, ikke godt nok steriliserte glass. Tok sjansen på å gjære ut og flaske ølene allikevel, siden det var ting som var tenkt som ferskvare. Har gått bra så langt.

Har et glass som har stått i to uker uten så mye som en prikk, så den scottish ale-en min er ihvertfall clean :)
 
Ovn har jeg jo, men jeg tror det står på lokket til de flaskene jeg har at de kun tåler 140 grader. Men dette var virkelig interessant. Ikke at jeg har store problemer med infeksjoner, men jeg kjenner jo igjen problemet med den skumdannelsen i flaskehalsen etter åpning av flaskene. Det skjer fra tid til annen.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta to prøver. En rett fra krana på kjelen, og en fra krana på gjæringskaret. Jeg har ikke noen integrert inkubator i IKEA-kjøkkenet mitt, men det holder vel å ha de i romtemperatur. Jeg får heller ta høyde for at det tar lenger tid før aktiviteten synes.

Enten så kommer dette til å bli et oppløftende eksperiment, eller så kommer det til å ta knekken på selvtilliten! Spennende blir det hvertfall.
 
Ovn har jeg jo, men jeg tror det står på lokket til de flaskene jeg har at de kun tåler 140 grader. Men dette var virkelig interessant. Ikke at jeg har store problemer med infeksjoner, men jeg kjenner jo igjen problemet med den skumdannelsen i flaskehalsen etter åpning av flaskene. Det skjer fra tid til annen.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å ta to prøver. En rett fra krana på kjelen, og en fra krana på gjæringskaret. Jeg har ikke noen integrert inkubator i IKEA-kjøkkenet mitt, men det holder vel å ha de i romtemperatur. Jeg får heller ta høyde for at det tar lenger tid før aktiviteten synes.

Enten så kommer dette til å bli et oppløftende eksperiment, eller så kommer det til å ta knekken på selvtilliten! Spennende blir det hvertfall.
Jeg har heller ikke 30C noe sted, så jeg har de på det varmeste stedet i huset. 24C eller noe sånt.
 
Dette ble veldig interessant. Hvorfor har jeg ikke hørt om/lest om dette før?? Det kunne antakelig ha spart meg for mye smerte.

Svaret på spørsmålet mitt der er ganske enkelt: Jeg har ikke lest kapittelet "Your own yeast lab made easy" i Yeast av White og Zainasheff. Latskap, altså.

En kan jo tenke seg å ta flere tester av den samme vørteren: En som hentes ut av kjelen uten å gå veien om krana, en tappet gjennom krana, og en tatt fra gjæringskaret (la gjæringskaret stå en times tid først kanske? Jeg er litt usikker på om det er nok, kanskje tar det tid før forurensningen siver ut fra gjemmestedet sitt?).

Om den første viser tegn på infeksjon, skjer det noe under kjølingsprosessen. Om den første er rein, mens den andre reagerer, er det vel rimelig å anta at det er krana som er kilden. Og om de to første er reine, men ikke den tredje, da er det sannsynlig at det er gjæringskaret som er kilden.

Kan noe overleve kokingen, forresten? Da er det vel i alle fall helt sikkert ikke villgjær det er snakk om. Villgjær overlever vel heller ikke i krana på kjelen, selv om man eventuelt skulle glemme å kjøre kokende vørter gjennom for å desinfisere? Eller ... ?

En "forced fermentation test" kan kanskje også være nyttig? Hvis den gir urimelig god utgjæring, sier vel det at her har ølgjæren vår fått drahjelp fra muskuløse slektninger med litt vel god appetitt på karbohydrater av alle slag, eller fra bakterier? Usikkerhetsfaktorer: Infektørene kan være av det treige slaget, sånn at det ikke gir synderlig utslag på alkoholinnholdet før etter en god stund.

Jeg regner med at de infeksjonene jeg har hatt, alle er av samme slag. Men å finne ut hva det er, er ikke lett. Jeg har tenkt at jeg kan ha fått inn gjærtypen diastaticus fra Belle Saison (har ikke noen klar bekreftelse på at det er en sannsynlig teori), eller at jeg kan ha vært slomsete og dratt med meg noe fra håndteringen av maltet. Det siste er kanskje det mest sannsynlige. Men hva er det maltstøvet mest sannsynlig bidrar med?

@Kaffewit Dette går vel godt ut over det du spurte om, men forhåpentligvis er temaet "infeksjon" uansett interessant for deg, siden du mistenker at du har en i ølet ditt?
 
Målet med en forced fermentation test er først og fremst å finne utgjæringspotensialet for vørteren din, kan være nyttig ved litt større øl, eller med gjær man ikke kjenner så godt. En sånn test gir nok helt begrenset med hjelp angående infeksjoner.
 
Målet med en forced fermentation test er først og fremst å finne utgjæringspotensialet for vørteren din, kan være nyttig ved litt større øl, eller med gjær man ikke kjenner så godt. En sånn test gir nok helt begrenset med hjelp angående infeksjoner.
Er jo hva jeg tror, også. Men hvis jeg får 90% utgjæring i en porter med WLP002, er noe galt:). Og det er jo ikke sikkert det slår så dramatisk ut på den som gjærer rolig i vei i dunken på 18 grader.
 
Jeg har også hatt flere infeksjoner enn jeg setter pris på. Én av grepene jeg har tatt for å slippe å bruke mye tid og energi på øl som ikke har livets rett er en såkalt "forced wort test". Den avslører om prosessen frem til gjæringskaret er clean. Jeg følger instruksjonene fra boka Yeast:

1. Steriliser et glass. Star San er ikke godt nok, steriliser enten med 2 timer i ovn på 160C eller ved damping i trykkoker i 15min. Bruk glass som tåler dette, feks disse labflaskene med blå kork.
2. Før du pitcher gjær fyller du litt vørter i glasset. Jeg pleier å helle vørter i gjæringskaret, riste inn luft, tappe ut i glass via krana, og så tilsette gjær.
3. Sett glasset (med lokk) et varmt-ish sted, opp mot 30C.

Nå teller du dagene til dette glasset viser tegn til aktivitet:

* Etter 1 dag: dump.
* Innen 3 dager: Sannsynligvis bare å dumpe. Ikke gjenbruk gjær. Gjennomgå alle rutiner, vask og desinfiser alt av utstyr, sjekk gjæringskar for riper osv.
* Etter 3-7 dager: Liten infeksjon, ølet kan være ok, og det kan være ødelagt.
* Etter mer enn 7 dager: Thumbs up!

Jeg priser meg lykkelig hver gang glasset ser like fint ut etter 7 dager, da er det bare snakk om å gjennomføre flasking på forsvarlig vis, så kan man lagre ølet helt frem til det er ødelagt av oksydasjon :)

Fyller du glasset helt fullt, eller er det plass til luft? Forøvrig en svært god ide.
 
Tilbake
Topp