Finn Berger
Moderator
Dette går nok riktig galt. Angsten for å få infeksjon tvinger deg til å drikke, så du må brygge mer. Men jo mer du brygger, jo mer er det å engste seg for, så du må stadig drikke mer. (Litt hjelp på veien til mer angst: https://byo.com/stories/issue/item/3134-beer-spoilage-advanced-brewing)@Finn Berger Det var bare den vanlige frykten for infeksjon som fikk meg til å spørre. Jeg må nok bare RDWHAHB.
Spøk til side; det er rasjonelt å være redd for infeksjon, ikke minst fordi det noen ganger kan være vanskelig å finne ut hva årsaken var, og hvordan du skal bli kvitt infeksjonen om den stadig dukker opp på nytt. Så det å rutinemessig kjøre en vørtertest, slik som cjohansen beskriver, er ganske smart, ikke bare fordi den kan spare deg for bryet med å flaske et infisert øl, men også fordi den hjelper deg til å finne ut hvor det gikk galt. For hvis vørteren er infisert, så ligger altså årsaken ikke i gjæren eller behandlingen av den, og ikke i dårlig reingjort eller ripete gjæringskar, eller i det hele tatt i noe som har skjedd etter tappingen fra kjelen. Da må det være noe i løpet av nedkjølingsprosessen - vi får gå ut fra at vørter som har kokt en time, er infeksjonsfri (?) - eller under sjølve tappingen. Ei kran som ikke har blitt reingjort og/eller desinfisert, er f.eks. en mulig årsak da. Og omvendt; hvis ølet er infisert mens vørtertesten ikke har vist noen tegn, så kan du konsentrere deg om det som har skjedd etter at den kokte vørteren havnet i gjæringskaret.
Hvis du i tillegg er litt omhyggelig med å holde infeksjonsfeller som kraner og tappestav reine - sånt som du må plukke fra hverandre for å få reint - så har du et godt utgangspunkt for jakten på årsaken når infeksjonen slår til.
Edit: Litt mer stoff om nyttige tester: http://byo.com/malt/item/765-home-lab-tests-advanced-homebrewing
Sist redigert: