Hvis du ønsker å få ned FG i et øl, kan det være lurt å tilsette gjæren i form av en aktiv starter.
Det er imidlertid en ting du bør være klar over: At tilsetting av vingjær (som champagnegjær) gir en lavere FG i et øl som har stoppet opp, er egentlig i stor grad en myte. Vel har vingjær generelt en høyere alkoholtoleranse enn de fleste ølgjærtyper, men de har ikke evnen til å bryte ned komplekse sukkerarter (trisakkarider og dekstriner). Når et øl har stoppet å gjære for tidlig, er det som regel fordi gjæren har omdannet alle tilgjengelige sukkerarter med unntak av dekstriner og en del trisakkarider som er mer "tungt fordøyelige". Den typiske synderen er maltotriose, som ølgjær i utgangspunktet kan bryte ned, men denne evnen varierer fra strain til strain, og det er en del strains som ikke klarer å bryte ned alt. Dette er i stor grad det som utgjør den varierende utgjæringsgraden man opplever med forskjellige strains.
Om ølet ditt har stoppet opp for tidlig (noe det ikke umiddelbart egentlig ser ut som det har gjort, med en OG på 90 og en foreløpig FG på 18), er det antakelig fordi gjæren ikke klarer å bryte ned flere komplekse sukkerarter. Da vingjær heller ikke er i stand til å bryten ned disse, har du lite å tjene på å lisette champagnegjær.
I tillegg bør man også ha i mente at de fleste vingjærtyper skiller ut enzymer som ødelegger ølgjær ("the kill factor"). Om du tilsetter vingjær til brygget, vil det sannsynligvis medføre at ølgjæren som allerede er i brygget vil dø.
Jeg tror egentlig ikke du vil klare å få FG noe lavere, uansett hvilken gjær du tilsetter (hva var forresten mesketemperaturen, hvor mye sukker har du brukt i ølet, og hvor lenge har det stått til gjæring?), og utgjæringsgraden din er egentlig ganske god (80 %).
Vingjær egner seg best i øl dersom man vil tilsette store mengder sukker etter at hovedgjæringen er over, for å oppnå svært sterke øl (som f.eks. Nøgne Ø Dark Horizon-serien).
