men er det også tilfelle med dagens malt, trenger vi virkelig så lang mesketid.
hvis vi vil oppnå full konvertering
Du må skille på konvertering, og typen sukkerarter som er i mesken. Konverteringen er skjedd ila den første halvtimen, første kvarteret hvis du har kvernet veldig tight til en BIAB. Konvertering vil si at stivelse er omgjort til sukker. Se på det som Del 1 av en mesk.
Se for deg et tre. På dette treet vokser det greiner. Du har de store greinene som vokser ut av stammen, og ut fra de greinene vokser det mindre greiner, og så går det videre..
Alfa-amylasen klipper ved rota av greinene. Den går inn til stammen, og separerer den store hovedgreina fra stammen. Beta-amylasen klarer ikke dette. Den må klarer kun å ta tuppene av greinene. Hvis du har en grein som er separert fra stammen, så har du plutselig to tupper, og se for det hvis alle greiner blir separert fra den stammen/greinen de vokser på, da får du mange tupper. Her kommer Beta-amylasen inn.
Langkjedet/kortkjedet.
Stivelsen er konvertert til sukker, men det er bare lange greiner i begynnelsen. Du må få klippet opp de lange til de korte, for å få en mer gjærbar vørter siden gjæren liker korte sukkearter (korte kjeder).
De to forskjellige enzymene liker seg best ved to forskjelllige temperaturer, gjennomsnittet av hvor begge er mest aktive er ved 65C. Men siden du er avhengige av begge enzymenen for å lage kortkjedete sukkerarter (mer gjærbar vørter, lavere FG) så går det på kompromiss, så derfor vil en lengre mesk gi begge enzymene, spesielt beta-amylasen lengre tid til å gjøre jobben sin. De lange sukkerartene har du jo allerede etter et kvarter/halvtime, men gjæren klarer ikke nøsvendigvis å spise så mange av de lange før den går lei, da får du høyere FG.