Ka man gjære på nytt?
- Trådstarter Borger___
- Startdato
Takk for svar , utdyp gjerne mer (småkryp?) Begge gjæringskarene står mørkt og kjølig nå, husker ikke hvem av dem som trenger gjær. Kan jeg åpne begge å se uten at jeg løper noe risiko? Ps: Trenger man å piske inn gjæren med visp og hvis ja, kan jeg bare koke vispen i vann først?
Finn Berger
Moderator
Den vørteren vi setter til gjæring er aldri steril. Det er uunngåelig at det kommer til bakterier eller villgjær, for vi lever egentlig i ei usynlig tåke av luftbårne mikroorganismer. Og en del av dem vil synes at vørteren vår er et særdeles trivelig sted, velegna for tøylesløs formering sida det er rikelig med næring der.
Så lenge mengdene som lander i vørteren vår er moderate, og så lenge vi tilsetter frisk gjær i rikelige mengder ganske raskt, er det ikke noe problem, for gjæren vil rett og slett utkonkurrere de fleste andre mikroorganismer. De rekker ikke å komme i gang ordentlig før gjæren har starta fermenteringa. Og da gjør den livet surt for konkurrentene gjennom å produsere alkohol. Kjemisk krigføring, altså. Så det går som regel bra. (Men som de sier: Det finnes to typer bryggere; de som har hatt en infeksjon, og de som ikke har hatt en enda. Det er neppe mange som har holdt på ei stund som aldri har opplevd et ødelagt brygg. Noen mikroorganismer er tøffere og slemmere enn andre, og lar seg ikke skremme av litt alkohol.)
Det er et kappløp, altså. Men har du vært rimelig reinslig, bør det gå bra sjøl om det går litt tid før du får tilsatt levende gjær.
Tegn til gjæring er lette å se. Går ut fra at du ikke har gjærlås, siden du spør - bobling i den ville jo gitt deg et enkelt svar. Men det danner seg fort skum på det gjærende ølet, og du vil vel kjenne det på lukta, også. En kjapp titt nedi bøtta er helt ufarlig på dette stadiet. Bare pass på at det ikke ramler noe nedi. (Omgivelsene du gjør det i, er så klart viktige. En muggfylt kjeller er nok skummel. Og et rom med trekk er heller ikke så bra.)
Hva gjærer du i, forresten? Og når du ikke har gjærlås, lar du bare lokket ligge løst på? Eller hvordan gjør du det? Gassen må jo komme ut, og da vil det også komme oksygen inn om du ikke har en eller annen form for gjærlås. Det er ikke noe problem under stormgjæringa, men når den er over, bør det ikke komme oksygen inn i gjæringskaret.
Du trenger ikke piske inn gjæren, men den bør blandes inn på en eller annen måte. Det skal ikke så mye til. Det enkleste er vel å få blanda den med litt vørter før du har den oppi. Da kan du bare rugge litt forsiktig på dunken.
Men pisking eller lgn. har jo en annen viktig funksjon, nemlig å blande inn luft (oksygen) i vørteren, for gjæren trenger oksygen i startfasen. Det kan du fikse på flere måter. Riste dunken er en. Du får egentlig ikke inn nok - ideelt sett - uten å pumpe inn luft med ei akvariepumpe (gjennom et sterilt filter! og en diffusjonsstein) eller gjennom å bruke reint oksygen, men i praksis hjelper det likevel å gjøre det du kan gjennom risting, pisking eller andre fiffige måter. Jeg har ikke så mye tru på en liten håndvisp, men kanskje det funker. Bare pass på at du ikke gjør noe som riper opp gjæringskaret; da er det ødelagt. Malingvisp på drill er antakelig noe av det bedre, men da må du sørge for at den ikke kommer borti veggene eller bunnen på karet.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Småkryp kan være villgjær eller bakterier som har kommet i vørteren etter kok. Det vil alltid være noe, men de vil fort bli utkonkurrert når det tilsettes en god dose gjær. Jo lenger vørteren står, og jo mer 'gjæringsvennlig' temperatur vørteren har, jo større er sjansen for at en spontan fermentering vil starte.
Du kan åpne gjæringskarene forsiktig for å se hvilket et som gjærer, men det ser du kanskje hvis du har gjærlås på karene også?
Hvis det er en ny dose fersk gjær du tenker å tilsette så bare tøm gjæren oppi og rist karet godt etterpå for å blande inn oksygen. Bruker du heller visp så må denne desinfiseres først.
Bruker du tørrgjær så bare strø den over vørteren og sett på lokket igjen.
Red. Ser at @Finn Berger har skrevet mye av det samme, bare med norsklærerens mer grundige tilnærming til temaet
Du kan åpne gjæringskarene forsiktig for å se hvilket et som gjærer, men det ser du kanskje hvis du har gjærlås på karene også?
Hvis det er en ny dose fersk gjær du tenker å tilsette så bare tøm gjæren oppi og rist karet godt etterpå for å blande inn oksygen. Bruker du heller visp så må denne desinfiseres først.
Bruker du tørrgjær så bare strø den over vørteren og sett på lokket igjen.
Red. Ser at @Finn Berger har skrevet mye av det samme, bare med norsklærerens mer grundige tilnærming til temaet
Finn Berger
Moderator
Yrkesskade. Har kverna først kommet i gang ....Småkryp kan være villgjær eller bakterier som har kommet i vørteren etter kok. Det vil alltid være noe, men de vil fort bli utkonkurrert når det tilsettes en god dose gjær. Jo lenger vørteren står, og jo mer 'gjæringsvennlig' temperatur vørteren har, jo større er sjansen for at en spontan fermentering vil starte.
Du kan åpne gjæringskarene forsiktig for å se hvilket et som gjærer, men det ser du kanskje hvis du har gjærlås på karene også?
Hvis det er en ny dose fersk gjær du tenker å tilsette så bare tøm gjæren oppi og rist karet godt etterpå for å blande inn oksygen. Bruker du heller visp så må denne desinfiseres først.
Bruker du tørrgjær så bare strø den over vørteren og sett på lokket igjen.
Red. Ser at @Finn Berger har skrevet mye av det samme, bare med norsklærerens mer grundige tilnærming til temaet
.Takk for svar,
Jeg har gjærlås. Men ser ikke noe aktivitet i dem, hvor lenge må jeg stirre på den for at det skal si "plopp"? Det er vel bare en ting å gjøre da, åpne og se, noe må vel ha skjedd siden i går kveld med den som ble avkjølt og tilsatt gjær i?
Jeg bruker 10l bøtter som kar (fulgte med et sett). Har tidligere brukt å piske litt etter at gjer er tilsatt (for å få prosessen i gang), da har jeg brukt tørrgjær. Har hørt man kan riste på bøtta også, men i mitt hode så føles det bedre (og enklere) å piske...men kom gjerne med innspill hvis dere er uenig.
Ang. desinfisering, kan jeg bare koke visp og desiliter mål som evt. skal brukes? Eller må det i star san blanding?
Jeg har gjærlås. Men ser ikke noe aktivitet i dem, hvor lenge må jeg stirre på den for at det skal si "plopp"? Det er vel bare en ting å gjøre da, åpne og se, noe må vel ha skjedd siden i går kveld med den som ble avkjølt og tilsatt gjær i?
Jeg bruker 10l bøtter som kar (fulgte med et sett). Har tidligere brukt å piske litt etter at gjer er tilsatt (for å få prosessen i gang), da har jeg brukt tørrgjær. Har hørt man kan riste på bøtta også, men i mitt hode så føles det bedre (og enklere) å piske...men kom gjerne med innspill hvis dere er uenig.
Ang. desinfisering, kan jeg bare koke visp og desiliter mål som evt. skal brukes? Eller må det i star san blanding?
Finn Berger
Moderator
Koking er mer effektivt enn starsan, men skulle ikke være nødvendig. Starsan funker greit, men da må det som behandles være helt reint.
Du skal ikke trenge å vente på ploppet, annet enn helt i starten og helt mot slutten. Du vil jo forøvrig se om det er bevegelse i væsken - hvis du ikke har av de der merkelige som løfter en hatt og hilser for hvert plopp.
Vær obs. på at det ikke skal rare lekkasjen til før gassen tar en annen vei ut enn gjennom gjærlåsen. Et lokk som ikke er helt trykket på plass, eller en gjærlåspakning som er litt slarkete, er nok. (Du kan jo sjekke gjærlåspakningen gjennom å spraye litt starsan på den og se om det bobler.)
Hvorfor må jeg være obs på "lekkasje" , eller mao. hva skjer om gassen tar en annen vei ut enn gjærlåsen, som du skriver?
Åpnet begge bøttene, kunne ikke se noen tegn til gjæring i noen av bøttene..(var ikke det merkelig?) så da vet jeg ikke hvor jeg evt. skal ha i ny runde med gjær. Tips?
Åpnet begge bøttene, kunne ikke se noen tegn til gjæring i noen av bøttene..(var ikke det merkelig?) så da vet jeg ikke hvor jeg evt. skal ha i ny runde med gjær. Tips?
Finn Berger
Moderator
Det som skjer, er at det ikke skjer noe i gjærlåsen
. Og det kan jo videre lede en til å tru at det ikke skjer noe nede i dunken, mens det faktisk skjer en hel del nedi der. Hvilket ville være dumt.Men nå skjer det visst ikke noe i noen av dunkene dine. Det var jo å vente i den der du hadde tilsatt gjæren i varm vørter, men hva som kan være grunnen til at det ikke er aktivitet i den andre, er vanskelig å si. Hvordan behandla du gjæren i forkant? Hva slags gjær var det, hvor kom den fra? Hvor gammel var den?
Det kan hende gjæringa kommer i gang etter hvert, men så lang lag-tid er ikke noe godt tegn. Det blir sannsynligvis ikke noen god gjæringsprosess, og følegelig heller ikke noe godt øl. Jeg hadde skaffa en pose passende tørrgjær til hver dunk. Strø den over vørteren, og roter litt på dunkene etter en halvtime eller så, for å blande den inn. Ikke noe risting nødvendig.
Sist redigert:
Færsk gjær fikk jeg på det lokale bryggeriet, og den har stått i kjøleskapet så skal ikke være noe galt med den. Fikk den i en plastboks. Jeg rørte ikke rundt i den før jeg helte i vørteren, trenger man det kanskje?
Jeg har liggende noe tørr gjær også fra tidligere brygg, du ville heller gått på den i begge dunkene istedenfor å prøve mer med den ferske? Hvorfor skal man ikke piske forresten, men bare rotere litt på dunkene? Er det noe negativt med å piske?
Finn Berger
Moderator
Moderne tørrgjær - i alle fall fra Fermentis og Lallemand - skal ikke ha oksygen, så å piske inn oksygen har ingen hensikt. Du kan også bare strø dem rett i dunken, rehydrering er ikke nødvendig. Piske skal du da absolutt ikke gjøre, det skader gjæren som skal ha ro til den har trukket til seg væske og har våknet til liv igjen.
Hvor lenge sto gjæren i kjøleskapet? Og sto den i en helt tett beholder? Da kan det danne seg trykk, hvilket ikke er så bra.
Jeg ville brukt en annen gjær enn den som ikke funka. Grunnen er at den ikke funka
. Og når du sier at du er ny på å håndtere ferskgjær, ville jeg gjort det enkelt. Andre tiltak vil dessuten ta for lang tid.Hva slags tørrgjær har du? Og hva slags øl brygger du?
Sist redigert:
Lager juicy IPA, og bruker denne gjæren: https://www.muntons.com/home_brewing/muntons-premium-yeast/Moderne tørrgjær - i alle fall fra Fermentis og Lallemand - skal ikke ha oksygen, så å piske inn oksygen har ingen hensikt. Du kan også bare strø dem rett i dunken, rehydrering er ikke nødvendig. Piske skal du da absolutt ikke gjøre, det skader gjæren som skal ha ro til den har trukket til seg væske og har våknet til liv igjen.
Hvor lenge sto gjæren i kjøleskapet? Og sto den i en helt tett beholder? Da kan det danne seg trykk, hvilket ikke er så bra.
Jeg ville brukt en annen gjær enn den som ikke funka. Grunnen er at den ikke funka
Hva slags tørrgjær har du? Og hva slags øl brygger du?
Strødde gjæren på Søndagskvelden, var ikke så mye som hadde skjedd i går annet enn litt hvite flekker. Men i dag var det endring, og man kan se den ene har skummet "dobbelt" av den andre, så man kan vel anta at sistnevnte var den som lå inne med en runde fersk gjær fra før.
Lurer på et par ting nå: Hvordan (og når) kan jeg teste om brygget er "infisert" eller dårlig? Og skal jeg tørrhumle allerede i kveld, hvis det står første tørrhumling etter 2 dager? (gjør det noe om det blir 3 dager feks.?)
Vedlegg
Finn Berger
Moderator
Kjenner ikke Muntonsgjæren, så aner ikke hvor god den er til dette. Ville nok valgt noe annet, men når det var den du hadde ... .
Forskjellen tyder på at du kan ha rett i det der. Men tørrgjæren ser jo ut til å få i gang noe. Testen på om det kan ha blitt en infeksjon får du først i det ferdige ølet, vil jeg tru. Smak/aroma og munnfølelse.
erikraude
Norbrygg-medlem
Sånn av nysgjerrighet, åssen gjær var det du fikk på bryggeriet? Var det en gjær som passer til IPA? Og hvor legger du temperaturen sin? Etter bryggerigjæra eller tørrgjæra?
Sa jeg skulle sette enten IPA eller lys sommer pilsner, han sa britiske eller engelske sikkert funker greit, vet ikke hva som var i boksen. Usikker på hva du mener med hvor jeg legger temp.(?) hvis du tenker på hvor gjæringskarene står så har jeg det inne på matboden uansett hvilken gjær jeg bruker. Passe kaldt rom, sikkert underkant av 20 grader. Og mørkt.
Er det ikke mulig å smake på vørteren? Kom gjerne med innspill på tørrhumling
erikraude
Norbrygg-medlem
Passe temperatur er alt mellom 10 og 38 grader, avhengig av åssen gjær du har, så det er greit å vite hva du bruker. Du kan nok utelukke de høyeste temperaturene med gjær fra et bryggeri, men fra 10 til 20 er fortsatt relevant. Altså ikke "et sted mellom 10 og 20 grader", men "enten 10 eller 20 (eller noe annet) avhengig av hvilken gjær det er".
Kloakk
Norbrygg-medlem
Tørrhumle kan du gjøre så lenge det er passelig med aktiv gjæring, sånn at det oksygenet som skulle slippe inn i dunken rask blir brukt av gjæra eller blir blåst ut av den kontinuerlige produksjonen av CO2 når det gjærer. Jeg har tørrhumlet i 2 og 10 dager og har enda til gode å oppleve at det setter gressmak.Sa jeg skulle sette enten IPA eller lys sommer pilsner, han sa britiske eller engelske sikkert funker greit, vet ikke hva som var i boksen. Usikker på hva du mener med hvor jeg legger temp.(?) hvis du tenker på hvor gjæringskarene står så har jeg det inne på matboden uansett hvilken gjær jeg bruker. Passe kaldt rom, sikkert underkant av 20 grader. Og mørkt.
Er det ikke mulig å smake på vørteren? Kom gjerne med innspill på tørrhumling
Finn Berger
Moderator
Når det stormgjærer blir temperaturen i ølet flere grader over temperaturen i rommet - kanskje så mye som 4 grader. Så når du gjærer i det rommet, er det ikke alle gjærtyper som vil funke. Jeg vil anbefale at du bruker Fermentis Safale us-05 til det aller meste - hvis du altså skal ha en universalgjær. Den jobber godt over et stort spenn av temperaturer, og er relativt nøytral. Det er en tørrgjær, og det er bare å strø den i dunken - og så trenger du ikke bekymre deg om å sørge for oksygen til gjæren, heller. Det må du om du bruker våtgjær.Sa jeg skulle sette enten IPA eller lys sommer pilsner, han sa britiske eller engelske sikkert funker greit, vet ikke hva som var i boksen. Usikker på hva du mener med hvor jeg legger temp.(?) hvis du tenker på hvor gjæringskarene står så har jeg det inne på matboden uansett hvilken gjær jeg bruker. Passe kaldt rom, sikkert underkant av 20 grader. Og mørkt.
Er det ikke mulig å smake på vørteren? Kom gjerne med innspill på tørrhumling
For å få godt øl er noe av det viktigste å passe på at du har en temperatur som den gjæren du bruker, fikser. Mitt aller beste råd: Spør her på forumet
.Forresten kan du gjerne flytte dunken til et varmere rom når gjæringa begynner å avta. Da vil temperaturen også begynne å synke, og det skal den helst ikke gjøre. Du er tryggere på å få god utgjæring om du setter den litt varmere.
Finn Berger
Moderator
Litt mer: Du kan godt prøve å brygge pils i den matboden, men det er jo ikke akkurat pilsgjæringstemperatur der. Den pilsgjæren som fikser det best, er nok Fermentis sin w-34/70 (tørrgjær det også, med de fordelene det innebærer). Den skal gi en helt utmerket pils også på såpass høye temperaturer. 05 brukt til en pilsoppskrift vil ikke gi deg en pils, men sikkert et lyst og trivelig øl. 34/70 kan du bruke til alle undergjæra tyske øltyper (helles, bayer, bokkøl osv.)
Gjærtype og øltype er nær forbundet med hverandre, men 05 kan brukes til så å si alle amerikanske og engelske øltyper uten at det blir helt feil. Kanskje ikke et helt godt valg til NEIPA, om du skulle få lyst til å brygge det. Verdant - tørrgjær fra Lallemand - er et veldig godt valg der.
Gjærtype og øltype er nær forbundet med hverandre, men 05 kan brukes til så å si alle amerikanske og engelske øltyper uten at det blir helt feil. Kanskje ikke et helt godt valg til NEIPA, om du skulle få lyst til å brygge det. Verdant - tørrgjær fra Lallemand - er et veldig godt valg der.
