Kva er eigentleg fordelen med ein magnetrører? Treng eg ein slik? Hittil har eg kun kokt 2-3 dl vatn, kjølt det ned til gjæringstemperaturen, tømt oppi tørrgjær, latt det stå i 10-15 minutt. Og så rørt ved å rotere panna i sirkelbevegelsar nokre minutt til all gjær er oppløyst, før eg har helt det heile oppi gjærkaret. Gjæringa har starta innan 24 timar med overgjær, og innan 48 timar med undergjær. Eg har altså ikkje laga gjærstarter.
Kva er ein magnetrører?
- Trådstarter Olde Peculier
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Så lenge du ikke lager gjærstarter, er det en nokså unyttig dings, ja
. Men den er ganske kjekk når du sitter der med ett rør med halvgammel "fersk" gjær.
. Men den er ganske kjekk når du sitter der med ett rør med halvgammel "fersk" gjær.Men bør eg kanskje laga ein gjærstarter? Får eg betre øl då? Kva er fordelen med ein magnetrører om eg lagar gjærstarter? Er det om eg haustar gjær frå gjærkaret eg treng ein magnetrører? Ikkje om eg lagar gjærstarter av tørrgjær?
Får du bra øl uten? Absolutt. Men etterhvert som man brygger mer og mer ønsker man jo mer enn bare "bra øl". Man ønsker noe man kan virkelig være stolt av. Da handler det mer og mer om å fjerne eventuelle feil fra bryggeprosessen. Fersk og ikke minst nok gjær vil jeg tørre å påstå er meget viktig for at ølet skal få de beste forutsetninger for å lykkes.
Det koster også så lite å lage en gjærstarter på forhånd! Jeg lagde for rundt hundrelappen, og den snurrer fire liter på en kolbe meget enkelt. Jeg bruker http://www.brewersfriend.com/yeast-pitch-rate-and-starter-calculator/ for å finne ut hvor stor starter jeg trenger og hvor mange gram DME(spraymalt) som er nødvendig for starteren.
La meg korrigere meg selv litt. For tørrgjærtyper som us-05, nottingham, s-33 o.l. trenger du ikke å sette en starter. De pakkene har nok gjær som det er, du må bare finne ut hvor mange pakker du trenger.
For fersk gjær gjelder også dette, men du kan spare masse penger ved å kjøpe færre pakker og sette en starter på de. Øltyper med høy sukkertetthet/gravity(OG fra 1.065 og oppover, rett meg gjerne hvis jeg tar feil her) vil kreve flere gjærceller per liter enn det en øl med lav gravity vil gjøre.
For fersk gjær gjelder også dette, men du kan spare masse penger ved å kjøpe færre pakker og sette en starter på de. Øltyper med høy sukkertetthet/gravity(OG fra 1.065 og oppover, rett meg gjerne hvis jeg tar feil her) vil kreve flere gjærceller per liter enn det en øl med lav gravity vil gjøre.
Og om eg skal laga ein gjærstarter så må eg skaffa meg ein magnetrører? Kva gjer ein magnetrør som eg ikkja klarar utan?
Nei, du må ikke det. Du kan riste på beholderen så ofte som mulig. Med en magnetrører slipper du selvsagt dette, og den kan stå og kose seg selv i et par døgn mens du gjør mer interessante ting.
Sotrajohnny
Norbrygg-medlem
Magnetrøreren sørger for at det hele tiden er oksygen tilgjengelig for gjæren og at den ikke legger seg på bunnen. Det fører til at gjærveksten blir betydelig høyere med magnetrører enn den blir uten.
Akkurat det jeg skulle si og. Det er begrensa hvor gøy det er å riste på fem liter vørter et par ganger i timen.Nei, du må ikke det. Du kan riste på beholderen så ofte som mulig. Med en magnetrører slipper du selvsagt dette, og den kan stå og kose seg selv i et par døgn mens du gjør mer interessante ting.
Takker for informasjonen. Og ølet mitt kjem til å smaka litt betre ved bruk av gjærstarter enn utan? 5L gjærstarter høyres vel litt voldsomt ut?
B
bruker-1
Svaret er nja, tja, kanskje ikke. Er du fornøyd med øllet du lager nå trenger du trolig ikke en magnetrører. Fryktelig mange "mener" at det utgjør forskjellen på natt og dag o.s.v. Det er klart at optimal gjærmengde er bra, men det er fryktelig mange andre parameter som også skal stemme. Denne hobbyen har desverre blitt for utsyrsfokusert etter min mening. Og mange mener fryktelig mye rart. Selv har jeg opptil flere lab rørere samt et ristebord, men tviler litt på at jeg egentlig hadde merket så stor forskjell. Her er det mye nerdefaktor-poeng inn I bildet. Men igjen dette er min mening ☺
Tolkar eg deg slik at akkurat nok gjærmengde, ikkje for lite, og ikkje for mykje, har betydning for smaken på ølet?
B
bruker-1
Både ja og nei. Det finnes mange kalkulatorere som forteller hvor mye som er optimalt men det er ytterst få som faktisk vet hvor mye/ lite gjær de bruker. Selv med starter og rører.. Mikrorganismer fungerer ikke slik at nøyaktig 3 mill celler er optimalt mens 3.2 eller 2.5 mill celler blir helt feil. Kun eksempel, men den burde være forståelig nok.
Det enkleste er ofte det beste?
Kommersielle bryggerier som f.eks 7Fjell og Stjørdalsbryggeriet bruker kun tørrgjær.
- som hjemmebrygger kommer du langt med utvalget som finnes.
Om du kommer dit at du skal høste gjær for gjenbruk, eller er avhengig av en spesiell
gjærstamme for å treffe ønsket resultat, kan du vurdere en magnetrører.
Kommersielle bryggerier som f.eks 7Fjell og Stjørdalsbryggeriet bruker kun tørrgjær.
- som hjemmebrygger kommer du langt med utvalget som finnes.
Om du kommer dit at du skal høste gjær for gjenbruk, eller er avhengig av en spesiell
gjærstamme for å treffe ønsket resultat, kan du vurdere en magnetrører.
E
Erik Pedersen
For å gjøre det hele ennå mere komplisert (i disfavør fersk gjær) så er energireservene til gjæren en ressurs som svekkes under lagring og fermentering i barske omgivelser. Så ytelsen til 3 millioner gjærceller med tilhørende smaksbidrag kan være forskjellig ift. hvordan de er lagret og behandlet før de tilsettes gjæringskaret. Ved gjenbruk og oppdyrking i gjærstarter/magnetrører så må en også passe på å ikke få plukket med seg villgjær og bakterier.
Det er nok enklere å sørge for konsistent tilsetning av riktig mengde gjær fra gang til gang basert på tørrgjær som i det hele ikke svekkes noe særlig over rimelig tid (år i kjøleskap)
Det er nok enklere å sørge for konsistent tilsetning av riktig mengde gjær fra gang til gang basert på tørrgjær som i det hele ikke svekkes noe særlig over rimelig tid (år i kjøleskap)
Sist redigert av en moderator:
Finn Berger
Moderator
Jeg har brukt mye tid og energi på å lage gjærstartere og tørke opp når det har gjæret over etc etc . Har lest gjennom tråden her og tenkt litt, og har tenkt at egentlig tror jeg jeg hadde hatt bedre av å ikke hive meg uti på dypt vann med fersk gjær og alt det der i starten. Hold deg til tørrgjær og bruk energien din på andre sider av bryggingen. En fordel er at du da stort sett kan regne med gjæren som en konstant faktor når du funderer på hvorfor resulatet ble slik og ikke slik, og ulikt forrige gang osv.. Så antakelig bygger du raskere pålitelig kunnskap om egen brygging om du venter med å introdusere fersk gjær av alle slag.
Det er ikke noe galt på noen måte med tørrgjær, og du kan brygge de fleste øltyper uten å måtte bruke fersk gjær.
Det er ikke noe galt på noen måte med tørrgjær, og du kan brygge de fleste øltyper uten å måtte bruke fersk gjær.
N
Noget Undergjæret
Klart det har noe for seg, jeg setter stort sett alltid startere nå om dagen, men det er primært drevet av at jeg gjenbruker gjær og sparer de kronene pr. brygg. Store kommersielle bryggerier har egen lab og bioteknikere som studerer gjærhelse,antall celler og generelt kvalitetskontroll på produktet, og derfor kan de gjenbruke gjæren sin på en trygg og konsistent måte, og ha sin egen husgjær varient som de kjenner godt.
Den ubestridte fordelen med fersk gjær er utvalget i gjærstammer, noen ølstiler kan du ikke brygge med godt resultat med tørrgjær da stammen ikke finnes tilgjengelig nedfryst, jeg mener iallefall det.
Jeg synes også at min US-05 husgjær som jeg topphøster fungerer bedre i annen generasjon etter høsting (ble den da en WLP001?). Utgjør det noen forskjell, det vet jeg ikke men den gjærer raskere ut og start/lag fasen er kortere. Kan like gjerne være et omtrentelig forhold til mengden jeg heller oppi tanken, selv om jeg ikke tror det.
Vet at Stjørdalsbryggeriet tenker på å bruke flytende gjær når de blir store nok til å ta seg råd til en lab og rutiner rundt flytende gjær, altså før du har dette på plass kan du ikke forvente 100% konsistente resultater fra gang til gang, og variasjoner kan like gjerne oppleves sjarmerende.
Det fungerer ikke når du skal selge i butikk, forbrukeren forventer samme smak på alle flaskene.
For hjemmebryggeren er gjerne dette et mindre problem da det gjerne brygges forskjellige ting fra gang til gang.
Så finner du kanskje en oppskrift som du liker spesielt godt og finsliper den. Da er det viktig å holde rede på hva du gjør slik at du kan repetere resultatet, og hva bryggekalkulatorer forteller deg om antall gjærceller/ml etc. trenger du ikke vite, for du vet hva som fungerer hjemme hos deg på den oppskriften og i dine rutiner.
Edit: Når jeg sier at jeg sparer noen kroner på gjenbruk av gjær er det fordi timene jeg bruker på dette ikke er inkludert, og vørteren jeg bruker til dyrking er overskudd fra tidligere brygg.
Sålenge det er moro setter jeg timene på hobby kontoen slik at de ikke er med i regnskapet
Den ubestridte fordelen med fersk gjær er utvalget i gjærstammer, noen ølstiler kan du ikke brygge med godt resultat med tørrgjær da stammen ikke finnes tilgjengelig nedfryst, jeg mener iallefall det.
Jeg synes også at min US-05 husgjær som jeg topphøster fungerer bedre i annen generasjon etter høsting (ble den da en WLP001?). Utgjør det noen forskjell, det vet jeg ikke men den gjærer raskere ut og start/lag fasen er kortere. Kan like gjerne være et omtrentelig forhold til mengden jeg heller oppi tanken, selv om jeg ikke tror det.
Vet at Stjørdalsbryggeriet tenker på å bruke flytende gjær når de blir store nok til å ta seg råd til en lab og rutiner rundt flytende gjær, altså før du har dette på plass kan du ikke forvente 100% konsistente resultater fra gang til gang, og variasjoner kan like gjerne oppleves sjarmerende.
Det fungerer ikke når du skal selge i butikk, forbrukeren forventer samme smak på alle flaskene.
For hjemmebryggeren er gjerne dette et mindre problem da det gjerne brygges forskjellige ting fra gang til gang.
Så finner du kanskje en oppskrift som du liker spesielt godt og finsliper den. Da er det viktig å holde rede på hva du gjør slik at du kan repetere resultatet, og hva bryggekalkulatorer forteller deg om antall gjærceller/ml etc. trenger du ikke vite, for du vet hva som fungerer hjemme hos deg på den oppskriften og i dine rutiner.
Edit: Når jeg sier at jeg sparer noen kroner på gjenbruk av gjær er det fordi timene jeg bruker på dette ikke er inkludert, og vørteren jeg bruker til dyrking er overskudd fra tidligere brygg.
Sålenge det er moro setter jeg timene på hobby kontoen slik at de ikke er med i regnskapet
Sist redigert:
Og til gjærstarter treng ein altså helst ein magnetrører?
