Etter en tre måneders bryggepause var det tynt med gjær i huset da jeg skulle komme i gang igjen, med en NEIPA. Så jeg fant en pose New England i kjøleskapet, i boksen med "kjekt å ha-gjær". Det er ikke så ofte noe kommer opp av den, og denne posen gikk ut på dato for et drøyt år sida. Nå trur jeg ikke det er så farlig, så lenge gjæren bare har vært oppbevart kaldt, men jeg måtte jo uansett sette en starter, sida jeg bare hadde én pose.
Ikke noe problem med starteren, som jeg tilsatte sammen med en god dose oksygen. Gjæringa kom kjapt og greit i gang, øverst i kjellertrappa på 17 grader. Klukkinga i gjærlåsen var ganske beherska, men temperaturen steig i løpet av et døgn til 19 grader, så det måtte nå likevel være grei aktivitet nedi der. Etter hvert krabba den seg så opp til 20, og jeg ga den litt gjærnæring - den fikk sink ved gjæringsstart - og satte den ut i gangen for at temperaturen ikke skulle synke når gjæringa begynte å dabbe av. Etter hvert kom den så opp på 21 grader.
Etter to dager var den nede på 1.018 (fra 1.050), og nå, på femte dagen, er den på 1.012, og det går opp mot minuttet mellom hvert plopp i gjærlåsen. Regner med å flaske om få dager. Prøven smaker flott, men det er sjølsagt for tidlig å si noe om det endelige resultatet.
Ølet skal ikke tørrhumles, jeg nøyer meg med dip hopping. Jeg tapper kokende vørter på humla for å unngå hop creep, og tilsetter humlesuppa mot slutten av kjølinga så jeg unngår å få humla med i gjæringskaret. Det ser ut til å funke, så jeg regner med å slippe den langdryge gjæringa som hop creep'et fører med seg. Gjæren har altså fått jobbe med vanlig vørter, men jeg regner med at det har vært rikelig med aromaoljer (linalool, geraniol) som den kan biotransformere - om den nå gjør det. Prøven har i alle fall godt med aroma.
Så langt ser denne gjæren ut til å gjøre alt det jeg kan forlange av den, og jeg setter pris på at den erganske rask, og på at den ikke lager så mye leven i form av voldsom skumming. Det er greit å slippe å styre med blow off-utstyr, slik du gjerne må med Verdant og Wyeast 1318, som er de jeg gjerne ellers har brukt til denne øltypen. Så hvis det endelige resultatet blir så godt som jeg håper nå, kan denne gjæren gjerne bli en ny favoritt.
