Mini-håndbok for nybegynnere

loebrygg

Norbrygg-medlem
Når vi kjenner OG og FG, kan vi beregne alkoholprosenten. Du finner flere kalkulatorer på nettet som lar deg gjøre dette. Det er forøvrig også nyttig å kjenne SG i den vørteren du setter til kok ("preboil gravity"). Hvis du vet hvor mye vann du koker bort, kan du beregne hva OG vil ligge på etter kok, og du kan eventuelt justere gjennom å tilsette mer vann, eller gjennom å tilsette maltekstrakt. Her finnes det også kalkulatorer som hjelper deg.

Profesjonelle bryggere bruker gjerne Plato-grader i stedet for SG. De ganger du bare med fire, så har du egenvekta. Et eksempel: 12 Plato blir 1.048.

Jeg syntes det er en grov forenkling. Jeg er ofte fan av avrundinger, men å si at øl ofte skal ende på 1.010 -1.015 syntes jeg blir missvisende
Å gange plato med 4 for å få SG kan også funke på enkle øl, men man bør være obs på at det ikke er så enkelt når man kommer opp i styrke

plato to sg
 

Nordlands

Norbrygg-medlem
Når vi har laget vørter, må vi vite hvor mye sukker den inneholder. Det gjør vi gjennom å måle egenvekta, enten med et hydrometer eller med et refraktometer. Vi måler ved romtemperatur. Vann har da ei egenvekt på 1.000.
Litt flisespikking: Måleutstyret vi bruker er vanligvis kalibrert til å vise 1.000 ved 20 grader, den faktiske egenvekten er nærmere 0.998. Vann har bare faktisk egenvekt 1.000 ved rundt 4 grader.

Profesjonelle bryggere bruker gjerne Plato-grader i stedet for SG. De ganger du bare med fire, så har du egenvekta. Et eksempel: 12 Plato blir 1.048.
Ved OG over 1.050 starter forholdet mellom "gravity points" og grader Plato å divergere fra 4:1, f.eks. 25 Plato er ikke lik 1.100, men 1.106.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg syntes det er en grov forenkling. Jeg er ofte fan av avrundinger, men å si at øl ofte skal ende på 1.010 -1.015 syntes jeg blir missvisende
Å gange plato med 4 for å få SG kan også funke på enkle øl, men man bør være obs på at det ikke er så enkelt når man kommer opp i styrke

plato to sg
Litt flisespikking: Måleutstyret vi bruker er vanligvis kalibrert til å vise 1.000 ved 20 grader, den faktiske egenvekten er nærmere 0.998. Vann har bare faktisk egenvekt 1.000 ved rundt 4 grader.


Ved OG over 1.050 starter forholdet mellom "gravity points" og grader Plato å divergere fra 4:1, f.eks. 25 Plato er ikke lik 1.100, men 1.106.

Jeg er klar over at dette er forenklinger - og det kan jeg nok gjøre oppmerksom på - men det er for det første forenklinger jeg sjøl bruker i daglig brygging og lesing, og for det andre så blir teksten tyngre å lese om den skal være så nøyaktig som man må være om alt skal være helt riktig.

Når det gjelder FG-anslaget, så er vel ikke det så galt? Det gjelder jo øl av moderat styrke, som jeg tok utgangspunkt i når jeg ga eksempel på OG, og jeg tar dessuten forbehold med "oftest". Men jeg kan kanskje senke nedre grense til 1.008?
 

Finn Berger

Moderator
Hehe. Avslutter med et råd, om noen fristes av et øl med maksimal tyngde fra malten. S-04 hadde vært mitt valg om råølet skulle blitt oppbevart utover et par-tre måneder. Da holder det like godt som kokt øl. Vandrekveik er du aldri trygg på hva inneholder, den vil være kontaminert på et eller annet nivå.

Jeg lar den stå, men ber folk vise disiplin i denne tråden. Kommer det opp noe her som dere gjerne vil diskutere videre, så kopier lenkeadressen (høyreklikk # x nede til høyre i posten, og velg "kopier lenkeadresse"), skriv et innlegg i en relevant tråd, eller lag en ny, og lim inn lenkeadressen.

Noe å tenke på i andre tråder, også:) - for oss alle:oops::oops::oops::oops:.
 

Finn Berger

Moderator
Litt flisespikking: Måleutstyret vi bruker er vanligvis kalibrert til å vise 1.000 ved 20 grader, den faktiske egenvekten er nærmere 0.998. Vann har bare faktisk egenvekt 1.000 ved rundt 4 grader.


Ved OG over 1.050 starter forholdet mellom "gravity points" og grader Plato å divergere fra 4:1, f.eks. 25 Plato er ikke lik 1.100, men 1.106.

Satte inn ei lenke om Plato/SG: "Dette er litt forenklet, men holder for ikke altfor sterke øl. Vil du ha det helt nøyaktig, kan du gå hit: Plato To SG Conversion Chart - Brewer's Friend."
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Jeg er klar over at dette er forenklinger - og det kan jeg nok gjøre oppmerksom på - men det er for det første forenklinger jeg sjøl bruker i daglig brygging og lesing, og for det andre så blir teksten tyngre å lese om den skal være så nøyaktig som man må være om alt skal være helt riktig.

Når det gjelder FG-anslaget, så er vel ikke det så galt? Det gjelder jo øl av moderat styrke, som jeg tok utgangspunkt i når jeg ga eksempel på OG, og jeg tar dessuten forbehold med "oftest". Men jeg kan kanskje senke nedre grense til 1.008?

Jeg syntes det er bedre å si at FG er avhengig av OG og øl type og at man vanligvis vil ligge et sted mellom 75 -80% utgjæring
 

Finn Berger

Moderator
Jeg syntes det er bedre å si at FG er avhengig av OG og øl type og at man vanligvis vil ligge et sted mellom 75 -80% utgjæring

Det der blir straks litt mer komplisert å forstå. Hensikten var her primært å forklare begrepene, og så syntes jeg det da samtidig var greit å gi eksempler på hvor verdiene sånn ca. kunne ligge - bare for å konkretisere begrepene litt.

Skal utgjæringsprosent og den problematikken inn, hører det vel hjemme i avsnittet om gjæring? Jeg skal tenke litt på det.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Jeg syntes ikke det var så komplisert men..
Da jeg begynte å brygge var jo ikke butikkstyre øl noe jeg ønsket å etterligne
Jeg ville gjerne brygge IPA og stout på 7 -9%. Det er derfor jeg syntes det blir så feil å si at en bør ligge rundet 1.008 -1.015 selv om jeg er klar over at du konkretiserer nettop butikkstyrke
 

Håkon Bugge

Norbrygg-medlem
Øl med butikkstyrke ligger gjerne omkring 1.045 i OG.

Kanskje Øl med butikkstyrke har gjerne OG rundt 1.045 før gjæring, er mere lett forståelig for noen som leser om OG for første gang?

Men det er vel egentlig ikke riktig for de store bryggeriene. De brygger vel til eksport styrke for så å blande ut med vann til butikkstyrke (men det ligger vel utenfor denne mini håndboken).
 

gustavf

Sentralstyre
Jeg syntes ikke det var så komplisert men..
Da jeg begynte å brygge var jo ikke butikkstyre øl noe jeg ønsket å etterligne
Jeg ville gjerne brygge IPA og stout på 7 -9%. Det er derfor jeg syntes det blir så feil å si at en bør ligge rundet 1.008 -1.015 selv om jeg er klar over at du konkretiserer nettop butikkstyrke

Men er du helt sikker på at dette er det du vil kommunisere til noen som aldri har brygget et øl for og aldri har hørt om hverken OG eller FG før?
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Jeg syntes det er viktige å forstå hva og FG egentlig er istede for å bare gi noen tall
Jeg tror ikke alle som begynner brygge øl brygger butikkstyke


Sent from my iPhone using Tapatalk
 

Nordlands

Norbrygg-medlem
Men er du helt sikker på at dette er det du vil kommunisere til noen som aldri har brygget et øl for og aldri har hørt om hverken OG eller FG før?
Det er jo ganske ofte spørsmål i "dumme spørsmål" tråden (og på facebook) om FG som er for høy eller lav utfra det oppskrift fra bryggebutikken tilsa, men som ofte har en naturlig forklaring når det kommer fram hva faktisk OG og mesketemperatur var, eller at det ble levert annen gjær enn det som stod i oppskriften, eller at oppskriften rett og slett var feil. Jeg tenker et naturlig formål med enhver håndbok må være at de som har lest den ikke stiller de mest vanlige "dumme" spørsmålene, dvs. for dette temaet vil de forstå at de også må nevne minst OG og gjærtype for at noen skal kunne svare de på om utgjæringen er ferdig/normal.

En halv setning kan kanskje være nok, f.eks.: FG avhenger av OG og gjærens utgjæringsgrad ("apparent attenuation"), altså hvor mange prosent av sukkeret gjæren spiser - for en av de vanligste gjærtypene US-05 er den forventede utgjæringen 78-82% som gir en forventet FG på 1.008-1.010 for butikkstyrke øl med OG 1.045. Andre gjærtyper kan ligge ned mot 65% og opp mot 95%.

Eventuelt kan dette kanskje sies noe om i avsnittet over som omtaler ikke gjærbare sukkerarter, at det er en kombinasjon av meskeprosess, gjærtype og eventuelt tilsatt sukker, som foreskriver hvor tørt eller søtt et øl blir.
 
Topp