Dette er kanskje for de spesielt interresserte, men under en gjennomgang av mange (helt urelaterte) vitenskaplige artikler, så jeg plutselig at et tidsskrift hadde denne artikkelen på forsiden av denne månedens nummer: Microbe domestication and the identification of the wild genetic stock of lager-brewing yeast http://www.pnas.org/content/108/35/14539.full (muligens kun tilgang til de som sitter på universitetsnett, men jeg kan sende pdf til de ekstremt spesielt interresserte).
Kort fortalt så handler artikkelen om lagergjærens opprinnelse. Øl har som kjent vært laget i tusenvis av år, mens lager kun har vært produsert siden 15.århundrede. grunnen til dette skal være at det rett og slett ikke fantes gjær til dette. Lagergjær (Saccharomyces pastorianus (evt. Saccharomyces carlsbergensis)) er aldri oppdaget i naturen og er en hybrid av ale-gjær (Saccharomyces cerevisiae) med en hittil ukjent kuldetålelig gjærtype . Artikkelforfatterne hevder de nå har funnet denne gjærtypen (de har gitt den navnet Saccharomyces eubayanus) i trebark i en skog i Patagonia (i Argentina/Chile hvis jeg ikke tar helt feil). Gjennom mye avansert genteknologi har de funnet ut at denne gjærtypen er 99.5% genetisk lik de ikke-cervisiaeske delene av lager-gjæren. Denne gjæren har aldri blitt identifisert i Europa, noe som kan tyde på at den først har kommet hit pga handel på tvers av atlanterhavet etter oppdagelsen av amerika.
Etter flere hundre år med brygging og selektiv evolusjon har det også kommet inn deler av den europeiske søstergjæren til S.eubayanus (S.uvarum) for å lage de "kompliserte gjærtypene vi har nå).
Kanskje en liten figur ville gjære dette litt lettere å forstå. Billedteksten er:
A model of the formation of S. pastorianus and the hybrid strains of S. bayanus. First, wild S. eubayanus and ale-type S. cerevisiae hybridized to form an allotetraploid that gave rise to S. pastorianus. Second, domestication imposed strong selective pressure for strains with the most desirable brewing properties. Third, in the brewing vats with high densities of S. pastorianus, cell lysis releases large DNA fragments that occasionally transform, fourth, contaminating wild strains of S. eubayanus because of the lack of pure culture techniques. Fifth, multiple hybridization events with wild strains of S. uvarum gave rise to CBS 380T and NBRC 1948. This model does not exclude prior or parallel involvement of S. uvarum in brewing or contamination.
Beklager hvis det gikk litt raskt i svingene, men jeg skal hjem å se fotballkamp. (kanskje jeg skulle plassert denne i et annet forum, men det får være opp til en moderator)
Kort fortalt så handler artikkelen om lagergjærens opprinnelse. Øl har som kjent vært laget i tusenvis av år, mens lager kun har vært produsert siden 15.århundrede. grunnen til dette skal være at det rett og slett ikke fantes gjær til dette. Lagergjær (Saccharomyces pastorianus (evt. Saccharomyces carlsbergensis)) er aldri oppdaget i naturen og er en hybrid av ale-gjær (Saccharomyces cerevisiae) med en hittil ukjent kuldetålelig gjærtype . Artikkelforfatterne hevder de nå har funnet denne gjærtypen (de har gitt den navnet Saccharomyces eubayanus) i trebark i en skog i Patagonia (i Argentina/Chile hvis jeg ikke tar helt feil). Gjennom mye avansert genteknologi har de funnet ut at denne gjærtypen er 99.5% genetisk lik de ikke-cervisiaeske delene av lager-gjæren. Denne gjæren har aldri blitt identifisert i Europa, noe som kan tyde på at den først har kommet hit pga handel på tvers av atlanterhavet etter oppdagelsen av amerika.
Etter flere hundre år med brygging og selektiv evolusjon har det også kommet inn deler av den europeiske søstergjæren til S.eubayanus (S.uvarum) for å lage de "kompliserte gjærtypene vi har nå).
Kanskje en liten figur ville gjære dette litt lettere å forstå. Billedteksten er:
A model of the formation of S. pastorianus and the hybrid strains of S. bayanus. First, wild S. eubayanus and ale-type S. cerevisiae hybridized to form an allotetraploid that gave rise to S. pastorianus. Second, domestication imposed strong selective pressure for strains with the most desirable brewing properties. Third, in the brewing vats with high densities of S. pastorianus, cell lysis releases large DNA fragments that occasionally transform, fourth, contaminating wild strains of S. eubayanus because of the lack of pure culture techniques. Fifth, multiple hybridization events with wild strains of S. uvarum gave rise to CBS 380T and NBRC 1948. This model does not exclude prior or parallel involvement of S. uvarum in brewing or contamination.
Beklager hvis det gikk litt raskt i svingene, men jeg skal hjem å se fotballkamp. (kanskje jeg skulle plassert denne i et annet forum, men det får være opp til en moderator)