loebrygg
Norbrygg-medlem
hva mener du?
LalBrew NovaLager
- Trådstarter Vladimir
- Startdato
hva mener du?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Om det er snakk om at CO2 vil forsvinne helt(til vi ikke lengre fanger det opp sensorisk) må jeg si meg enig med @loebrygg, etter sånn passe intens googling frem og tilbake siste uken ser det ut til at de som har lagt vin en stund lar vinen stå på sekundær i bortimot 3 måneder for å la den avgasses av seg selv.
Nå er det klart at noe av den evt CO2en som skulle være igjen i vinen etter 3 måneder kanskje forsvinner under flasking, men jeg tenker at hvis ikke en langtids vinlegger merker spor av CO2 i vinen sin, kan det ikke være store mengder CO2 som er igjen etter 3 måneder
Finn Berger
Moderator
Jeg bare forholder meg til hva jeg ser, og det er at det noen ganger tar bare noen få dager før det er helt stille i gjærlåsen, mens det andre ganger kan trekke ut lenge. Jeg ser ingen annen forklaring på den forskjellen enn at den skyldes ulik oppførsel fra gjærens side, dvs. at den noen ganger fullfører gjæringsprosessen på kort tid, mens den andre ganger bruker lang tid. (Og det kan det være mange ulike årsaker til.)
Sjølsagt vil CO2 etter hvert forlate ølet - hvis det kommer noen vei. Men det må være et visst trykk for at det skal komme ut av gjærlåsen når den er fylt med væske. Og når gjæren slutter å produsere CO2, er ikke det trykket der lenger. Sjøl om det er helt stille i gjærlåsen, er det fremdeles CO2 i ølet; det er også et åpenbart faktum.
Primingkalkulatorene forutsetter en viss mengde CO2 i ølet. Forutsetninga for beregningene må vel være at ferdiggjæra øl som har stått på en viss temperatur, har et gitt innhold av CO2? Det er ingen "tidsfaktorknapp" du kan skru på i kalkulatorene.
Over tid vil gasstrykket i en gjæringsdunk likevel utlignes, dvs. at du til slutt vil ha normal gassblanding i frirommet - og i ølet. I ei plastbøtte vil det ta kortere tid, i et PET-kar en god del lengre tid, og lengst tid vil det ta i et glass- eller stålkar, fordi diffusjonstettheta til materialene er ulik. Glass og stål er helt tette. Stedet der det likevel skjer diffusjon, er gjennom væska i gjærlåsen. (Sjøl om du gjærer i en ståltank, vil du få inn en liten mengde oksygen gjennom gjærlåsen, som Colin Kaminsky påpekte i en podcast.)
Dette er hjemmesnekra vitenskap, dvs. bare et forsøk på å blande egne observasjoner med litt elementærkunnskap og logikk. Det er absolutt ikke vitenskap, så jeg er forberedt på å måtte revidere oppfatningene mine - om noen med kompetanse serverer meg en grei fasit. Den finnes sikkert. Vi er vel ikke djupt inne i de store mysteriene innafor fysikken her
. Kanskje skulle jeg sende inn et spørsmål til Abels tårn?
Hvis noen skulle mene at det vi driver med her, er meningsløs flisespikking, er jeg uenig. Det dreier seg om å vite hva som skjer med ølet mitt i sluttfasen. Er plopping - altså sjøl svak plopping - et tegn på at det foregår noe i det som bør få ta den tida det tar å avslutte det, eller kan jeg ganske trygt gi blaffen og flaske sjøl om det stadig er litt bevegelse i gjærlåsen?
Kloakk
Norbrygg-medlem
Veeeel, vinen min er stukket om, jeg har tatt liv av gjæra, men det er aktivitet(med flere timers mellomrom) i gjærlåsen, temperaturen er den samme døgnet rundt. Hva annet enn CO2 som kommer ut av væsken kan det egentlig være?Jeg bare forholder meg til hva jeg ser, og det er at det noen ganger tar bare noen få dager før det er helt stille i gjærlåsen, mens det andre ganger kan trekke ut lenge. Jeg ser ingen annen forklaring på den forskjellen enn at den skyldes ulik oppførsel fra gjærens side, dvs. at den noen ganger fullfører gjæringsprosessen på kort tid, mens den andre ganger bruker lang tid. (Og det kan det være mange ulike årsaker til.)
Sjølsagt vil CO2 etter hvert forlate ølet - hvis det kommer noen vei. Men det må være et visst trykk for at det skal komme ut av gjærlåsen når den er fylt med væske. Og når gjæren slutter å produsere CO2, er ikke det trykket der lenger. Sjøl om det er helt stille i gjærlåsen, er det fremdeles CO2 i ølet; det er også et åpenbart faktum.
Primingkalkulatorene forutsetter en viss mengde CO2 i ølet. Forutsetninga for beregningene må vel være at ferdiggjæra øl som har stått på en viss temperatur, har et gitt innhold av CO2? Det er ingen "tidsfaktorknapp" du kan skru på i kalkulatorene.
Over tid vil gasstrykket i en gjæringsdunk likevel utlignes, dvs. at du til slutt vil ha normal gassblanding i frirommet - og i ølet. I ei plastbøtte vil det ta kortere tid, i et PET-kar en god del lengre tid, og lengst tid vil det ta i et glass- eller stålkar, fordi diffusjonstettheta til materialene er ulik. Glass og stål er helt tette. Stedet der det likevel skjer diffusjon, er gjennom væska i gjærlåsen. (Sjøl om du gjærer i en ståltank, vil du få inn en liten mengde oksygen gjennom gjærlåsen, som Colin Kaminsky påpekte i en podcast.)
Dette er hjemmesnekra vitenskap, dvs. bare et forsøk på å blande egne observasjoner med litt elementærkunnskap og logikk. Det er absolutt ikke vitenskap, så jeg er forberedt på å måtte revidere oppfatningene mine - om noen med kompetanse serverer meg en grei fasit. Den finnes sikkert. Vi er vel ikke djupt inne i de store mysteriene innafor fysikken her
Kanskje skulle jeg sende inn et spørsmål til Abels tårn?
Hvis noen skulle mene at det vi driver med her, er meningsløs flisespikking, er jeg uenig. Det dreier seg om å vite hva som skjer med ølet mitt i sluttfasen. Er plopping - altså sjøl svak plopping - et tegn på at det foregår noe i det som bør få ta den tida det tar å avslutte det, eller kan jeg ganske trygt gi blaffen og flaske sjøl om det stadig er litt bevegelse i gjærlåsen?
Terjedd
Norbrygg-medlem
Nå skal jeg ikke utgi meg for fysiker eller annen fagmann, men det er vel minst 410ppm CO2 i ølet - det er gjennomsnitt CO2 i atmosfæren.
Det vil aldri bli mindre CO2 i ølet enn i lufta over.
Nå er ikke det mye, jeg pleier å ha 26000ppm i ølet mitt (2,6%).
Flisespikkeri - ja. Meningsløst er det mye morsomt som er.
Ellers litt tilbake til spørsmålet mitt: takk for svar, jeg tenker at jeg kan fortsette å være utålmodig og kaldkrasje like tidlig som før - så nå får jeg gå og sette ned temperaturen på pilsen med 3 grader.
Det vil aldri bli mindre CO2 i ølet enn i lufta over.
Nå er ikke det mye, jeg pleier å ha 26000ppm i ølet mitt (2,6%).
Flisespikkeri - ja. Meningsløst er det mye morsomt som er.
Ellers litt tilbake til spørsmålet mitt: takk for svar, jeg tenker at jeg kan fortsette å være utålmodig og kaldkrasje like tidlig som før - så nå får jeg gå og sette ned temperaturen på pilsen med 3 grader.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Dette har han fra The Sour Hour så ikke bare random babling
Det trenger ikke være rare trykket. En gjærlås med 3 cm væske i seg trenger bare et trykk på 0,003 bar for å flytte på seg
så det kan vi se bort ifra
Gjærer du uten trykk og med gjærlås vil det ikke være noe trykk å snakke om. Alternativet er gjæring med trykk. Det kjenner vi til og er noe annet
Sist redigert:
Amarillo
Norbrygg-medlem
0,003 bar er 3 millibar, lufttrykket (atmosfæretrykket) kan variere med rundt 100 millibar over tid. Da kan man tenke seg at værforandringer også kan lage noen plopp?
Finn Berger
Moderator
Spørsmålet på Reddit dreide seg om hva som skjedde over 5 måneder. Og det stemmer jo med hva jeg sier; du vil langsomt få utligna gasstrykket så lenge det vil kunne skje gassutveksling. f.eks. gjennom plasten i gjæringskaret, eller gjennom væska i gjærlåsen.
Jeg har leita litt, og fant til slutt en kilde som har bruk av gjærlås som tema: https://www.storeitcold.com/how-to-use-a-fermentation-airlock/
Der finner jeg et relativt klart svar på det jeg lurer på:
As the fermentation slows down, the bubbles become less frequent. The bubbles will exit through the airlock in little burps every few minutes or so. When you notice the absence of bubbles entirely, perhaps only one burp an hour, the fermentation is complete!
Litt vrient å vurdere den kilden. Det er fra et firma som driver med kjøleteknikk, og jeg finner ikke noe om forfatteren til teksten.
Denne kilden er mer innafor faget vårt: https://beerandbrewing.com/airlock-fundamentals/
Premisset for det følgende må nødvendigvis være at det slutter å klukke i gjærlåsen når gjæringa er ferdig: Sometimes an airlock resumes bubbling several days or weeks after fermentation has stopped. Although certain yeast strains can spontaneously start fermenting again, it’s more likely that the beer is releasing carbon dioxide as it warms up. Remember that gases are less soluble in warm liquids than in cold ones. So if your finished beer warms up a few degrees, carbon dioxide may come out of solution and make the airlock bubble even though active fermentation is complete.
Jeg trur jeg fortsetter å forholde meg til at klukking betyr gjæring - eller i alle fall en eller annen form for aktivitet som utløser gassutvikling. Spørsmålet blir da hvor lenge jeg skal vente. Ett klukk pr. minutt? pr. to minutter?
Det hadde vært kjekt å finne en kilde som behandler det sprøsmålet.
Espen Breivik
Fylkesstyre
Den ene gjæringstanken min står nærme keezeren og den blir varm på den ene veggen når kompressoren går (ikke helt optimalt men dog). Er veldig forutsigbart at en nesten "død" gjærlos bobler litt igjen når den har statt nær denne varmekilden en liten stund, er ikke snakk om store økningen i temp, men nok til at det slippes ut CO2.
Har testet litt forskjellige elektroniske hydrometer og syns pdd. at KegLand sitt er den beste. Det virker som at den har en veldig god oppløsning. Det jeg har merket med den er at den plotter en veldig svak nedgang ganske lenge etter at hovedgjæring er ferdig. Siden slike hydrometer må kalibreres og bruker en polynomfunksjon for å gi et svar så vil det ikke være så pålitelig ved store temperatursvigninger og når man begynner med cold crash. Her er et eksempel der det er en svak men tydelig nedgang i mange dager etter hovedgkæring (blå graf) på samme temp (svart graf):
Andre hydrometer hadde flatet helt ut på dette tidspunktet, og jeg tipper at jeg ikke har kommet til å merke dette med manuelle hydrometermålinger. Jeg har ikke koblet dette til gjærlås/blow-off aktivitet i "plopp per minutt", men det har fått meg til å heller la ting stå litt lenger siden det skjer noe.
Har testet litt forskjellige elektroniske hydrometer og syns pdd. at KegLand sitt er den beste. Det virker som at den har en veldig god oppløsning. Det jeg har merket med den er at den plotter en veldig svak nedgang ganske lenge etter at hovedgjæring er ferdig. Siden slike hydrometer må kalibreres og bruker en polynomfunksjon for å gi et svar så vil det ikke være så pålitelig ved store temperatursvigninger og når man begynner med cold crash. Her er et eksempel der det er en svak men tydelig nedgang i mange dager etter hovedgkæring (blå graf) på samme temp (svart graf):
Andre hydrometer hadde flatet helt ut på dette tidspunktet, og jeg tipper at jeg ikke har kommet til å merke dette med manuelle hydrometermålinger. Jeg har ikke koblet dette til gjærlås/blow-off aktivitet i "plopp per minutt", men det har fått meg til å heller la ting stå litt lenger siden det skjer noe.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Ok da er vi kanskje ikke så uenig der, men jeg er litt uenig i premisset
Premisset må være; Betyr klukking i gjærlåsen nødvendigvis at ølet ikke er ferdig utgjæra og at man må vente med å flaske? Jeg mener nei, ikke nødvendigvis
Finn Berger
Moderator
Det er vel premisset i sitatet at klukking betyr gjæring? Men at man må vente med å flaske sjøl om det klukker litt, er ikke gitt. Det er det jeg er usikker på. Grunnen er at jeg forestiller meg at gjæren ikke gidder å ta for seg av usmakstoffer i jakta på næring så lenge det fremdeles er gjærbart sukker til stede - sjøl om mengdene er små. Jeg skulle gjerne visst om den problemstillinga er reell. For om det blir med en liten mengde gjærbart sukker fra vørteren over på flaska, spiller vel i seg sjøl liten rolle.
(@tor og andre: Jeg skal flytte denne diskusjonen
. Bare ha litt tålmodighet.)
Finn Berger
Moderator
jamen - jeg trur jo ikke at det er sånn. Jeg trur at det slutter å klukke når det ikke lenger produseres mer CO2. Men betyr det at det fremdeles pågår en smule gjæring at det ikke samtidig pågår opprydding, i form av at gjæren tar inn diacetyl, acetaldehyd og H2O og omdanner dem? Så vidt jeg forstår er det overlapping mellom opprydding og gjæring - men jeg er ikke helt sikker.
Det er greit nok når gjæringa avsluttes ganske kjapt. Da venter du noen dager. Men hva når gjæringa trekker ut, og klukkinga avtar langsomt?
loebrygg
Norbrygg-medlem
Hey, what can I say
Noen tanker for den nye tråden din.Det er vel premisset i sitatet at klukking betyr gjæring? Men at man må vente med å flaske sjøl om det klukker litt, er ikke gitt. Det er det jeg er usikker på. Grunnen er at jeg forestiller meg at gjæren ikke gidder å ta for seg av usmakstoffer i jakta på næring så lenge det fremdeles er gjærbart sukker til stede - sjøl om mengdene er små. Jeg skulle gjerne visst om den problemstillinga er reell. For om det blir med en liten mengde gjærbart sukker fra vørteren over på flaska, spiller vel i seg sjøl liten rolle.
(@tor og andre: Jeg skal flytte denne diskusjonen
Nå har vel gjærlåsen, vannsøylen som skal fortrenges dvs. mottrykket som CO2'en skal fortrenge for å "bloppe" ganske mye å si for når "bloppingen" stopper?
CO2'en som dannes i fermenteringen, men som ikke "blopper" hvis det er for stort mottrykk vil gå inn i ølet og ved lukket overføring til fat/flaske så bidrar dette til karboneringen?
Finn Berger
Moderator
Trur det spiller liten liten rolle, trykket mot slutten av gjæringa er uansett minimalt. Men jeg har tenkt tanken.
Det betyr nok lite for karbonering, så lenge du ikke faktisk stenger dunken. Da snakker vi vel om spunding.
