Nybegynner med 2 batcher på gang

Hei bryggere!

Som tittelen forteller så er jeg en nybegynner i ølbryggingens edle kunst.
Jeg har startet forsiktig og satt i gang ett stykk muntons export og en muntons bokk. Her har jeg gått for lys spraymalt på eksporten og mørk på bokken. Dette har nå stått til gjæring i ca 10 dager og i forbindelse med måling i dag ble det anledning til å prøvesmake godsakene. Eksporten begynner å ta form og minner faktisk om drikkendes øl. Ingen utpreget drittsmak m.a.o. Bokken synes jeg var noe tynn. Den har gjæret ned til 1012 og jeg tror ikke den vil gå særlig lavere.
Kan jeg forvente mer smak i bokkølet etter at det har fått stått på flaske (skal karboneres naturlig) eller vil jeg sitte med et tynt øl uansett?

På den positive siden så har fuen etter prøvesmaking i dag kommet med følgende konklusjon: Dette smakte godt, det er jammen håp for deg  ;D
 
Det aller viktigste innen ølbrygging er at fruen er positivt innstillt  ;D

La det få noen dager til før flasking. Det er ikke skadelig å la ølet stå på gjær mye lengre enn dette. Ellers så utvikler ølet seg en del ved lagring, så det du smaker nå er slettes ikke resultatet om et par måneder. Kullsyre og temperatur har selfølgelig også mye å si. Bruk dette 1. brygget som et utgangspunkt og prøv å forandre mangler/feil ved neste brygg. Når du starter på null er det i grunnen bare en vei det kan gå  :skitbra:
 
Du har helt rett Beant! Så lenge fruen er fornøyd kan jeg fortsette deg glade vanvidd :)

Planen er at begge bryggene får minst 14 dager før flasking, men jeg merker alt nå at det å brygge øl virkelig setter tålmodigheten på prøve, man ønsker jo helst at det var ferdig i går slik at man kan begynne på neste runde  :yes:
 
Ja folkens, her går bryggingen sin gang.
Fikk bokkølet over på flasker mandag denne uken, men selvfølgelig ikke helt uten dikkedarier. Heverten jeg benytter viste tydelige tegn på at den er moden for de evige jaktmarker da skjøtestykket presterte det kunstykket å falle av, ramle i bunnen av ballongen og rote opp en masse gjærrester. Man kan selvfølgelig ikke miste motet over slike trivialiteter så når jeg var ferdig med noen minutters referanser til mørkets fyrste og hans adresse fortsatte jeg tappingen over i ny gjæringsbøtte tilsatt sukker kokt inn med litt vann.

Ølet kom omsider på flasker og står nå som små monumenter i en Billy hylle og vitner om en førstegangsbryggers svette, tårer og ikke minst utålmodighet etter å kunne nyte det endelig resultat. Utålmodighet er noen ganger en dyd så i dag åpnet jeg en flaske slik at jeg kan følge utviklingen av ølet. Forventningene til innholdet var så som så, men her lar overraskelsene ikke vente på seg. Til alt overmål hadde to dager med karbonering resultert i tålig mengde med kullsyre og både jeg om min mer skeptiske halvdel kunne unisont konkludere med at dette kan man faktisk drikke.

Om dette skal kuliminere i noen form for konklusjon så må det være at jeg herved er kraftig angrepet av ølbryggebasillen og neste brygg er nok ikke så langt unna. Etter å ha lest innlegg etter innlegg her på forumet er jeg overbevist om at noe ølkit ikke bør finne veien inn til oss. Nå skal det gjøres grundig! Jeg har til og med snakket meg varm om det presserende behovet for en kegerator og muligheten til å brygge undergjæret øl til fruen og så langt er intet avvist. Med henne på laget så er det bare tid og økonomi som setter føringene.

Heldigvis har jeg framdeles exporten som enda står til gjæring og hvordan det ender skal jeg komme tilbake til.
 
Hei igjen bryggere!

Her går det for seg. Begge batcher har etterhvert kommet på flasker og det har den siste tiden blitt viet tid til prøvesmaking. Så langt er butikkøl overflødig her i heimen.
Dog har det oppstått et lite mysterium (i hvertfall mystisk for meg)
Som tidligere nevnt har jeg brygget en eksportpils som fikk stå godt over 14 dager til gjæring. Selve gjæringen var vel over etter 9 til 10 dager, men etter råd fra dere her inne så lot jeg stasen stå. På tappedagen ble det kokt opp noen dl vann sammen med 160gr sukker og tilsatt 23 liter ferdiggjæret øl. Nå har ølet stått til karbonering i godt over en uke og daglig hører vi den hjerteskjærende lyden av flasker som sier kapfooof. Ingen voldsom eksplosjon men nok til at det dannes sprekker i bunnen av flaskene som gjør at jeg snart kvalifiserer til fagbrev innen renhold.
Flaskene er av typen 0,33 (hansa, borg, ringnes, pokal etc). Min store bekymring for disse var at korkene ikke skulle holde tett. Det fordi jeg hørte en svak lyd fra flasketuten når jeg ga dem et vennlig lite rist...Den bekymringen var tydeligvis ikke noe jeg burde tenke på, for korkene holder.

Heldigvis har det vært stille på barselsavdelingen i to dager nå. Kanskje er det verste over? Bør jeg skynte meg å drikke opp før flere ender sitt liv på parketten?
Uansett. Ølet smaker meget godt og det er ikke mye kullsyre i det ferdige produkt. Kan det være tretthetsbrudd i flaskene jeg nå opplever eller er det andre elementer som kan spille inn her?
 
Her er det enten for mye sukker,eller at ølet ikke var helt færdiggjæret når du flasket.
kenneth
 
Kanskje du ikke fikk blandet sukkeret godt nok,slik at noen av flaskene har for mye sukker,noen for mye og noen passe.. :jaha:
 
Flasker som sprekker er ikke til å spøke med. Når du sier det ikke er mye kullsyre i flaskene du drikker, mens andre altså sprekker, høres det kanskje ut som om du har fått ujevn karbonering. Flaskene som sprekker ha gjerne fått altfor mye sukker, mens andre har fått tilsvarende lite. Sukkerlaken er ganske tyktflytende, og det er viktig å påse at den fordeles jevnt i ølet. Med 160 g sukker til 23 liter øl, burde du i alle fall ikke ha lite kullsyre i ølet, så jeg vil tippe ujevn fordeling av sukkeret kan være problemet.  Selvsagt kan det skyldes materialtretthet i flaskene også, men det er kanskje ikke så veldig sannsynlig.
 
Jeg lener også mot at sukkeret kanskje ikke har blitt blandet godt nok ut selv om den mest hardbarka tivoligjenger ville fått kvalmefornemmelser om de hadde oppholdt seg i samme bøtten hvor utblandingen fant sted.

Er det noen som vet om det faktisk er en vesentlig kvalitetsforskjell på flaskene de forskjellige bryggeriene benytter seg av? Jeg ser for eksempel at flaskene fra Hansa og Ringnes er vesentlig mørkere i farge en feks Pokal-øl. Det kan også virker som at sistnevnte benytter seg av tynnere glass enn andre.
 
Vet ikke hva Pokal øl er, men dengang vi hadde Lidl så solgte de noe øl som var på tynnere glassflasker iallefall.. men det ser du med det blotte øye..
 
Tilbake
Topp