Oksygenering av vørter

Har nå 20 brygg bak meg, 11 ølsett/ekstrakt og 9 allgrain. Stort sett fornøyd med alle brygg men noen har selvsagt smakt bedre enn andre. Har brukt ca 50/50 tørgjær og fersk gjær, henholdsvis Safale og WLP. Første brygg med fersk gjær var en ekstrakt porter med 002 uten starter og denne hadde noe lav utgjæring. Resten av bryggene mine har hatt veldig god utgjæring og mine "ferskgjærsbrygg" med starter har stort sett kommet veldig kjapt i gang etter pitching. (Må få legge til at jeg bor 20 min unna Bryggselv som alltid har mer eller mindre blodfersk gjær på lager).

Men det er et lite men her! Jeg har alltid vært sløv med oksygenering av vørteren. Jeg rister litt på bøtta etter tapping men det er det.
Har altså god utgjæring (noen ganger litt for god men driver fortsatt å gjør meg kjent med Speidelen og mesketemperaturer). Ølet smaker veldig godt og de gangene jeg ikke har vært fornøyd vet jeg at jeg har hatt for liten kontroll på gjæringstemperatur(for høy).

Er det noe jeg misser her? Gir min mangel på tilstrekkelig oksygenering av vørter usmaker/bismaker min utrente gane ikke oppfatter? Har jeg hatt flaks? Når jeg leser rundt, ser videoer på Youtube etc. så føler jeg at jeg er sløv med noe som er veldig vesentlig for å få gjære ut et godt øl.

Innspill?
 
Jeg lurer på det samme ... Splasher og heller kraftig frem og tilbake mellom kjele og kar et par ganger, og rister kraftig på karet etter at lokket er satt på, men ellers gjør jeg ingenting. Hittil gjærer alt ut. Ølet blir godt. Blir det likevel "dårlig" på noen måte?
 
Jeg kan prøve meg på en litt kort forklaring.
Når det snakkes mye om oksygenering og rett mengde gjær, er dette utifra hva som er rett mengde for å få en optimal gjæring.
Optimal gjæring her vil si at gjæren har rett mengde oksygen, noen næringstoffer, rett temperatur og at den er i riktig menge i forhold til OG på brygget.. Når alt dette stemmer. så er det mindre risiko for usmaker på ølet og det vil være lettere å reprodusere ølet gang etter gang, fordi dette er momenter som det kjennes til og som DU kontrollerer.
Men disse punktene er ikke essensielle for å lage øl.
For å sette ting litt på spissen:
Du vil kanskje få en brukbar gjæring ved bruk at noen korn tørrgjær og ingen oksygenering av vørteren, men det vil da være et øl som har flere "ukjente" variabler og som derfor kan være vanskelig å reprodusere og som kan ha smaksfeil.
Derfor bruker noen av oss litt mer tid for å kontrollere disse variablene som kanskje virker litt meningsløse i det store bilde, men som jeg er sikker på at bidrar til at jeg lager bedre øl nå enn for 2 år siden..

Men husk at det viktigst er at du er fornøyd med ølet og at du syns det smaker godt..
For et dypdykk i emnet, beskrevet av folk som vet hva de snakker om kan jeg anbefale boken Yeast, den gir mange gode innblikk i hvorfor øl blir slik det bli..


Håper dette ga mening. :brygging:
 
Dette gav absolutt mening :ilike:
Boka har vært i tankene noen uker men har ikke fått rota meg til kjøpe den enda. Har lest noe rundt om emnet men fått inntrykk av at oksygeneringen har veldig mye og si for riktig utgjæring og godt øl. Har og lagt merke til på enkelte homebreew videoer at det er litt tilfeldig hvor lenge de tilsetter oksygen(de som har flaske/beluftingsutstyr).
Har vørteren et mettningspunkt for opptak eller vet man at eksempelvis 2 min med oksygentilførsel gjennom en 0,5 micron sten gir en gitt mengde i vørteren?
Blir å skaffe seg utstyr til dette down the road ,men må prioritere gjæringsskap og flere fat i første omgang. I mellomtiden får vi lese Yeast, lage gode startere og riste bøtta som en gal.
 
Ved risting av gjæringspannet er det luft som ristes inn og da kan du maksimalt oppnå rundt 8 ppm med O₂ i vørteren, dette er for de fleste øltyper litt under det optimale.
Bruker du ren O₂ og beluftningstein kan du oppnå opp mot 30 ppm i vørteren, som er alt for mye. Så faren er at du tilsetter for mye O₂ i vørteren med ren O₂, men risikoen for det er lett å minimere ved  bruk av stoppeklokke og god føring av logg.
 
Tilbake
Topp