Jeg er realfagsnerd, og har en litt systematisk tilnærming til bryggingen min. Jeg er nybegynner, og er veldig nysgjerrig på hva som *egentlig* foregår når vi lager øl. Jeg tenkte jeg skulle dele litt med dere, om dere er interessert.
For en ukes tid siden satte jeg en 12 liters batch med tørr stout. Her er en graf som viser aktiviteten i gjæringslåsen: jeg måler frekvensen, dvs. antall bobler per sekund, som kommer ut av låsen. Om vi antar at boblene er ca like store, gir dette et røfft mål på mengden CO2 som blir produsert under gjæringen.
Greia med logaritmisk plott er at eksponentiell avtagende aktivitet dukker opp som rette linjer. Eksponentiell avtakende aktivitet er nettopp å vente om man antar at gjærmengden er konstant og at de "spiser det de kommer over". Dette er en forholdsvis enkel matematisk betraktning som jeg kan utbrodere om noen ønsker.
Man kan tydelig se de ulike fasene i gjæringa. De ulike fasene kan man lese om i How To Brew av John Palmer, som de fleste sikkert vet: http://www.howtobrew.com/section1/chapter8-2.html
Sekundærgjæringa er tydelig mye tregere, og foregår på et mindre gjærbart materiale.
For en ukes tid siden satte jeg en 12 liters batch med tørr stout. Her er en graf som viser aktiviteten i gjæringslåsen: jeg måler frekvensen, dvs. antall bobler per sekund, som kommer ut av låsen. Om vi antar at boblene er ca like store, gir dette et røfft mål på mengden CO2 som blir produsert under gjæringen.
Greia med logaritmisk plott er at eksponentiell avtagende aktivitet dukker opp som rette linjer. Eksponentiell avtakende aktivitet er nettopp å vente om man antar at gjærmengden er konstant og at de "spiser det de kommer over". Dette er en forholdsvis enkel matematisk betraktning som jeg kan utbrodere om noen ønsker.
Man kan tydelig se de ulike fasene i gjæringa. De ulike fasene kan man lese om i How To Brew av John Palmer, som de fleste sikkert vet: http://www.howtobrew.com/section1/chapter8-2.html
Sekundærgjæringa er tydelig mye tregere, og foregår på et mindre gjærbart materiale.
