Råd om tørrhumle / Dry Hop

Er mulig at tørrhumle i 12-14 dager kan gi "grønn" smak, er fra hydrokarboner tror jeg
Stoffet du tenker på, er antakelig myrcene, som er et hydrokarbon. Det utgjør som regel en stor del av aromaoljene i humla. Det er ekstremt flyktig - og en del vil antakelig bli skrubba ut under gjæringa når du tilsetter humla ved pitching. Tilsetter du mot slutten, og humla blir liggende i lenge fordi du får hop creep, vil du nok få mer av det.

De fleste vil vel helst unngå det i en NEIPA, men i en klassisk IPA mener jeg det skal være med. Det gir en kraftig furunålskarakter.

Angående Brülosophy-exbeerimentet: Les gjennom, og se om du finner svakheter ved det. Ikke alle exbeerimentene er like gode, og sjølsagt beviser ikke ett sånt forsøk noe. Men jeg synes det er ganske interessant likevel.

Det er viktig å høre på hva brülosophy-folka sier sjøl: De mener ikke at de beviser noe som helst, og de har ingen ambisjoner om å overtale noen til noe som helst. Vi må rett og slett se på hvert enkelt forsøk, og vurdere det. Jeg synes vi alltid skal være skeptiske til all forskning - for det er den vitenskapelige hioldninga. Men det gir ikke mening for meg å være generelt skeptisk til alt disse folks gjør, jeg vil bare være skeptisk til alle som bruker exbeerimentene deres som "beviser". For det gjør de absolutt ikke sjøl.
 
Sist redigert:
Angående Brülosophy-exbeerimentet: Les gjennom, og se om du finner svakheter ved det. Ikke alle exbeerimentene er like gode, og sjølsagt beviser ikke ett sånt forsøk noe. Men jeg synes det er ganske interessant likevel.

Det er viktig å høre på hva brülosophy-folka sier sjøl: De mener ikke at de beviser noe som helst, og de har ingen ambisjoner om å overtale noen til noe som helst. Vi må rett og slett se på hvert enkelt forsøk, og vurdere det. Jeg synes vi alltid skal være skeptiske til all forskning - for det er den vitenskapelige hioldninga. Men det gir ikke mening for meg å være generelt skeptisk til alt disse folks gjør, jeg vil bare være skeptisk til alle som bruker exbeerimentene deres som "beviser". For det gjør de absolutt ikke sjøl.
Helt enig
Han er ute med en ny youtube video i dag angående dette:
Jeg er ikke enig i påstandene han kommer med og syns hele "bevis meterialet" hans er tull.

Hvorfor gjør han ikke samme testen med tørrhumling ved fermentering under trykk?
Jeg trykkfermenterer og tørrhumler med en enhet som jeg kan fjerne all oksygen fra og tilføre humlen under CO2 trykk som er høyere enn trykket i gjæringsktanken.

Jeg tørrhumler dagen før jeg tapper på fat, tørrhumlen trenger ikke mange timene for å tilføre aromaen som vi ønsker.
 
Helt enig
Han er ute med en ny youtube video i dag angående dette:
Jeg er ikke enig i påstandene han kommer med og syns hele "bevis meterialet" hans er tull.

Hvorfor gjør han ikke samme testen med tørrhumling ved fermentering under trykk?
Jeg trykkfermenterer og tørrhumler med en enhet som jeg kan fjerne all oksygen fra og tilføre humlen under CO2 trykk som er høyere enn trykket i gjæringsktanken.

Jeg tørrhumler dagen før jeg tapper på fat, tørrhumlen trenger ikke mange timene for å tilføre aromaen som vi ønsker.
For det første er det ikke snakk om "bevis" her. Det er denne gjengen helt klare på. Men hvorfor mener du at det som presenteres er tull? Jeg synes det er hederlig gjennomførte eksperimenter, og de statistiske metodene er greie nok, så vidt jeg skjønner. (Her refereres bare eksperimenter som er gjort tidligere, så du må lese gjennom presentasjonen av dem for å vurdere dem. Martin Keen, som lager The Brülosophy Show, har forøvrig ikke sjøl gjennomført de eksperimentene han går gjennom her. Det er flere personer involvert i Brülosophy.)

Og hvorfor skulle eksperimentene gjøres med trykkgjæring? Trykk påvirker antakelig ikke tørrhumlinga - eller jeg skjønner i alle fall ikke hvorfor det skulle gjøre det. Og hvis det gjør det, hvorfor skulle det påvirke vurderinga av tørrhumling når du ikke gjærer under trykk?

Nei, du trenger ikke all verdens tid for å ekstrahere aroma fra humla når du tørrhumler, men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og du tar ikke effekten av hop creep med. Det er et kjempeproblem for bryggeriene, særlig pga. produksjonen av diacetyl som forårsakes når ny gjæring settes i gang. (Mulig det ikke trenger å være et problem for hjemmebryggere som drikker opp ølet fort, og dessuten aldri lar det varme seg opp.)
 
Sist redigert:
Syns at noen av øla i videoen ser oksidert ut. Så er vel mulig at det påvirker smakerne. Uansett liker jeg godt å slippe åpning av tanken, og at ølet klarner raskere.
 
Syns at noen av øla i videoen ser oksidert ut. Så er vel mulig at det påvirker smakerne. Uansett liker jeg godt å slippe åpning av tanken, og at ølet klarner raskere.
De bruker ugjennomsiktge kopper. Men om det skulle ha påvirket smakerne, så ville det vel bidratt til å gi en høyere andel av smakere som kan kjenne forskjell?
Jeg tror faren ved å lette på lokket og oksidsjon er liten
med mindre ølet har stått veeeldig lenge
Enig. Jeg har gjort mye av det der, uten at det har hatt negativ effekt så langt jeg har kunnet se.
 
Interessante innspill. Jeg endte opp med å dip hoppe den tørrhumlen. Kjørte 1 liter vørter i vannkokeren og satt den til 80 grader for så å holde den på 75 med "keep warm" funksjonen. Funka som snus det. Vannkokeren lukter litt humle men det er vel bare bonus?

Å la være å stikke om er altså helt uproblematisk? Drikke ølet med gjærkaka i bånn. Er kanskje ikke ideelt om fatet skal flyttes rundt samt stå litt i romtemp?
 
Stoffet du tenker på, er antakelig myrcene, som er et hydrokarbon. Det utgjør som regel en stor del av aromaoljene i humla. Det er ekstremt flyktig - og en del vil antakelig bli skrubba ut under gjæringa når du tilsetter humla ved pitching. Tilsetter du mot slutten, og humla blir liggende i lenge fordi du får hop creep, vil du nok få mer av det.

De fleste vil vel helst unngå det i en NEIPA, men i en klassisk IPA mener jeg det skal være med. Det gir en kraftig furunålskarakter.

Angående Brülosophy-exbeerimentet: Les gjennom, og se om du finner svakheter ved det. Ikke alle exbeerimentene er like gode, og sjølsagt beviser ikke ett sånt forsøk noe. Men jeg synes det er ganske interessant likevel.

Det er viktig å høre på hva brülosophy-folka sier sjøl: De mener ikke at de beviser noe som helst, og de har ingen ambisjoner om å overtale noen til noe som helst. Vi må rett og slett se på hvert enkelt forsøk, og vurdere det. Jeg synes vi alltid skal være skeptiske til all forskning - for det er den vitenskapelige hioldninga. Men det gir ikke mening for meg å være generelt skeptisk til alt disse folks gjør, jeg vil bare være skeptisk til alle som bruker exbeerimentene deres som "beviser". For det gjør de absolutt ikke sjøl.
Det er interessant, for det er unektelig enklere og tilsette humle i starten enn senere, ikke at jeg er lat, bare bedagelig anlagt :) Mener og ha hørt/lest at humlen også kan kapsle seg rundt gjærcellene, som i en antimikrobiell effekt, men det kan justeres med pitch rate evnt. Har ikke sett mye på disse, men synes ikke de får frem noe godt svar, ofte veldig delte resultater
 
Jeg tror faren ved å lette på lokket og oksidsjon er liten
med mindre ølet har stått veeeldig lenge
Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?
 
Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?
Hvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel… :p
 
Hvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel… :p

Jeg vet ikke hvordan det er på vestlandet, men her blåser det en del idag
Hvis du går ned i dårlig ventilerte gruver, ja da kan du bli kvelt
 
Sist redigert:
Hvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel… :p
Vel, det er jo en funksjon av tid , trykk, temperatur og mengder dette. Tusenvis av undulater har dødd i menneskets tjeneste, bla som bevis for mitt poeng :)

Fra SNL.no;
Tettheten av karbondioksidgass er 1,5 ganger større enn luftens, så gassen samler seg på bunnen i rom der det utvikles slik gass, for eksempel i grotter og kjellere. Kjent er Hundegrotten i Napoli, der det nederste gasslaget (50 centimeter over bunnen) inneholder omtrent 70 prosent karbondioksid, noe små dyr som hunder ikke kan leve i. Mennesker som går oppreist, vil derimot kunne puste uhindret.
 
Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?
Ja - i praksis vil gassene blande seg. Det skal nokså spesielle forhold til for å få sjikting av gassene, så vidt jeg forstår. (Jeg er så absolutt ingen fysiker, og gulper bare opp det jeg har lest:).)

Grunnen til at det ikke er så veldig ødeleggende å slippe inn litt luft på det tidspunktet vi gjerne tørrhumler, er at det stadig er masse aktiv gjær i suspensjon i ølet, og den kaster seg glupsk over oksygenet. Men det betyr ikke at du kan røre lystig i vei og blande inn så mye luft du vil. Du skal være så kjapp du kan, og ikke løfte lokket opp mer enn du må. Det potensielle problemet er jo at ikke all den lufta du slipper inn, vil bli absorbert med en gang, slik at gjæren kan få tatt seg av den. Det tar tid, og oksygeninnholdet i frirommet reduseres bare langsomt. Så en skal absolutt ta på alvor å slippe inn minst mulig luft.
 
Sist redigert:
Ja - i praksis vil gassene blande seg. Det skal nokså spesielle forhold til for å få sjikting av gassene, så vidt jeg forstår. (Jeg er så absolutt ingen fysiker, og gulper bare opp det jeg har lest:).)

Grunnen til at det ikke er så veldig ødeleggende å slippe inn litt luft på det tidspunktet vi gjerne tørrhumler, er at det stadig er masse aktiv gjær i suspensjon i ølet, og den kaster seg glupsk over oksygenet. Men det betyr ikke at du kan røre lystig i vei og blande inn så mye luft du vil. Du skal være så kjapp du kan, og ikke løfte lokket opp mer enn du må. Det potensielle problemet er jo at ikke all den lufta du slipper inn, vil bli absorbert med en gang, slik at gjæren kan få tatt seg av den. Det tar tid, og oksygeninnholdet i frirommet reduseres bare langsomt. Så en skal absolutt ta på alvor å slippe inn minst mulig luft.

Ikke bare-bare med co2'en som produseres under gjæring...

Men når man starter gjæringen i et brygg har man et gitt volum luft i gjæringskaret. Dette blir spist opp ganske fort av gjæren som produserer alkohol og c02. C02'en lager trykk i gjæringskaret og tvinger gassene i beholderen ut, av gjærlåsen. Når man har et gitt volum luft m/oksygen og en aktiv kilde til C02 i form av aktiv gjæring i gjæringskaret, vil gassen i gjæringskaret bevege seg mot ren C02 jo lengre gjæringen holder på.

Fra en Reddit-tråd. :

Should be pretty simple to calculate a rough estimate, if I'm remembering my chemistry correctly. The formula for fermentation is:

C6H12O6 → 2 CH3CH2OH + 2 CO2

So, we should get the same quantity of ethanol molecules as CO2 molecules. If a "standard" 5 gallon batch is 5% ABV, that's equivalent to 0.25 gallons, or 0.95L of ethanol. Ethanol's density at 20C is 0.78945 kg/L, so we'd have 0.75 kg (750g) of ethanol in a 5g batch. Ethanol's molar mass is 46.07 g/mol, so we should have a total of about 16.3 moles of both ethanol and CO2 produced. 16.3 moles of CO2, at SATP, would have a volume of 24.8L * 16.3 = 404.2 liters of CO2, weighing a total of around 717g (about 1.58 pounds).

Altså vil ca 19l brygg som skal holde 5%ABV produsere ca 400liter Co2. Det er mer enn nok til å fylle gjæringskaret flere ganger, hvor lang tid det tar for gjæringsprosessen å erstatte alt oksygen i gjæringskaret med Co2 overlater jeg til flinkere hoder å konkludere på, vitenskapen til dette tilfeldige mennesket som kommenterte på reddit er og sikkert ikke 100% vanntett.

For meg hvirker det da som at man kan anta at mengdene CO2 i gjæringskaret etter stormgjæring vil være såpass høy at tilførselen av oksygen ved tørrhumling vil være bortimot minimal. Alt forutsatt av gjæringskaret er tett med gjærlås, jeg bruker en All-rounder med trykksett, så den skal være tett nok da med unntak av diffusjon.
 

Ikke bare-bare med co2'en som produseres under gjæring...

Men når man starter gjæringen i et brygg har man et gitt volum luft i gjæringskaret. Dette blir spist opp ganske fort av gjæren som produserer alkohol og c02. C02'en lager trykk i gjæringskaret og tvinger gassene i beholderen ut, av gjærlåsen. Når man har et gitt volum luft m/oksygen og en aktiv kilde til C02 i form av aktiv gjæring i gjæringskaret, vil gassen i gjæringskaret bevege seg mot ren C02 jo lengre gjæringen holder på.

Fra en Reddit-tråd. :

Should be pretty simple to calculate a rough estimate, if I'm remembering my chemistry correctly. The formula for fermentation is:

C6H12O6 → 2 CH3CH2OH + 2 CO2

So, we should get the same quantity of ethanol molecules as CO2 molecules. If a "standard" 5 gallon batch is 5% ABV, that's equivalent to 0.25 gallons, or 0.95L of ethanol. Ethanol's density at 20C is 0.78945 kg/L, so we'd have 0.75 kg (750g) of ethanol in a 5g batch. Ethanol's molar mass is 46.07 g/mol, so we should have a total of about 16.3 moles of both ethanol and CO2 produced. 16.3 moles of CO2, at SATP, would have a volume of 24.8L * 16.3 = 404.2 liters of CO2, weighing a total of around 717g (about 1.58 pounds).

Altså vil ca 19l brygg som skal holde 5%ABV produsere ca 400liter Co2. Det er mer enn nok til å fylle gjæringskaret flere ganger, hvor lang tid det tar for gjæringsprosessen å erstatte alt oksygen i gjæringskaret med Co2 overlater jeg til flinkere hoder å konkludere på, vitenskapen til dette tilfeldige mennesket som kommenterte på reddit er og sikkert ikke 100% vanntett.

For meg hvirker det da som at man kan anta at mengdene CO2 i gjæringskaret etter stormgjæring vil være såpass høy at tilførselen av oksygen ved tørrhumling vil være bortimot minimal. Alt forutsatt av gjæringskaret er tett med gjærlås, jeg bruker en All-rounder med trykksett, så den skal være tett nok da med unntak av diffusjon.
Ja, jeg regner med at du nærmer deg 100% CO2 etter hvert - bortsett fra at ikke alt som forlater væska i karet som gass, er CO2. Men det kan vi sikkert se bort fra. Hvor mye luft du slipper inn, vil vel variere ganske mye. Jeg bruker Fermzilla flat bottoms. De har bruskorker i lokket, så jeg skrur opp en kork, stikker ei trakt nedi, og heller inn humla gjennom den. Så klart kommer det inn noe luft, men jeg trur ikke det er så mye at jeg trenger å bekymre meg over det.

Jeg gjærer forøvrig med korkene skrudd opp inntil hovedgjæringa går mot slutten. Det skal gi en "åpen gjæring-effekt". Hva det har å si for et eventuelt oksygeninnhold mot slutten av gjæringa, veit jeg ikke.
 
Ja, jeg regner med at du nærmer deg 100% CO2 etter hvert - bortsett fra at ikke alt som forlater væska i karet som gass, er CO2. Men det kan vi sikkert se bort fra. Hvor mye luft du slipper inn, vil vel variere ganske mye. Jeg bruker Fermzilla flat bottoms. De har bruskorker i lokket, så jeg skrur opp en kork, stikker ei trakt nedi, og heller inn humla gjennom den. Så klart kommer det inn noe luft, men jeg trur ikke det er så mye at jeg trenger å bekymre meg over det.

Jeg gjærer forøvrig med korkene skrudd opp inntil hovedgjæringa går mot slutten. Det skal gi en "åpen gjæring-effekt". Hva det har å si for et eventuelt oksygeninnhold mot slutten av gjæringa, veit jeg ikke.

Noen er jo til og med bekymret for at selve humlen inneholder oksygen som man vil ha bort før tørrhumling.

Tror ikke ditt oppsett vil tilføre noe merkbare mengder oksygen, CO2'en som produseres under gjæringen vil fylle gjæringskaret, og da er presset fra gjæringskaret og ut, ikke motsatt.

Tipper hovedsynden mange begår er under evt cold-crash, der var jeg en storsynder tidligere i mitt bryggeliv. Når man senker temperaturen skaper man undertrykk som suger til seg luft fra omgivelsene, ved tett tank som en allrounder må jo man sette trykk på tanken før cold-crash for at ikke tanken skal løpe risiko for implosjon. Så mengden luft som kommer til under cold-crash på type vanlig plastgjæringskar må være ganske store?
 
Tilbake
Topp