Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Samme her, en centennial og cascade apa med 175 gram tørrhumle til 65 liter i tanken.Jeg tørrhumla ved pitching sist, og det ser ut til å ha funka helt utmerka.
Samme her, en centennial og cascade apa med 175 gram tørrhumle til 65 liter i tanken.Jeg tørrhumla ved pitching sist, og det ser ut til å ha funka helt utmerka.
Stoffet du tenker på, er antakelig myrcene, som er et hydrokarbon. Det utgjør som regel en stor del av aromaoljene i humla. Det er ekstremt flyktig - og en del vil antakelig bli skrubba ut under gjæringa når du tilsetter humla ved pitching. Tilsetter du mot slutten, og humla blir liggende i lenge fordi du får hop creep, vil du nok få mer av det.Er mulig at tørrhumle i 12-14 dager kan gi "grønn" smak, er fra hydrokarboner tror jeg
Det var den jeg og leste som gjorde at jeg testa det på apaen. Har tenkt tanken før, men liksom ikke turt. Vanedyr og sånn.Her er en test med split batch: https://brulosophy.com/2024/09/09/e...-vs-standard-dry-hop-in-an-american-pale-ale/ Det var et veldig klart svar: Det spillte ingen rolle når det blei tørrhumla.
Den motiverte meg, også.Det var den jeg og leste som gjorde at jeg testa det på apaen. Har tenkt tanken før, men liksom ikke turt. Vanedyr og sånn.
Helt enigAngående Brülosophy-exbeerimentet: Les gjennom, og se om du finner svakheter ved det. Ikke alle exbeerimentene er like gode, og sjølsagt beviser ikke ett sånt forsøk noe. Men jeg synes det er ganske interessant likevel.
Det er viktig å høre på hva brülosophy-folka sier sjøl: De mener ikke at de beviser noe som helst, og de har ingen ambisjoner om å overtale noen til noe som helst. Vi må rett og slett se på hvert enkelt forsøk, og vurdere det. Jeg synes vi alltid skal være skeptiske til all forskning - for det er den vitenskapelige hioldninga. Men det gir ikke mening for meg å være generelt skeptisk til alt disse folks gjør, jeg vil bare være skeptisk til alle som bruker exbeerimentene deres som "beviser". For det gjør de absolutt ikke sjøl.
For det første er det ikke snakk om "bevis" her. Det er denne gjengen helt klare på. Men hvorfor mener du at det som presenteres er tull? Jeg synes det er hederlig gjennomførte eksperimenter, og de statistiske metodene er greie nok, så vidt jeg skjønner. (Her refereres bare eksperimenter som er gjort tidligere, så du må lese gjennom presentasjonen av dem for å vurdere dem. Martin Keen, som lager The Brülosophy Show, har forøvrig ikke sjøl gjennomført de eksperimentene han går gjennom her. Det er flere personer involvert i Brülosophy.)Helt enig
Han er ute med en ny youtube video i dag angående dette:Jeg er ikke enig i påstandene han kommer med og syns hele "bevis meterialet" hans er tull.
Hvorfor gjør han ikke samme testen med tørrhumling ved fermentering under trykk?
Jeg trykkfermenterer og tørrhumler med en enhet som jeg kan fjerne all oksygen fra og tilføre humlen under CO2 trykk som er høyere enn trykket i gjæringsktanken.
Jeg tørrhumler dagen før jeg tapper på fat, tørrhumlen trenger ikke mange timene for å tilføre aromaen som vi ønsker.
De bruker ugjennomsiktge kopper. Men om det skulle ha påvirket smakerne, så ville det vel bidratt til å gi en høyere andel av smakere som kan kjenne forskjell?Syns at noen av øla i videoen ser oksidert ut. Så er vel mulig at det påvirker smakerne. Uansett liker jeg godt å slippe åpning av tanken, og at ølet klarner raskere.
Enig. Jeg har gjort mye av det der, uten at det har hatt negativ effekt så langt jeg har kunnet se.Jeg tror faren ved å lette på lokket og oksidsjon er liten
med mindre ølet har stått veeeldig lenge
Det er interessant, for det er unektelig enklere og tilsette humle i starten enn senere, ikke at jeg er lat, bare bedagelig anlagt Mener og ha hørt/lest at humlen også kan kapsle seg rundt gjærcellene, som i en antimikrobiell effekt, men det kan justeres med pitch rate evnt. Har ikke sett mye på disse, men synes ikke de får frem noe godt svar, ofte veldig delte resultaterStoffet du tenker på, er antakelig myrcene, som er et hydrokarbon. Det utgjør som regel en stor del av aromaoljene i humla. Det er ekstremt flyktig - og en del vil antakelig bli skrubba ut under gjæringa når du tilsetter humla ved pitching. Tilsetter du mot slutten, og humla blir liggende i lenge fordi du får hop creep, vil du nok få mer av det.
De fleste vil vel helst unngå det i en NEIPA, men i en klassisk IPA mener jeg det skal være med. Det gir en kraftig furunålskarakter.
Angående Brülosophy-exbeerimentet: Les gjennom, og se om du finner svakheter ved det. Ikke alle exbeerimentene er like gode, og sjølsagt beviser ikke ett sånt forsøk noe. Men jeg synes det er ganske interessant likevel.
Det er viktig å høre på hva brülosophy-folka sier sjøl: De mener ikke at de beviser noe som helst, og de har ingen ambisjoner om å overtale noen til noe som helst. Vi må rett og slett se på hvert enkelt forsøk, og vurdere det. Jeg synes vi alltid skal være skeptiske til all forskning - for det er den vitenskapelige hioldninga. Men det gir ikke mening for meg å være generelt skeptisk til alt disse folks gjør, jeg vil bare være skeptisk til alle som bruker exbeerimentene deres som "beviser". For det gjør de absolutt ikke sjøl.
Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?Jeg tror faren ved å lette på lokket og oksidsjon er liten
med mindre ølet har stått veeeldig lenge
Hvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel…Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?
Hvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel…
Vel, det er jo en funksjon av tid , trykk, temperatur og mengder dette. Tusenvis av undulater har dødd i menneskets tjeneste, bla som bevis for mitt poengHvis antagelsen din hadde stemt hadde vi alle blitt kvelt her på jorda av oksygenmangel…
Ja - i praksis vil gassene blande seg. Det skal nokså spesielle forhold til for å få sjikting av gassene, så vidt jeg forstår. (Jeg er så absolutt ingen fysiker, og gulper bare opp det jeg har lest.)Jeg har alltid gått ut fra at siden C02 er tyngre enn luft og det er et lite overtrykk i gjæringskaret, vil tilførselen av oksygen ved åpning av lokket for å tørrhumle være minimal. Er jeg helt på jordet i mine antagelser?
Ja - i praksis vil gassene blande seg. Det skal nokså spesielle forhold til for å få sjikting av gassene, så vidt jeg forstår. (Jeg er så absolutt ingen fysiker, og gulper bare opp det jeg har lest.)
Grunnen til at det ikke er så veldig ødeleggende å slippe inn litt luft på det tidspunktet vi gjerne tørrhumler, er at det stadig er masse aktiv gjær i suspensjon i ølet, og den kaster seg glupsk over oksygenet. Men det betyr ikke at du kan røre lystig i vei og blande inn så mye luft du vil. Du skal være så kjapp du kan, og ikke løfte lokket opp mer enn du må. Det potensielle problemet er jo at ikke all den lufta du slipper inn, vil bli absorbert med en gang, slik at gjæren kan få tatt seg av den. Det tar tid, og oksygeninnholdet i frirommet reduseres bare langsomt. Så en skal absolutt ta på alvor å slippe inn minst mulig luft.
Ja, jeg regner med at du nærmer deg 100% CO2 etter hvert - bortsett fra at ikke alt som forlater væska i karet som gass, er CO2. Men det kan vi sikkert se bort fra. Hvor mye luft du slipper inn, vil vel variere ganske mye. Jeg bruker Fermzilla flat bottoms. De har bruskorker i lokket, så jeg skrur opp en kork, stikker ei trakt nedi, og heller inn humla gjennom den. Så klart kommer det inn noe luft, men jeg trur ikke det er så mye at jeg trenger å bekymre meg over det.4 Family Members Dead After Freak Wine-Making Accident
A fifth member of the family was also found at the scene but was resuscitated by neighbors and is recovering.www.newsweek.com
Ikke bare-bare med co2'en som produseres under gjæring...
Men når man starter gjæringen i et brygg har man et gitt volum luft i gjæringskaret. Dette blir spist opp ganske fort av gjæren som produserer alkohol og c02. C02'en lager trykk i gjæringskaret og tvinger gassene i beholderen ut, av gjærlåsen. Når man har et gitt volum luft m/oksygen og en aktiv kilde til C02 i form av aktiv gjæring i gjæringskaret, vil gassen i gjæringskaret bevege seg mot ren C02 jo lengre gjæringen holder på.
Fra en Reddit-tråd. :
Should be pretty simple to calculate a rough estimate, if I'm remembering my chemistry correctly. The formula for fermentation is:
C6H12O6 → 2 CH3CH2OH + 2 CO2
So, we should get the same quantity of ethanol molecules as CO2 molecules. If a "standard" 5 gallon batch is 5% ABV, that's equivalent to 0.25 gallons, or 0.95L of ethanol. Ethanol's density at 20C is 0.78945 kg/L, so we'd have 0.75 kg (750g) of ethanol in a 5g batch. Ethanol's molar mass is 46.07 g/mol, so we should have a total of about 16.3 moles of both ethanol and CO2 produced. 16.3 moles of CO2, at SATP, would have a volume of 24.8L * 16.3 = 404.2 liters of CO2, weighing a total of around 717g (about 1.58 pounds).
Altså vil ca 19l brygg som skal holde 5%ABV produsere ca 400liter Co2. Det er mer enn nok til å fylle gjæringskaret flere ganger, hvor lang tid det tar for gjæringsprosessen å erstatte alt oksygen i gjæringskaret med Co2 overlater jeg til flinkere hoder å konkludere på, vitenskapen til dette tilfeldige mennesket som kommenterte på reddit er og sikkert ikke 100% vanntett.
For meg hvirker det da som at man kan anta at mengdene CO2 i gjæringskaret etter stormgjæring vil være såpass høy at tilførselen av oksygen ved tørrhumling vil være bortimot minimal. Alt forutsatt av gjæringskaret er tett med gjærlås, jeg bruker en All-rounder med trykksett, så den skal være tett nok da med unntak av diffusjon.
Ja, jeg regner med at du nærmer deg 100% CO2 etter hvert - bortsett fra at ikke alt som forlater væska i karet som gass, er CO2. Men det kan vi sikkert se bort fra. Hvor mye luft du slipper inn, vil vel variere ganske mye. Jeg bruker Fermzilla flat bottoms. De har bruskorker i lokket, så jeg skrur opp en kork, stikker ei trakt nedi, og heller inn humla gjennom den. Så klart kommer det inn noe luft, men jeg trur ikke det er så mye at jeg trenger å bekymre meg over det.
Jeg gjærer forøvrig med korkene skrudd opp inntil hovedgjæringa går mot slutten. Det skal gi en "åpen gjæring-effekt". Hva det har å si for et eventuelt oksygeninnhold mot slutten av gjæringa, veit jeg ikke.