Har siden eg starta med ølbrygging i 2012 skrevet ned omtrent alt når eg har brygga, testa, prøvd og feilet.
Dette forumet her har vert mye av min læringsarena, men samtidig har det vert en plage også, siden det er så mye kunnskap her, så mye visdom som fort gjør at ting går litt i jernteppe. Dette føler vell ganske mange seg igjen i og har derfor skrevet en liten enkel guideline for å holde seg til om man er fersk eller ikkje like dreven i teori og praksis. Så dette egner seg bra for de som bare trenger tips og fremgangsmåter for å komme seg igang og føle mestring og lære å kjenne bryggeriet og prosessen sin.
Når det kommer til brygging så nevnes det alltid om effektivitet, dms, desinfeksjon, gjæringstemperatur osv osv. Forståelig nok er dette ganske viktig når man brygger, men samtidig skal man ikkje låse seg helt fast og ha angst når man brygger.
Først og fremst så er det råvarene som er viktig. Maltet er det første vi begynner med og man skal da trekke ut sukker for gjæren til å spise av samt for at vi skal få sødme i ølet. Vi mesker da ved temperatur rundt 60-70 grader, avhengig av hvordan ølet skal være når det er ferdig. Man kan meske ned mot 63 grader for å få den tørre smaken av en pils, eller opp mot 67 for å få den søtlige smaken, slik som en porter og stout.
Når man mestrer dette, så kan man begynne å lese seg opp på begreper, målinger og alle taniner og kaniner som finnes i ordboka.
Når mesking er ferdig, så mesker man ut over 70 grader i noen minutter og skyller med samme temperatur for å få med seg all sukkeret vi har trekt ut av maltet.
Det er her man må være litt obs på hvor mange liter man har igjen til kok, det skal ikkje være for mange liter i skyllinga slik at du må koke i timesvis for å få rett OG, som er den verdien du skal ha før du pitcher gjær. For å unngå en slik felle så kan det være greit å bruke ett bryggeprogram som beregner ut desse verdiene for deg og du vil da ha ett arbeidsark å følge slik at du ikkje roter eller gjør feil, dette minimerer risiko for feil og dårlig øl i verste fall.
Når du skal så koke, så er det som sagt at du skal koke for å få ren desinfisert vørter, samt at du skal få rett forhold mellom vann og sukker som gjør at du får en profil på ølet. Under kok så kan det være greit å ha mest mulig effektivitet slik at du får kokt unna vann fortest mulig. Ved for svak kok, så blir avdamping for lav, du vil kunne få DMS, som kan være en usmak. Samtidig vil dette forlenge bryggedagen din. En gang eg var litt dum så måtte eg koke i 2 timer for å få vekk nok vann, ikkje spør koffor, det var en dårlig urutinert dag.
Så til den mest omdiskuterte biten, GJÆRING.
Her er det mange veier til roma, men gjæren fungerer bare på en måte, den spiser sukker, og produserer alkohol. Vi holder det så enkelt til nå så får en heller skjenke seg med visdom når en føler en har mestret dette.
Når det kommer til gjæring og for nybegynner, ja du bør sørge for mest mulig jevn temperarur som produsenten angir, du må pitche nok gjær, bedre med litt for mye enn for lite. Når man er fersk, så er det viktig og holde alle steg enkle. Jo mer man avanserer uten at man er dreven, jo letter gjør man feil og mister kontrollen over hvor feilen oppstår.
Når det kommer til oksygen i vørter, vell det er en stor fordel, men her holder det å piske litt når man overfører vørter til gjæringskar også riste gjæringskaret litt. Så når man har noen brygg på baken, så kan man begynne å utforske oksygenering av vørter.
No er den viktigeste prosessen igang. Ølet gjærer og her kan man også oppleve utfordringer. Det kan være for lang gjæringstid, gjær som stopper, det kan være lukt og det kan være usmaker i ølet når der er ferdig. Men alt dette kan vi spore helt tilbake til meskeprosessen.
Derfor er det viktig at man holder kontroll på bryggeprosessen, råvarer, vannmengde osv. Man må også ha kontroll på SG målinger og notere dette. Den viktigste detaljen i brygginga er mesketemperatur og OG. Da vet du sånn ca hvordan forløpet til ferdig øl er og koffor det ble slik. Da kan man enkelt lære av feil eller gjøre endringer på neste brygg.
Så husk å lag en plan for bryggedagen, gjør ting klart og vær forberedt. Også er det viktig og notere ned underveis fordi desse notatene er ting du vil lære av når du gjør eller oppdager feil, eller når du gjør noe som er fantastisk.
Når man mestrer alt dette og føler seg komfortabel og ølet smaker bra, da kan man begynne å avansere og tilegne seg spisskompetansen som er inne på forumet her.
Dette forumet her har vert mye av min læringsarena, men samtidig har det vert en plage også, siden det er så mye kunnskap her, så mye visdom som fort gjør at ting går litt i jernteppe. Dette føler vell ganske mange seg igjen i og har derfor skrevet en liten enkel guideline for å holde seg til om man er fersk eller ikkje like dreven i teori og praksis. Så dette egner seg bra for de som bare trenger tips og fremgangsmåter for å komme seg igang og føle mestring og lære å kjenne bryggeriet og prosessen sin.
Når det kommer til brygging så nevnes det alltid om effektivitet, dms, desinfeksjon, gjæringstemperatur osv osv. Forståelig nok er dette ganske viktig når man brygger, men samtidig skal man ikkje låse seg helt fast og ha angst når man brygger.
Først og fremst så er det råvarene som er viktig. Maltet er det første vi begynner med og man skal da trekke ut sukker for gjæren til å spise av samt for at vi skal få sødme i ølet. Vi mesker da ved temperatur rundt 60-70 grader, avhengig av hvordan ølet skal være når det er ferdig. Man kan meske ned mot 63 grader for å få den tørre smaken av en pils, eller opp mot 67 for å få den søtlige smaken, slik som en porter og stout.
Når man mestrer dette, så kan man begynne å lese seg opp på begreper, målinger og alle taniner og kaniner som finnes i ordboka.
Når mesking er ferdig, så mesker man ut over 70 grader i noen minutter og skyller med samme temperatur for å få med seg all sukkeret vi har trekt ut av maltet.
Det er her man må være litt obs på hvor mange liter man har igjen til kok, det skal ikkje være for mange liter i skyllinga slik at du må koke i timesvis for å få rett OG, som er den verdien du skal ha før du pitcher gjær. For å unngå en slik felle så kan det være greit å bruke ett bryggeprogram som beregner ut desse verdiene for deg og du vil da ha ett arbeidsark å følge slik at du ikkje roter eller gjør feil, dette minimerer risiko for feil og dårlig øl i verste fall.
Når du skal så koke, så er det som sagt at du skal koke for å få ren desinfisert vørter, samt at du skal få rett forhold mellom vann og sukker som gjør at du får en profil på ølet. Under kok så kan det være greit å ha mest mulig effektivitet slik at du får kokt unna vann fortest mulig. Ved for svak kok, så blir avdamping for lav, du vil kunne få DMS, som kan være en usmak. Samtidig vil dette forlenge bryggedagen din. En gang eg var litt dum så måtte eg koke i 2 timer for å få vekk nok vann, ikkje spør koffor, det var en dårlig urutinert dag.
Så til den mest omdiskuterte biten, GJÆRING.
Her er det mange veier til roma, men gjæren fungerer bare på en måte, den spiser sukker, og produserer alkohol. Vi holder det så enkelt til nå så får en heller skjenke seg med visdom når en føler en har mestret dette.
Når det kommer til gjæring og for nybegynner, ja du bør sørge for mest mulig jevn temperarur som produsenten angir, du må pitche nok gjær, bedre med litt for mye enn for lite. Når man er fersk, så er det viktig og holde alle steg enkle. Jo mer man avanserer uten at man er dreven, jo letter gjør man feil og mister kontrollen over hvor feilen oppstår.
Når det kommer til oksygen i vørter, vell det er en stor fordel, men her holder det å piske litt når man overfører vørter til gjæringskar også riste gjæringskaret litt. Så når man har noen brygg på baken, så kan man begynne å utforske oksygenering av vørter.
No er den viktigeste prosessen igang. Ølet gjærer og her kan man også oppleve utfordringer. Det kan være for lang gjæringstid, gjær som stopper, det kan være lukt og det kan være usmaker i ølet når der er ferdig. Men alt dette kan vi spore helt tilbake til meskeprosessen.
Derfor er det viktig at man holder kontroll på bryggeprosessen, råvarer, vannmengde osv. Man må også ha kontroll på SG målinger og notere dette. Den viktigste detaljen i brygginga er mesketemperatur og OG. Da vet du sånn ca hvordan forløpet til ferdig øl er og koffor det ble slik. Da kan man enkelt lære av feil eller gjøre endringer på neste brygg.
Så husk å lag en plan for bryggedagen, gjør ting klart og vær forberedt. Også er det viktig og notere ned underveis fordi desse notatene er ting du vil lære av når du gjør eller oppdager feil, eller når du gjør noe som er fantastisk.
Når man mestrer alt dette og føler seg komfortabel og ølet smaker bra, da kan man begynne å avansere og tilegne seg spisskompetansen som er inne på forumet her.
. Jeg synes det er veldig viktig det du sier om at man ikke skal bli så opphengt i å gjøre alt "riktig" at man får angst.
