Finn Berger
Moderator
Silikon er, trur jeg, det klart mest brukte materialet til pakninger og slanger innafor brygginga. Det er et praktisk og miljøvennlig materiale, og sånn sett er det ikke vanskelig å forstå at det er utbredt.
Men: Jeg skjønner likevel ikke hvorfor silikon brukes på den kalde sida, gitt hvor stor gjennomtrengeligheten til silikon er. Et eksempel: Jeg spurte AI om effekten av silikonpakningen til en Grainfather Conical (ikke helt tilfeldig valgt, sida jeg har sånne) sammenligna med alternative materialer. (Jeg spesifiserte dimensjonen på pakningen og volumet til fermenteren.) Her er hva AI kom opp med:
Totaltallet skal nok tas med et par klyper salt. Silikon og silikon er ikke det samme. Men det relative forholdet mellom de ulike materialene stemmer med hva jeg har funnet mange andre steder, så helt galt blir dette ikke.
Det er mye mulig at det finnes andre faktorer, som jeg ikke ser, som kompliserer effekten på oksygeninnholdet i ølet. (Som jeg ikke kan få sagt ofte nok: Jeg suger stygt når det kommer til realfagkompetanse.) Men gitt at du faktisk får tilført 178 ppb per dag i ølet, er dette avgjort ikke peanøtter. Antakelig vil gjæren, så lenge den er aktiv, håndtere en sånn mengde, men evnen til å gjøre det, avtar mot slutten av modningsfasen. (Det utvikles ikke mye CO2 i siste fase, som det likevel er viktig at gjæren får lov til å fullføre.)
Et moment som det kan være verdt å ta i betraktning, er hva gjæren gjør når den får tilført oksygen på slutten, etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret - og den er på ganske desperat leiting etter andre muligheter til å skaffes seg energi. Da gir nemlig oksygenet den muligheta til å gå løs på etanolen i ølet, og resultatet blir bl.a. en litt uoversiktlig cocktail av smaksstoffer, som f.eks. acetaldehyd og eddiksyre. Smaken av en starter som har fått stå og spinne for lenge, forteller noe om hva som skjer.
Nå maler jeg helt åpenbart fanden på veggen. Det oksygenet som slippes gjennom pakningen i lokket til en GF30 Conical ødelegger åpenbart ikke ølet, for det brygges mye godt øl på disse. Og effekter kan være virkelige uten at de nødvendigvis blir merkbare, eller de kan bruke så lang tid på å bli merkbare at det stort sett er uinteressant - særlig om ølet oppbevares riktig, dvs. kaldt.
Det kan jo også være at mengden oksygen som trenger inn gjennom silikonpakninger og -slanger er liten i forhold til andre måter oksygeen slipper til på i bryggeriet vårt, og at det derfor er litt bortkasta å prøve å unngå den.
Likevel: Hvorfor skal det brukes silikon når det faktisk er mulig å bruke mye tettere materialer, som EPDM eller nitril? Sjøl om effekten av å unngå silikon skulle være liten, så veit vi ikke at den ikke er der. Og jo bedre vi er på å holde oksygenet unna på andre måter, jo mer meningsfylt forekommer det meg at det vil være å unngå silikonet.
Her har jeg ikke sagt noe om slanger. Silikonslanger er unektelig greiere å ha med å gjøre enn vinylslanger, så der er det en rpaktisk grunn til å velge silikon. Og antakelig er oksygenet som kommer gjennom slangeveggene et ganske lite problem. Det kan dessuten reduseres gjennom å spandere noen ekstra kroner på slanger med tjukkere vegger, for tjukkelsen på materialet er viktig. Jeg bruker vinylslanger, men skal innrømme at stivheta gjør dem klønete å bruke noen ganger, særlig til blow off-mekking. (Men der gir det kanskje litt mer mening enn når du skal overføre væske, som jo ikke tar lang tid.)
Alternative materialer til pakninger er særlig EPDM og nitril (f.eks. Buna-N). Når det gjelder slanger er det flere alternativer, og vanlige vinylslanger du får på Biltema funker greit - om du vil leve med stivheta.
Men: Jeg skjønner likevel ikke hvorfor silikon brukes på den kalde sida, gitt hvor stor gjennomtrengeligheten til silikon er. Et eksempel: Jeg spurte AI om effekten av silikonpakningen til en Grainfather Conical (ikke helt tilfeldig valgt, sida jeg har sånne) sammenligna med alternative materialer. (Jeg spesifiserte dimensjonen på pakningen og volumet til fermenteren.) Her er hva AI kom opp med:
| Gasket Material | Relative Permeability | Estimated O₂ Ingress Per Day | Impact on a 25L (6.6 gal) Batch |
|---|---|---|---|
| Silicone | Extremely High (Baseline) | ~4.45 mg / day | ~178 ppb / day |
| EPDM | ~30x lower than silicone | ~0.15 mg / day | ~6 ppb / day |
| Buna-N (Nitrile) | ~100x lower than silicone | ~0.04 mg / day | ~1.7 ppb / day |
Totaltallet skal nok tas med et par klyper salt. Silikon og silikon er ikke det samme. Men det relative forholdet mellom de ulike materialene stemmer med hva jeg har funnet mange andre steder, så helt galt blir dette ikke.
Det er mye mulig at det finnes andre faktorer, som jeg ikke ser, som kompliserer effekten på oksygeninnholdet i ølet. (Som jeg ikke kan få sagt ofte nok: Jeg suger stygt når det kommer til realfagkompetanse.) Men gitt at du faktisk får tilført 178 ppb per dag i ølet, er dette avgjort ikke peanøtter. Antakelig vil gjæren, så lenge den er aktiv, håndtere en sånn mengde, men evnen til å gjøre det, avtar mot slutten av modningsfasen. (Det utvikles ikke mye CO2 i siste fase, som det likevel er viktig at gjæren får lov til å fullføre.)
Et moment som det kan være verdt å ta i betraktning, er hva gjæren gjør når den får tilført oksygen på slutten, etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret - og den er på ganske desperat leiting etter andre muligheter til å skaffes seg energi. Da gir nemlig oksygenet den muligheta til å gå løs på etanolen i ølet, og resultatet blir bl.a. en litt uoversiktlig cocktail av smaksstoffer, som f.eks. acetaldehyd og eddiksyre. Smaken av en starter som har fått stå og spinne for lenge, forteller noe om hva som skjer.
Nå maler jeg helt åpenbart fanden på veggen. Det oksygenet som slippes gjennom pakningen i lokket til en GF30 Conical ødelegger åpenbart ikke ølet, for det brygges mye godt øl på disse. Og effekter kan være virkelige uten at de nødvendigvis blir merkbare, eller de kan bruke så lang tid på å bli merkbare at det stort sett er uinteressant - særlig om ølet oppbevares riktig, dvs. kaldt.
Det kan jo også være at mengden oksygen som trenger inn gjennom silikonpakninger og -slanger er liten i forhold til andre måter oksygeen slipper til på i bryggeriet vårt, og at det derfor er litt bortkasta å prøve å unngå den.
Likevel: Hvorfor skal det brukes silikon når det faktisk er mulig å bruke mye tettere materialer, som EPDM eller nitril? Sjøl om effekten av å unngå silikon skulle være liten, så veit vi ikke at den ikke er der. Og jo bedre vi er på å holde oksygenet unna på andre måter, jo mer meningsfylt forekommer det meg at det vil være å unngå silikonet.
Her har jeg ikke sagt noe om slanger. Silikonslanger er unektelig greiere å ha med å gjøre enn vinylslanger, så der er det en rpaktisk grunn til å velge silikon. Og antakelig er oksygenet som kommer gjennom slangeveggene et ganske lite problem. Det kan dessuten reduseres gjennom å spandere noen ekstra kroner på slanger med tjukkere vegger, for tjukkelsen på materialet er viktig. Jeg bruker vinylslanger, men skal innrømme at stivheta gjør dem klønete å bruke noen ganger, særlig til blow off-mekking. (Men der gir det kanskje litt mer mening enn når du skal overføre væske, som jo ikke tar lang tid.)
Alternative materialer til pakninger er særlig EPDM og nitril (f.eks. Buna-N). Når det gjelder slanger er det flere alternativer, og vanlige vinylslanger du får på Biltema funker greit - om du vil leve med stivheta.
Sist redigert:
