Slurry

Lars

Norbrygg-medlem
Hei!

Har 45 liter stout som snart er ferdig gjæret med Wyeast 1084 Irish Ale, og lurer på om noen har tips til hvordan jeg best mulig kan bruke slurryen videre til ny stout som sannsynligvis skal brygges fredag?

Er det like greit å helle den rett fra gjæringskar til gjæringskar, eller bør jeg tappe den en dag eller to i forveien for å mate den opp?
 
I litteraturen (Noonan, Palmer m.fl) påstås det at det beste er hvis gjæren er i full aktivitet når den tilsettes.  Ale og hveteølgjær har jeg opplevd har skummet over etter 2-3 timer i romtemperatur etter å ha fått et par liter med vørter.  Så jeg foreslår at du stikker om 1. stouten før du begynner å brygge.  Skrap opp en passende mengde av gjæren og forsøk å få vekk det aller øverste, samt unngå å få med deg det som ligger helt på bunnen.  Dette er lettere å skrive enn å gjøre.  Poenget er at den beste og reneste gjæren ligger som et lag i midten av gjærkaken.  Ta den i en rein beholder og gi den en et par liter oksygenrik vørter når du begynner å skylle.   Da er den sikkert i full fres til du er ferdig å kjøle.

Passende mengde?  The standard rule is one pound of yeast slurry per U.S. barrel (0.5 ounces per gallon or about 14 grams per gallon) Hvis det er rein gjær, uten trub og ganske fast i konsistensen, vil jeg tro at ca 3-4 gram pr liter ikke er så verst.  Jeg pleier å bruke litt mer, en ¾ liter slurry til 100 liter vørter på 1050-1060.  Mer hvis det er tyngre vørter.  Grunnen er at jeg sjelden får den så tjukk (pasty) og rein som jeg tror de referer til.

Ellers synes jeg det går greit å oppbevare gjær på en kolbe eller norgesglass med litt kokt vann på toppen.  På kjølen holder dette seg fint i 3-4 uker, men du må regne med den har tapt seg i forhold til fersk vare.  Så jeg dobler mengdene etter to uker eller mer.  Om noen har erfaring med rensing av gjær før oppbevaring, så vil jeg gjerne ha tips...
 
Hell det rett på kaka, og ta et skritt tilbake!  :kool:

Jeg gjorde det samme med en kõlsch som ble ferdig på søndag, og nå bobler det helt villt!!

Ville imidlertid ikke gjort dette altfor mange ganger etter hverandre. Man kan visstnok ty til "yeast washing", noe jeg ikke har så mye innsikt i, men tror det innebærer "vasking" av gjærløsningen med fosforsyre for å ta knekken på villgjær og bakterier.
 
Hvis slurryen er tettpakket og ren, kan du regne at den inneholder 1.2 mrd celler per ml. (I praksis er det kanskje enklere å regne med 1 mrd). Hvis man tar utgangspunkt i at man trenger 0,75 mill celler per ml vørter per °P vørteren holder, får man at man trenger 1,5 dl ren slurry til 20 l øl med en OG på 1048. Tallet Trygve bruker (3/4 l slurry til 100 l) er mao. bra. Til lager kan man beregne dobbelt så mye.

Jeg er ikke egentlig noen tilhenger av å bruke hele gjærkaka fra et tidligere brygg. En ting er at man ender opp med mye gørr fra det forrige ølet, men man ender som oftest opp med å bruke altfor mye gjær også. Selvsagt kan det gå helt fint, og til svært sterke øl, særlig lagerøl, trenger man egentlig forholdsvis mye gjær. Likevel er det en veldig usikker metode. Om man bruker en hel gjærkake, bør man styre unna gjær brukt i sterke og humlerike øl. Stresset gjæren utsettes for i sterkøl kan være stort, og gjærceller brukt i humlebomber kan ha nedsatt levedyktighet pga. at cellemembranen dekkes av bitterstoffene fra humlen, noe som forhindrer vanlig opptak av næring til cellen.

Men som sagt, i praksis funker det ofte greit. Dog kan man ikke være sikker.
 
Hvis man pitcher på gjærkaken, og dermed bruker for mye gjær; Øker det faren for autolyse?

Hvordan tar man best vare på gjæren etter man er ferdig med den? Leste såvidt om "yeast-banking" i går, men virker som mange har forskjellig framgangsmåte..
 
Det er vel ikke først og fremst autolyse som er problemet, snarere at ølet rett og slett kan smake tamt og kjedelig. Poenget er at vekstfasen til gjæren er viktig for esterproduksjonen. Når gjæren ikke trenger/kan formere seg, vil esterproduksjonen avta, og man får øl med mindre smak. Dette er en av grunnene til at man bruker mer gjær i lager enn i ale; lager skal ha en renere profil, derfor mer gjær. Om man overpitcher, kan man i verste fall kan man også få dårlig attenuasjon, fordi altfor mange gjærveller må konkurrere om føden, noe som kan stresse gjæren. Det er også et poeng at eventuelle infeksjoner (og man har alltid bakterier med seg i ølet!) eller forekomsten av muterte gjærceller kan forsterkes når gjæren brukes over flere generasjoner. Hvis man bruker hele kaken, og ikke bare det midterste laget, som egentlig vil inneholde de beste gjærcellene, kan dårlig gjær bli et problem. Men, det kan selvsagt fungere greit i praksis! Likevel har jeg store betenkeligheter med akkurat den formen for gjenbruk.

Høstet gjær kan oppbevares under sterilt vann/vørter i en steril beholder i kjøleskap. Det vil være lite problematisk å oppbevare gjær slik et par uker, men jeg ville alltid ha laget en form for starter før bruk, slik at man kan sjekke at det for det første er liv, og for det andre at det ikke blir noen usmak/ulukt på starteren. Å oppbevare gjær i fryserene hjemme er lite praktisk. Temperatursvingningene er for store, og temperaturen generelt ikke lav nok til at man kan være trygg på at gjæren skal holde seg.
 
Litt OT for trådstarter, men har et spørsmål jeg lurte på som kanskje kan interesere flere i samme situasjon.
Jeg har tilgang til et ganske stort fryserom på jobb som holder jevnt minus 26-27 grader.
Blir dette også for ujevnt og varmt  for lagring av gjær?
 
Idèelt bør visstnok temperaturen være under -70 °C... Mener å huske jeg hørte en gjær-fyr på Basic Brewing Radio som sa at gjæren relativt raskt vil tape seg når temperaturen overstiger -55 °C.

Det enkleste er helt klart å bruke gjæren relativt raskt etter høsting.
 
Trenger ikke nødvendigvis nitrogen, men man må fryse gjæren i en væske som hindrer iskrystaller
 
Glycerol blir ofte nevnt i denne sammenhengen, samt saltvann. Jeg vet om en bedre tekst, med bilder, men finner den dessverre ikke i farten.
 
Da står endelig Blue Oyster Stout til gjæring, tok i litt ekstra med slurry, da jeg var usikker på hvor ren den var (litt øl og grums i tillegg), og gjæring var allerede godt igang i morges (ble ferdig i går kveld). Virker som slurryen var godt i live da iallefall.

Bruker 2 x 30-liters gjæringsbøtter med tappetut, og måtte da øse/grave ut slurry med desinfisert sleiv. Den smakte overraskende bra. :)
Noen som tømmer slurry rett fra gjæringskaret, eller andre lure erfaringer med dette?
 
Jeg pleier å "Swirle" den siste slanten med øl som du sier og tappe det ut med hevert rett på flaske. Skulle vel funke å tappe det fra kran også? Det kan lønne seg å ha oppi litt sterkrensblanding, for å ikke akkumulere noen infeksjon.

Lars skrev:
Bruker 2 x 30-liters gjæringsbøtter med tappetut, og måtte da øse/grave ut slurry med desinfisert sleiv. Den smakte overraskende bra. :)

Du kan faktisk leve på det.  :klovn:
 
Erlendso skrev:
Ville imidlertid ikke gjort dette altfor mange ganger etter hverandre. Man kan visstnok ty til "yeast washing", noe jeg ikke har så mye innsikt i, men tror det innebærer "vasking" av gjærløsningen med fosforsyre for å ta knekken på villgjær og bakterier.

Hvordan gjør man yeast washing og hva fører det til?
 
..svarer på noe annet; gjæringa med slurreny ser ut til å være mer eller mindre ferdig på 3 døgn, må være ny rekord. :clap:
Samme gjær med starter tok nesten 10 dager, så skal ta til meg alle de startertipsene som har kommet inn til neste brygg.
 
Her er en metode - med bilder og det hele:  http://www.homebrewtalk.com/f13/yeast-washing-illustrated-41768/  Det han gjør er egentlig å skille klinten fra hveten, dvs gjæren fra uønsket guggemeie. 

Her er en til - samme sak, andre bilder: http://www.donosborn.com/homebrew/yeast_washing_the_wyeast_way.htm
Noe helt annet er å vaske med syre eller klordioksyd (ClO2): http://www.birkocorp.com/brewing/yeast.asp og http://oz.craftbrewer.org/Library/Methods/Hayes/YeastWash.shtml
Jeg har i grunnen aldri gjort noen av delene, men så bruker jeg ikke samme gjær i mer enn 5-6 generasjoner, og lagrer den sjelden mer enn 2 uker.  Men å vaske i kaldt, rent vann for å få vekk gugge tror jeg kanskje jeg skal begynne med - iallefall om jeg skla ta vare på gjæren over noe tid. Han i første tråden påstaår han har lagret gjær i ett år, men så tok det 2 dager i en starter før han så tegn til liv.  Neppe lurt, om du ikke har en veldig spesiell stamme du vil ta vare på.

Gjør vi det for vanskelig?  Vossingene dypper et knippe bjørkeris eller halm i gjæren og henger den opp under taket i eldhuset til de skal brygge på ny ett år senere.  På den måten har de etter sigende oppbevart gjær i hundrevis av år (??!!)

mvh Trygve
 
Dette er stjålet fra en Dansk Microbryggers hjemmeside (Martin Rantzau = Haandbryggeriet) og giver et par fingerpeg om lette løsninger og enkle triks

Lidt inspiration eller fif om du vil...



Temperatur:

    Hvis ik' du har prøvet det at.. kan det anbefales, fremfor at handle sig fattig i alverdens gærstammer eller blot for at prøve noget nyt!

   

    Tag din favoritgær som du kender ud og ind - f.eks. en Alegær og lav et bryg hvor den fermenterer ved f.eks. 15-16 C°. Du vil sikkert opleve en meget 'lagerstylet' effekt.

   

    Det samme er tilfældet med lagergær - fermenter den ved 20 - 25 C°, og du vil sikkert opleve en meget 'alestylet' effekt.

Gærhøst:

    Medmindre du insisterer på at lege 'laboratorie-mus', så anvend den absolut letteste og sikreste metode.

   

    Den er: Brygget i dine flasker!

   

    Uanset om du karbonerer vha. sukker eller tvangskarbonerer, fader på fustager m.v. kunne du jo hver gang du laver et bryg - gemme en flaske eller to, som du netop primer med rørsukker, malt el. lign. Således sker der en eftergæring på flasken, med gærsediment tilfølge.

   

    Dernæst gemmer du blot flaskerne som alt andet øl! Får du brug for gæren, handler det blot om at drikke ca. 2/3 del af øllen og hælde bundfaldet (gærsedimentet) i en gærstarter.

   

    Om det virker? Tja, hvorfor mon så mange 'stjæler' gær fra Chimay, Rochefort o.lign.

Har du smagt på din gær?

    Hvis ikke - så gør det igen og igen og igen...

   

    På den måde får du uvurderlig viden om, hvordan frisk og potent gær SKAL smage!

   

    Det er specielt interessant, hvis du gærhøster eller genbruger din gærkage - og inden du anvender gæren, vil vide om den er ok!

   

    Den skal selvfølgelig smage 'gæragtig' og ikke på nogen måde være sur - men det giver lang mere mening, at oplære sig selv på den måde.

   

    Endelig får du jo et kærkomment tilskud af B1 og B6 vitaminer Smile
 
I går kveld forsøkte jeg å skille ut gjenbrukbar Dansk lager-gjær fra slurryen av årets juleøl gjennom metoden beskrevet her tidligere: Kokte opp vann, kjølte ned, tømte slurry opp i et gjennomsiktig kar (av plast), helte avkjølt kokt vann oppå, og lot det hele stå i kjøleskapet over natta. Dessverre ser det ikke ut til å ha skilt seg så godt som jeg håpet. Gjærslurryen er veldig klumpete, og vil i liten grad slippe de aktive gjærcellene, slik at jeg får et mellomskikt jeg kan helle av og dyrke videre for tilsetting i et brygg til helgen. Noen tips? Bør jeg røre litt i guggen?
 
Tilbake
Topp