Mener du at s-23 skulle kunne brukes til en kølsch? Ut fra de egenskapene den tilskrives her, må det jo være den siste du burde velge, ut fra at en kølsch er et ekstremt "reint" øl.
God utgjæring og forsiktige fruktige estere fra gjæring? Høres ganske nøyaktig ut som slik jeg kjenner den gjæren. Men jeg har aldri smakt fersk, autentisk Kölsch. Blir som å kjøre hesteoppdrett for å skape en enhjørning.
Det er logisk umulig å være uenig i det du sier i den første setningen der. Spørsmålet er bare om du kan brygge en kølsch som smaker som en kølsch uten å bruke kølschgjær.
Jeg trur du skal være forsiktig med å mene så mye om det der uten å faktisk ha smakt en autentisk kølsch
..
Har smakt denne Fruh Kölsch på polet, men anser ikke det som tilsvarende å sitte på et utested i Køln med en fersk en fra kranen.Jeg trur du skal være forsiktig med å mene så mye om det der uten å faktisk ha smakt en autentisk kølsch
Når det er sagt: En kølsch og en pils ligger veldig nær hverandre. Og sjølsagt kan du brygge noe som ligner en kølsch med mange gjærtyper. Men samtidig er kølschen kasakterisert av en særegen smak - som nesten er umerkelig. Og den får du rett og slett ikke med noen annen gjærtype.
Det er en mengde lyse og lette øltyper som ligner hverandre, og som kan brygges med en mengde ulike gjærtyper. Men skal vi av den grunn bare slå dem sammen?
Esters low
.Det er det enkleste og naturlige å ta utgangspunkt i, det gjør jeg også. Men mitt poeng er at ofte er mulig å finne erstatninger som vil fungere til formålet.
Det er godt mulig dette stemmer, spesielt for majoriteten. Men jeg tror det finnes noen som er såpass dyktige i faget at dersom de får erfaring med en gjær og jobbet med den så er det mulig å brygge kölsch med en annen gjær enn det som er opprinnelig Kölsch gjær. Hvor ikke du eller noen andre hadde mistanke om at annet enn kölsch gjær hadde blitt brukt.
Sånn jeg opplev er dem, er Sünner en "outlier" - som jeg synes er bortimot vond.Har smakt Gaffel på tapp i Berlin, og eller frisk Ferüh og Sion der. Noe helt annet.Esters low
Jeg har som nevnt ingen erfaring med gjæren.
Jeg har kun smakt 2 ekte Kölsch. Früh og Sunner.
Selv om jeg liker best Früh som er forholdsvis nøytral, med et gjærpreg som kiler forsiktig i svelget etter en slurk. Det meste av norsk pils har mer estere enn Früh. Så må jeg anerkjenne at Sünner er like mye en Kölsch som Früh, og den har et mye tydeligere gjærpreg.
Dersom man skal brygge typeriktig i følge Norbrygg, må man ha fruktige estere. Om vi er enige eller ikke. I dette perspektivet synes jeg S-23 er en gjær jeg ville ha vurdert, i det minste på papiret. Gaffel er nok en favoritt blant dem jeg har smakt.
Det er det enkleste og naturlige å ta utgangspunkt i, det gjør jeg også. Men mitt poeng er at ofte er mulig å finne erstatninger som vil fungere til formålet.
Det er godt mulig dette stemmer, spesielt for majoriteten. Men jeg tror det finnes noen som er såpass dyktige i faget at dersom de får erfaring med en gjær og jobbet med den så er det mulig å brygge kölsch med en annen gjær enn det som er opprinnelig Kölsch gjær. Hvor ikke du eller noen andre hadde mistanke om at annet enn kölsch gjær hadde blitt brukt.
At jeg kan lures, har liten beviskraftEsters low
Jeg har som nevnt ingen erfaring med gjæren.
Jeg har kun smakt 2 ekte Kölsch. Früh og Sunner.
Selv om jeg liker best Früh som er forholdsvis nøytral, med et gjærpreg som kiler forsiktig i svelget etter en slurk. Det meste av norsk pils har mer estere enn Früh. Så må jeg anerkjenne at Sünner er like mye en Kölsch som Früh, og den har et mye tydeligere gjærpreg.
Dersom man skal brygge typeriktig i følge Norbrygg, må man ha fruktige estere. Om vi er enige eller ikke. I dette perspektivet synes jeg S-23 er en gjær jeg ville ha vurdert, i det minste på papiret.
Det er det enkleste og naturlige å ta utgangspunkt i, det gjør jeg også. Men mitt poeng er at ofte er mulig å finne erstatninger som vil fungere til formålet.
Det er godt mulig dette stemmer, spesielt for majoriteten. Men jeg tror det finnes noen som er såpass dyktige i faget at dersom de får erfaring med en gjær og jobbet med den så er det mulig å brygge kölsch med en annen gjær enn det som er opprinnelig Kölsch gjær. Hvor ikke du eller noen andre hadde mistanke om at annet enn kölsch gjær hadde blitt brukt.
.
Oksidasjon kan ha sammenheng både med forhold under meskinga (HSA) og med produsentens tappeprosedyre. Jeg tenker at om det er det siste, spiller holdbarhetsdatoen ikke noen viktig rolle. Når det gjelder HSA, trur jeg ikke jeg har noe grunnlag for å mene så mye.
Du har nok rett i mye her. De kitsa jeg har merka det i har vært lyse, svake ølsorter. Ønsker ikke å henge ut produsent eller liknende, men for en som er vant med å lage vørteren selv, er det en tydelig forskjell på hva vørteren smaker når den går rett i gjæringskaret fra nedkjøling i egen produksjon og når man åpner ett fresh wort kit. Man trenger ikke biokjemikompetanse for å smake forskjellen.
Ja, det virker rimelig at det er forskjeller mellom produsenter. Én har et system hvor nitrogen brukes for å beskytte totalt mot oksygenpåvirkning under tappinga. Det virker solid.
Godt å høre - på en måte. Jeg liker jo ikke tanken på at man ikke skal få noe ekstra igjen for kunnskap og arbeid - sjøl om jeg har full forståelse for at FWK er en veldig grei løsning for mange.
.
Nå brygger ikke jeg så ofte, så de siste gangene jeg har brygget, har jeg satt et FWK-sett samtidig, siden det er så lite ekstraarbeid for å få dobbelt så mye øl ut av bryggedagen. Det er dyrere enn å brygge selv, men tidsbruk har også en verdi. Jeg kommer nok til å fortsette med det, men jeg må finne ut av om det er forskjell på produsentene, og metodene de bruker, og på om det er forskjell på de settene du må vanne ut og ikke, for eksempel.Godt å høre - på en måte. Jeg liker jo ikke tanken på at man ikke skal få noe ekstra igjen for kunnskap og arbeid - sjøl om jeg har full forståelse for at FWK er en veldig grei løsning for mange.
Jeg er ingen stor snobb - bare en liten
