Uklart øl -Hvilke øltyper kan godt være litt uklare?
- Trådstarter ADale
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Alle typer øl kan bli uklare, er jeg redd. Det er ikke "unormalt" - og det er mange grader av det. Men det er veldig få øltyper som skal være uklare. I farten kommer jeg på weissbier, witbier, kellerbier og NEIPA. Som regel er idealet et krystallklart øl.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
God hard kok og kjapp nedkjøling så får du alltid klart øl.
Mc.
Norbrygg-medlem
Biere de garde gjæret med 3787 kanskje?
Har lest at den gjæren lager uklart øl.
Jeg har en batch stående nå til karbonering. Så under tapping på flaske at ølet var veldig uklart og luktet litt gjær.
Tok en karboneringstest etter en uke og det var fremdeles uklart og hadde gjærsmak. Synes jeg smakte noe godt bak all gjærsmaken så jeg skal prøve å lagre det lenge og se om det blir noe bra utav det.
Har lest at den gjæren lager uklart øl.
Jeg har en batch stående nå til karbonering. Så under tapping på flaske at ølet var veldig uklart og luktet litt gjær.
Tok en karboneringstest etter en uke og det var fremdeles uklart og hadde gjærsmak. Synes jeg smakte noe godt bak all gjærsmaken så jeg skal prøve å lagre det lenge og se om det blir noe bra utav det.
Håkon
Dommer
De typene der tåke aksepteres er (fra definisjon av øltyper):
6E. NEW ENGLAND IPA
7A. WEIZEN/WEISSBIER
7B. DUNKELWEIZEN
7C. BELGISK WIT
7D. WEIZEN BOCK
10A. BELGISK BLOND
10B. LYS STERK BELGISK ALE
10D. SAISON
11A. BELGISK DUBBEL/BRUIN
11B. MØRK STERK BELGISK ALE
12A. GUEUZE LAMBIC
12B. BELGISK FRUKT LAMBIC
12E. BERLINER WEISSE
12F. GOSE
13F. KLASSISK NORSK HJEMMEBRYGG
6E. NEW ENGLAND IPA
7A. WEIZEN/WEISSBIER
7B. DUNKELWEIZEN
7C. BELGISK WIT
7D. WEIZEN BOCK
10A. BELGISK BLOND
10B. LYS STERK BELGISK ALE
10D. SAISON
11A. BELGISK DUBBEL/BRUIN
11B. MØRK STERK BELGISK ALE
12A. GUEUZE LAMBIC
12B. BELGISK FRUKT LAMBIC
12E. BERLINER WEISSE
12F. GOSE
13F. KLASSISK NORSK HJEMMEBRYGG
Finn Berger
Moderator
Det er vel en del diskusjon om hvor viktig det er å koke hardt for å få et godt hotbreak. Det kan sikkert @Miguel si noe om. Sjøl er jeg ikke overbevist om hverken det ene eller det andre. Men kjapp nedkjøling er i alle fall viktig for coldbreak'et. Og så vil jeg påstå at det er et poeng å la vørteren få stå lenge nok til at både hotbreak- og coldbreakmaterialet får bunnfelt seg skikkelig før du tapper, slik at du får klar vørter i gjæringskaret.
Nå har jeg alltid hatt både solid kok og rimelig kjapp nedkjøling - jeg tror ikke den trenger å være superrask - og jeg er redd påstanden om at det alltid fører til klart øl, ikke holder stikk
.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Kommer jo an på øltypen naturligvis. Straks flaskene er karbonert er mine alltid klarnet, uten unntak så langt på over 50 batcher. Jeg slurver en del med å legge igjen grums i kjelen, tar som regel med det jeg får, tapper igjennom en sil.Nå har jeg alltid hatt både solid kok og rimelig kjapp nedkjøling - jeg tror ikke den trenger å være superrask - og jeg er redd påstanden om at det alltid fører til klart øl, ikke holder stikk
Håkon
Dommer
Kjøletåke må angripes fra forskjellige vinkler, start med mesken.
- Mellom 45-60 grader vil enzymene i mesken bryte ned endel av proteinene som danner kjøletåke
Fortsett med koken
- En god, rullende! kok er viktig får å få protein til å koagulere, og danne større partikler -> trub
Så til oppskriften
- Tilsett f.eks Irisk Moss som binder seg til proteinet som danner tåke og hjelper dette til å bli trub
Så til kjøling
- Ved hurtig nedkjøling vil du oppnå at protein danner større partikler, og synker til bunns
Jeg har ikke problemer med kjøletåke, og hopper stort sett over proteinsteget med mindre det er et helt lyst øl (pils..)
- Mellom 45-60 grader vil enzymene i mesken bryte ned endel av proteinene som danner kjøletåke
Fortsett med koken
- En god, rullende! kok er viktig får å få protein til å koagulere, og danne større partikler -> trub
Så til oppskriften
- Tilsett f.eks Irisk Moss som binder seg til proteinet som danner tåke og hjelper dette til å bli trub
Så til kjøling
- Ved hurtig nedkjøling vil du oppnå at protein danner større partikler, og synker til bunns
Jeg har ikke problemer med kjøletåke, og hopper stort sett over proteinsteget med mindre det er et helt lyst øl (pils..)
Finn Berger
Moderator
Sjøl når jeg har et øl jeg er rimelig fornøyd med klarheten til, er det ikke like krystallklart som en filtrert industripils - og det synes jeg det er liten vits i å streve for å få til. Forskjellen har overhodet ikke noe å si for smaken på ølet. Men "klart øl" er altså et relativt begrep, vil jeg påstå.
IPA'er - eller tørrhumlet øl overhodet - blir gjerne litt uklare fordi tørrhumlingen gir polyfenoler som bidrar til uklarhet. Min erfaring er at de da klarner over tid, men det er liten trøst, siden de helst skal drikkes ganske ferske. På den annen side plager det meg fint lite om en IPA er litt uklar.
Det vanligste problemet er kjøletåke ("chill haze"). Det er vel vanskelig å unngå det helt, i alle fall uten å ty til nedkjøling av det ferdige ølet, og bruk av gelatin eller andre klaringsmidler. Men Clarex/Brewferm hjelper etter min erfaring ganske godt. (Fungerer så vidt jeg vet gjennom å ta ut den aminosyren - prolin - som gjør det mulig for polyfenoler og større proteiner å binde seg sammen ved temperaturer under 6-7 grader.) Jeg mener også at jeg har opplevd bedre klarhet etter at jeg begynte å tilsette klaringsmidlet i kok (jeg bruker Supermoss, men andre karragenanprodukter funker sikker like godt) ved 5 minutter før kokeslutt i stedet for 15 minutter før.
Men siden du sammenligner med hveteøl, er det vel snakk om noe mer enn bare kjøletåke? Og da sliter du antakelig med en eller annen feil i prosessen - hvis det altså er snakk om noe annet enn tørrhumlet øl, for da vil jeg tro forklaringen ligger der. Men det er vanskelig å si hva. Dårlig kjøling er det første jeg kommer på. For kort mesketid, for lang skylling, for høy pH i mesken vil vel også kunnne bidra.
Finn Berger
Moderator
Proteinsteget er vel for det første unødvendig med moderne malt - og for det andre vil det bidra til problemet heller enn å hjelpe: "A short protein rest will ... promote the formation of haze-active proteins" (Palmer, How to Brew, s. 246. Siste utgave.) (Jeg brukte det en god del tidligere, og erfaringen min er at det gir et tynnere øl.)
Finn Berger
Moderator
Og du driver ikke og jukser med cold crashing og gelatin og sånt, heller
? Og null kjøletåke?Som sagt ovenfor, så er det grader av klarhet. Mine øl blir alltid "klare" nå - med unntak av IPA'er, samt sånne som skal være uklare - men sjøl om de ikke er uklare, er de likevel ikke krystallklare, dvs. ikke like klare som filtrert kjøpeøl. Over tid nærmer de seg likevel krystallklarhet. Og så varierer det litt med øltypen. Det virker som om mørkere øl nærmer seg raskere krystallklarhet enn de lyse gjør.
Jeg kunne fått ølet mitt klarere om jeg hadde cold crash'et, brukt gelatin - eller filtrert - men jeg har egentlig ikke noe behov for det. Jeg lever godt med den klarhetsgraden det har.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Nei, ingen klarningsmidler. Når ølet er flaskekarbonert setter jeg det kjølig, ikke rett i 2 graders kjøleskap. Der står det ei uke eller to før det går inn i kjøleskapet dersom der er plass. Tar nok lenger tid enn om man cold crasher og bruker tilsetninger, men funker for meg.Og du driver ikke og jukser med cold crashing og gelatin og sånt, heller
Finn Berger
Moderator
Samme prosedyre som jeg har, det der
. Men jeg bruker altså Clarex, også - og det har nok god effekt på kjøletåka.Bruker du ikke noe karragenanprodukt mot slutten av koket, heller?
Det er vel en del diskusjon om hvor viktig det er å koke hardt for å få et godt hotbreak. Det kan sikkert @Miguel si noe om. Sjøl er jeg ikke overbevist om hverken det ene eller det andre. Men kjapp nedkjøling er i alle fall viktig for coldbreak'et. Og så vil jeg påstå at det er et poeng å la vørteren få stå lenge nok til at både hotbreak- og coldbreakmaterialet får bunnfelt seg skikkelig før du tapper, slik at du får klar vørter i gjæringskaret.
Nå har jeg alltid hatt både solid kok og rimelig kjapp nedkjøling - jeg tror ikke den trenger å være superrask - og jeg er redd påstanden om at det alltid fører til klart øl, ikke holder stikk
Jeg har eksperimentert litt til med dette. Og jeg kan vel gå tilbake på det jeg har sagt, tror jeg. Jeg klarer å fiske opp mye større (men fluffy) flokker med svakt kok, som ellers ville blitt ødelagt av kraftig kok, men jeg får ikke de lange "trådene" med gunk som ved hard kok. Så min tanke er at disse store fluffy flokkene sannsynligvis koagulerer videre til en tjukk seig masse, som da selvsagt er lettere å felle ut. Men det jeg med sikkerhet kan si om løs/hard kok generelt er at det forandrer munnfølelsen og fargen på ølet. Samtidig så skal også hard kok forringe lagringskvaliteten, men det bryr nok vi hjemmebryggere oss mindre om enn de som selger hundretusener av liter hvert år. Heat stress kalles det.
Mange tyske (iallefall) bryggerier koker svakt, det er pga heat stress, farge, munn, etc etc (og energibesparelse). Men de filtrerer gjerne også..
gustavf
Administrator
Jeg har ikke helt tall på hvor mye tid og remedier jeg har brukt for å bli kvitt kjøletåke. Etterhvert har jeg gitt opp, og fastslått at slik er mine øl.
At det finnes en enkel måte å garantere seg mot kjøletåke er jeg meget skeptisk til. Om det er kjemikalier eller prosess.
At det finnes en enkel måte å garantere seg mot kjøletåke er jeg meget skeptisk til. Om det er kjemikalier eller prosess.
S
Selv blir jeg ikke kvitt kjøletåke i varierende grad. Jeg ser mange legger ut bilder av et litt hazy og øl sier det er krystallklart. Jeg har bare akseptert at jeg ikke blir kvitt det.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Kun ei teskje gjærnæring noen minutter før kokeslutt. Denne er fifty-fifty hvete og pilsnermalt. Flasket 25. mai.
Du kan nesten lese spillelista mi på spotifyen..
Sist redigert:
