Gahr
Norbrygg-medlem
Jeg har en witbier stående til gjæring, og brukte for første gang Wyeast 3787 Trappist High Gravity (Westmalle-gjæren) i ølet mitt. Gjæren ble pitchet mandag kveld, ca. 11.30, og kl. 06.00 morgenen etter (småunger står opp ALTFOR tidlig...) var overflaten dekket med skum. Ingen problemer med starten, mao. Skummet steg og steg, nesten ut av bøtta, og ser ikke ut til å gi seg! Startet gjæringen på ca. 18,5 °C og lot det gradvis stige til ca. 22,5 °C etter et par dager. Alt har gått greit, frisk og god lukt, kjapp start osv, men jeg lurer rett og slett på hvorfor skummet holder seg så tykt så lenge. Er det rett og slett fordi 3787 jobber litt senere enn de gjærtypene jeg er vant til (bruker som oftest engelske gjærtyper, og de gjærer som regel ut mer eller mindre i løpet av et par døgn), og at det store innholdet av hvete, og følgelig proteiner, gir masse skum, lenge? Kan temperaturøkningen også gjøre at det gradvis slippes ut mer CO2, slik at skummet holder seg? For ordens skyld: Gjæren var fersk, jeg laget en to-liters starter med Wyeast gjærnæring, vørteren ble også tilsatt samme gjærnæring og luftet med O2 i ett minutt. Er det noen som har erfaringer å dele ang. 3787?