Kveik er en villbasse... huska du forresten å kauke den nedi? Har hørt kveikgjæring som låt som en traktordur i blowoffen...Jakketipset var suverent. Jeg tulla først et solid ullpledd rundt dunken, og utapå der satt vinterjakka mi som støpt. Det må da bli reine badstua inni der. Termostripa viste 34 grader før innpakking, og jeg bør nok passe på litt. 35 grader er øvre grense for idealsonen, og over der bør den vel ikke gå?
Om denne gjæren oppfører seg slik den har ord på seg for å gjøre, skulle vel ikke dette ta all verdens tid?
Det blei 21 liter i dunken, så jeg har et frirom på 9 liter. Holder det, eller må jeg montere blow off? (Men en ekspansiv belgier hadde jeg definitivt ikke tatt sjansen på å la det være. Er denne her noe i retning av en sånn?)
Tradisjonsøl for dummies
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Itt'no kauking, nei. Så da slår vel de uskremte demonene til, da. Får nok montere blow off, ja
.
erikraude
Norbrygg-medlem
Men du satte vel i det minste en kniv godt fast i en av fugene?Itt'no kauking, nei. Så da slår vel de uskremte demonene til, da. Får nok montere blow off, ja
Finn Berger
Moderator
Olav H. Hauges klassiker, ja. tenkte på å legge ut den i sin helhet
.Nja - så fort går det vel ikke?
Terjedd
Norbrygg-medlem
Uppskoke – tanntann.no
tanntann.no
Finn Berger
Moderator
Er redd jeg droppa det, også.
Forøvrig er brygget godt i gang. Temperaturen ligger stadig på 34 grader, så jeg trur jeg tar av jakka så lenge
. Det klukker friskt nede i blow off'en.
Finn Berger
Moderator
Dagen derpå: Det var ikke behov for blow off. Gjæren fra Voss oppfører seg pent. Den bygde kjapt opp noen centimeter med tett skum, og lot det bli med det. Det var heller ikke nødvendig med masse klær. Jeg lot den stå naken gjennom natta, og temperaturen har liggi på 35 grader. Nå har skummet sunket en del, og det klukker kanskje litt langsommere enn på det heftigste midt på natta. (Gamle folk må jo gjerne opp en tur, og akkurat i bryggesammenheng, der det noen ganger er behov for hyppig overvåking, er ikke det alltid så dumt.) Så nå la jeg over pleddet igjen. Men jeg følger med.
Ved normal brygging vil jeg passe på å ikke la temperaturen synke etter stormgjæringa. Hensikten er å unngå at gjæren skal misforstå, og ta kvelden litt tidlig. Men gjelder det for denne? I følge Yeasteriet skal den kunne jobbe helt ned til 15 grader, så jeg tenker at det er greit å la temperaturen synke når aktiviteten avtar merkbart og vi går inn i modningsfasen. Er det greit?
Nå har jo jeg erstatta bålvarme og jern- eller kobbergryte med tjukkbånna rustfritt stål og induksjonsplate, og får på den måten null maillard-reaksjoner og ditto karamellisering. Så av den grunn skal jeg nok ikke regne med å komme meg innafor det typiske for øltypen. Men jeg har en liter vørter fra brygget, utvunnet av bunnfallet i kjelen etter tapping til gjæringskar. Og nå sitter jeg og tumler med tanker om hvordan jeg kan manipulere den til å gi meg de riktige smakene i en slags essens, som jeg så kan tilsette. Det dreier seg jo om temperatur.
Så lenge jeg koker, vil jeg ikke få høy nok temperatur. Maillardreaksjoner skjer mellom 140 og 160 grader (og så er det andre forhold som kompliserer det hele), mens du må opp til mellom 160 og 180 grader for å få karamellisering. Hva om jeg koker inn denne vørteren til en tjukk sirup, og så setter den inn i steikeovnen. Jeg tør ikke fortsette i kjelen, for da vil jeg neppe oppnå noe annet enn at det svir seg, men vil det funke i steikeovnen?
Kan legge til at jeg har prøvd å simulere dekoksjon gjennom å koke inn vørteren så langt jeg turde, og det var til en ganske tjukk suppe/sirup, men det hadde null effekt.
.Ved normal brygging vil jeg passe på å ikke la temperaturen synke etter stormgjæringa. Hensikten er å unngå at gjæren skal misforstå, og ta kvelden litt tidlig. Men gjelder det for denne? I følge Yeasteriet skal den kunne jobbe helt ned til 15 grader, så jeg tenker at det er greit å la temperaturen synke når aktiviteten avtar merkbart og vi går inn i modningsfasen. Er det greit?
Nå har jo jeg erstatta bålvarme og jern- eller kobbergryte med tjukkbånna rustfritt stål og induksjonsplate, og får på den måten null maillard-reaksjoner og ditto karamellisering. Så av den grunn skal jeg nok ikke regne med å komme meg innafor det typiske for øltypen. Men jeg har en liter vørter fra brygget, utvunnet av bunnfallet i kjelen etter tapping til gjæringskar. Og nå sitter jeg og tumler med tanker om hvordan jeg kan manipulere den til å gi meg de riktige smakene i en slags essens, som jeg så kan tilsette. Det dreier seg jo om temperatur.
Så lenge jeg koker, vil jeg ikke få høy nok temperatur. Maillardreaksjoner skjer mellom 140 og 160 grader (og så er det andre forhold som kompliserer det hele), mens du må opp til mellom 160 og 180 grader for å få karamellisering. Hva om jeg koker inn denne vørteren til en tjukk sirup, og så setter den inn i steikeovnen. Jeg tør ikke fortsette i kjelen, for da vil jeg neppe oppnå noe annet enn at det svir seg, men vil det funke i steikeovnen?
Kan legge til at jeg har prøvd å simulere dekoksjon gjennom å koke inn vørteren så langt jeg turde, og det var til en ganske tjukk suppe/sirup, men det hadde null effekt.
Finn Berger
Moderator
hmm - "svidd humle" er kanskje ikke innafor, nei
. Jeg trenger jo ikke bruke vørter fra brygget. Jeg har vørter som er laga bare for å funke som startervørter, og som altså ikke har humle. Jeg burde kanskje heller bruke en liter av den. Omtrent samme OG.
Finn Berger
Moderator
Karamellisering er jo strengt tatt bare det du finner resultatet av i produkter som Freias karamellsaus, eller vanlig husholdningssirup, mørk eller lys.
Jeg har stående noe Eldorado mørk sirup. Jeg har hørt @arne_mo beskrive den prosessen han og @Per Øyvind Arnesen går gjennom - det ligger en tråd her på forumet, også - når de brygger på gården til Arne, og det slår meg at det antakelig må være den ultimate fornærmelsen mot dyktige tradisjonshåndverkere som dem å ville erstatte alt det de legger ned i å få fram de autentiske (og gode!) smakene med ei spiseskje eller to av Eldorado sirup.
Forsøk: Litt mørk sirup i noen flasker når jeg tapper opp. Så ser vi hvordan det går. Kanskje noe å ta med til smakekvelden i DV43 nå 4. desember, hvis ølet er ferdig til da. (Triangeltest?)
Jeg har stående noe Eldorado mørk sirup. Jeg har hørt @arne_mo beskrive den prosessen han og @Per Øyvind Arnesen går gjennom - det ligger en tråd her på forumet, også - når de brygger på gården til Arne, og det slår meg at det antakelig må være den ultimate fornærmelsen mot dyktige tradisjonshåndverkere som dem å ville erstatte alt det de legger ned i å få fram de autentiske (og gode
!) smakene med ei spiseskje eller to av Eldorado sirup.Forsøk: Litt mørk sirup i noen flasker når jeg tapper opp. Så ser vi hvordan det går. Kanskje noe å ta med til smakekvelden i DV43 nå 4. desember, hvis ølet er ferdig til da. (Triangeltest?)
Vil ikke gjæren spise sirup dersom du tilsetter i flaske?
Finn Berger
Moderator
Er det mulig å få lagt til et sånt "Herregud så dum jeg er"-emotikon i utvalget her på forumet?
Ja, sjølsagt vil det det. Hva tenkte jeg på. Men jeg kan jo tappe over to liter i en liten e-kolbe, og tilsette der, la det gjære ut, og så flaske fra den med hevert. Det blir ikke optimalt med tanke på O2-beskyttelse, men jeg skal få det til sånn noenlunde greit.
Hva vil rimelig mengde være? Et par spiseskjeer på to liter? Eller bare ei?
Ja, sjølsagt vil det det. Hva tenkte jeg på. Men jeg kan jo tappe over to liter i en liten e-kolbe, og tilsette der, la det gjære ut, og så flaske fra den med hevert. Det blir ikke optimalt med tanke på O2-beskyttelse, men jeg skal få det til sånn noenlunde greit.
Hva vil rimelig mengde være? Et par spiseskjeer på to liter? Eller bare ei?
Spiser gjæren opp aroma/smak fra Maillard reaksjonen?
erikraude
Norbrygg-medlem
Kan du ikke bare karbonere med sirup?
Kanskje teste neste gang du flasker (uavhengig av hva du flasker).
Sirup varmes opp og tilsettes med sprøyte.
Antar 80% gjærbart sukker i sirup
5 gr sirup i 0,33 flaske.
Settes i romtemperatur i en bøtte med håndkle over
Se om du får riktig mengde kullsyre
Finn Berger
Moderator
Dette skal være så lavt karbonert at jeg trur det blir vanskelig å få brukt nok til at det vil merkes i smaken. Men i et normalt øl kan det ha noe for seg. Kanskje i et engelsk øl?
Takk for ideen
.
Finn Berger
Moderator
Jeg trur ikke det - men det er mulig at noen av produktene kan gå inn i noe av all den merkelige kjemien gjæren driver med. Det veit jeg ikke nok om, men det surrer noe rundt i bakhodet om noe sånt. Kan være bare tull
.
Finn Berger
Moderator
Dette brygget er en forunderlig ny verden for meg, og jeg blir nokså fascinert.
Blow off'en var unødvendig, men har nå likevel fått stå; det er jo en grei gjærlås. Brukte et stort sylteglass med litt vann i. Nå erstatta jeg den med en vanlig gjærlås sida det har begynt å gå lengre mellom ploppene, og gjæringa ser ut til å nærme seg slutten. Jeg skulle til å helle ut vannet da jeg kom til å lukte på det, og det lukta gu'hjelpemeg som et veritabelt fruktfat. Vannet har en artig fruktig smak, også.
Det er da ikke mulig at ikke ølet også vil ha kraftig preg av dette?
Blow off'en var unødvendig, men har nå likevel fått stå; det er jo en grei gjærlås. Brukte et stort sylteglass med litt vann i. Nå erstatta jeg den med en vanlig gjærlås sida det har begynt å gå lengre mellom ploppene, og gjæringa ser ut til å nærme seg slutten. Jeg skulle til å helle ut vannet da jeg kom til å lukte på det, og det lukta gu'hjelpemeg som et veritabelt fruktfat
. Vannet har en artig fruktig smak, også.Det er da ikke mulig at ikke ølet også vil ha kraftig preg av dette?