Gjærnæring

Orker ikke rote meg gjennom alle søkene nå, men jeg trur Lallemand har produsert de to i andre pakkestørrelser tidligere, og at det er derfor vi blir forvirra. Så vidt jeg kan skjønne produseres begge i 10 grams poser nå, og både Ølbrygging og Brewshop annonserer den de selger som D50. Bildet av posene sier ikke noe om hvilken variant det er, men vi får tru det stemmer at det er D50.
Brewshop har pose i pulverform som viser til D50 databladet som er capsules. Ja, forvirrende. Ser du på dette random søket på servomyces capsules, så sier Material Safety Data Sheet at det er D50.
 
Her er databladene til Servomyces L50 og D50
Som vi alle er enige om så inneholder den vi får kjøpt i Norge (L50) aktive gjærcelle og må kokes.

Når det gjelder D50 så står det i databladet at D50 inneholder innaktive gjærceller og at kapslene, når det ikke trenges kok, kan åpnes og tilsettes direkte i vørteren.
"Contains inactive brewer’s yeast"
"For homebrewers using Servomyces D50 capsules, 1 capsule should be added per 4-26L of wort 10 minutes before the end ofthe boil. If boiling is not required, open capsule and pour contents into wort"

Forvirrende? Ja
Etter min mening så er det helt meningsløst å kalle pruduktene med samme navn og kun skille det med to forskjellige bokstaver.
 

Vedlegg

  • TDS-files-Servomyces-2Formats-L50-D50-4 (1).pdf
    221,7 KB · Sett: 2
Sist redigert:
Her er databladene til Servomyces L50 og D50
Som vi alle er enige om så inneholder den vi får kjøpt i Norge (L50) aktive gjærcelle og må kokes.

Når det gjelder D50 så står det i databladet at D50 inneholder innaktive gjærceller og at kapslene, når det ikke trenges kok, kan åpnes og tilsettes direkte i vørteren.
"Contains inactive brewer’s yeast"
"For homebrewers using Servomyces D50 capsules, 1 capsule should be added per 4-26L of wort 10 minutes before the end ofthe boil. If boiling is not required, open capsule and pour contents into wort"

Forvirrende? Ja
Etter min mening så er det helt meningsløst å kalle pruduktene med samme navn og kun skille det med to forskjellige bokstaver.
The jury is still out:).
 
Temaene gjærernæring og næringstilsetninger, og også salttilsetninger, er nok et eksempel på det jeg anser som "overtenking for de som elsker å overtenke".

Folk har laget øl med suksess i tusenvis av år, og nå plutselig på det 21. århundre synes vi det er viktig å måle nøyaktig hvor mange deler per million sink, kalsium, magnesium osv. som er i vørteren!

Min tanke er at gjæren vet hvordan de skal ta vare på seg selv. De er ikke babyer. Vi trenger ikke gi dem spesiell omsorg i så stor grad. Ølet blir fint. Det går alltid bra... helt til det ikke gjør det. Og når det ikke blir bra, Tviler jeg STORT på at det er fordi du ikke har brukt nok sink eller noe. Det er noe annet -- du har skrudd opp noe annet mye mer åpenbart som pitch rate, temperaturkontroll, mosen, osv. Og så er det selvfølgelig også VELDIG lett å tilsette for mye næringsstoffer eller salter som kan ødelegge en øl. Det er bedre å ikke overdrive det! Ingen av oss har laboratorier for å vite hvor vi er på Goldilocks-skalaen for mye, for lite eller akkurat passe. Og selv forskerne vet ikke helt hva som er rett!

Så da, med noe av dette, argumenterer jeg for at folk bare blander seg inn i det de ikke forstår med det formål å blande seg inn, og dette fungerer som en annen placebo for å få dem til å tro at de brygger bedre øl, mens det i virkeligheten sannsynligvis gjør det liten eller ingen forskjell i det hele tatt, med mindre de legger til for mye for å skru det opp, i så fall er det en negativ innvirkning. Så det er risiko for en negativ innvirkning, og likevel blander vi oss fortsatt inn. Enhver oppfattet positiv effekt er sikkert nesten ren flaks i motsetning til en mer intelligent utformet prosess.

Slutt rant. Brygg videre!
 
Temaene gjærernæring og næringstilsetninger, og også salttilsetninger, er nok et eksempel på det jeg anser som "overtenking for de som elsker å overtenke".

Folk har laget øl med suksess i tusenvis av år, og nå plutselig på det 21. århundre synes vi det er viktig å måle nøyaktig hvor mange deler per million sink, kalsium, magnesium osv. som er i vørteren!

Min tanke er at gjæren vet hvordan de skal ta vare på seg selv. De er ikke babyer. Vi trenger ikke gi dem spesiell omsorg i så stor grad. Ølet blir fint. Det går alltid bra... helt til det ikke gjør det. Og når det ikke blir bra, Tviler jeg STORT på at det er fordi du ikke har brukt nok sink eller noe. Det er noe annet -- du har skrudd opp noe annet mye mer åpenbart som pitch rate, temperaturkontroll, mosen, osv. Og så er det selvfølgelig også VELDIG lett å tilsette for mye næringsstoffer eller salter som kan ødelegge en øl. Det er bedre å ikke overdrive det! Ingen av oss har laboratorier for å vite hvor vi er på Goldilocks-skalaen for mye, for lite eller akkurat passe. Og selv forskerne vet ikke helt hva som er rett!

Så da, med noe av dette, argumenterer jeg for at folk bare blander seg inn i det de ikke forstår med det formål å blande seg inn, og dette fungerer som en annen placebo for å få dem til å tro at de brygger bedre øl, mens det i virkeligheten sannsynligvis gjør det liten eller ingen forskjell i det hele tatt, med mindre de legger til for mye for å skru det opp, i så fall er det en negativ innvirkning. Så det er risiko for en negativ innvirkning, og likevel blander vi oss fortsatt inn. Enhver oppfattet positiv effekt er sikkert nesten ren flaks i motsetning til en mer intelligent utformet prosess.

Slutt rant. Brygg videre!
Det er viktige temaer dette, utrolig mange som lager skallebank og magevondt på vennene sine noe jeg ikke trodde var mulig, at samtlige ble syke. Så jeg vil ihvertfall prøve å lage det beste ølet fordi det får jeg ikke vondt i mage eller hode av og heller ikke mine venner, tror jeg da.
 
Det er viktige temaer dette, utrolig mange som lager skallebank og magevondt på vennene sine noe jeg ikke trodde var mulig, at samtlige ble syke. Så jeg vil ihvertfall prøve å lage det beste ølet fordi det får jeg ikke vondt i mage eller hode av og heller ikke mine venner, tror jeg da.
Gjærnæring kan aldri kompensere for dårlig eller for lite gjær. Man snakker om å hente inn tidels prosenter på vei mot uoppnåelig perfeksjonisme.
 
Dette er et tema for nerder - og takk og pris for det.
For de fleste er dette millimeter-brygging som har liten verdi. For andre har det stor verdi. Det blir feil at disse ytterpunktene kritiserer hverandre.

For tusenvis av år siden brukte vi gjær som tålte mye juling, eller Kveik som vi kaller den i dag. Med moderne gjær kreves en moderne tilnærming - på godt og ondt.

Dersom man brygger med ny tørrgjær, trenger man ikke å tenke på gjærtilsetninger.
For dem som gjenbruker gjær er dette et tema de kan vurdere å sette seg inn i.
 
Hvor har du forresten kildene på dette?
Har ikke funnet no selv
Palmer, s. 99, hvor han gir råd om ikke å tilsette sink i både starter og vørter fordi sink akkumuleres i gjæren dersom den får konstant tilgang til det.

Grunnen til at du ikke finner noe, er antakelig at det er sjølsagt. Produsentene gir naturligvis gjæren optimale betingelser, som inkluderer et riktig nivå av sink. Så sink - og alle andre stoffer som gjæren bygger lagre av, inkludert steroler - vil det være nok av i gjæren når den forlater fabrikken.

At gjæren lagrer sink, og måten den gjør det på, er det lett å finne mange forskningskilder på. Og Servomyces, f.eks. er en utvalgt gjætype med ekstra stor kapasitet til lagring, som er blitt stappet full av sink.

Sink er viktig fordi det er en kofaktor ved en stor mengde enzymatiske prosesser i gjærcellene. Det betyr at det ikke inngår i forbindelse med andre stoffer, og det forbrukes altså ikke. Derimot reduseres lagrene etter hvert når cellene deler lagrene sine med nye datterceller. Og dersom det ikke er sink tilgjengelig i vørteren, vil lagrene etter hvert bli for små. Og i vørter som ikke er tilsatt sink, vil det være lite sink. Så når vi gjenbruker gjær uten å tilføre sink, vil vi over få generasjoner få en gjær som rett og slett kan sies å lide av feilernæring; den mangler et viktig næringsstoff. Men for de første par generasjonene skulle det ikke bli noe problem.
 
Når man dyrker opp gjær bruker man også antagelig maltekstrakt
Da kan det være nyttig å vite hva den inneholder. Her er noen tall, men vet ikke hvor godt det stemmer
 
Sist redigert:
Når man dyrker opp gjær bruker man også antagelig maltekstrakt
Da kan det være nyttig å vite hva den inneholder. Her er noen tall, men vet ikke hvor godt det stemmer
Dette er gyldige referanser for Briess-ekstrakt. Her er en annen... ;)

 
Dette er et tema for nerder - og takk og pris for det.
For de fleste er dette millimeter-brygging som har liten verdi. For andre har det stor verdi. Det blir feil at disse ytterpunktene kritiserer hverandre.

For tusenvis av år siden brukte vi gjær som tålte mye juling, eller Kveik som vi kaller den i dag. Med moderne gjær kreves en moderne tilnærming - på godt og ondt.

Dersom man brygger med ny tørrgjær, trenger man ikke å tenke på gjærtilsetninger.
For dem som gjenbruker gjær er dette et tema de kan vurdere å sette seg inn i.
Jeg liker ikke dette skillet mellom nerding og ... ? Ja, hva? Sunn fornuft, pragmatisme?

Bare så det er sagt, Morten: Det følgende er ikke noe angrep på deg, det er heller en understreking av det du sier; at "det blir feil at disse ytterpunktene kritiserer hverandre".

Det svirrer mye dårlig forståelse og mange dårlige råd rundt omkring i hjemmebryggermiljøer - på nettet og andre steder. Det beste forsvaret mot det, er å skaffe seg kunnskap. F.eks. er det et dårlig råd å si at man ikke trenger å tenke på tilsetninger når man brygger med ny tørrgjær;). For du bør faktisk tilsette noe som gir FAN dersom du brygger med mye råfrukt og/eller med høy OG. (Jeg tviler ikke på at du veit det; det gikk vel bare litt fort i den retoriske svingen:)?

Jeg skreiv ikke denne artikkelen om gjærnæring fordi jeg mener at alle må sette seg inn i dette for å unngå å brygge seg like lukt inn i ølfortapelsen der fusel og dårlig utgjæring råder. For å sitere meg sjøl: Det følgende handler altså ikke om at du er dømt til å brygge dårlig øl om du ikke tar hensyn til det. Men om du opplever problemer med ølet ditt, kan det være at noe av svaret ligger i mangel på et næringsstoff. Og kanskje blir ølet litt bedre om du f.eks. sørger for at gjæren får mer sink? Og uansett: Du kan se på det å tilsette næringsstoffer som ei billig forsikring. For så mange kronene ekstra per brygg blir det ikke snakk om. Men likevel; bestemmer du deg for å bruke dem, er det lurt å sette seg inn i hvor mye du skal bruke av hva hvor og når. Å bruke gjærnæring feil kan fort være verre enn å la være å bruke noe.

Dette er en hobby, noe vi driver med for gleden ved å drive med det. Og det mest ødeleggende vi i Norbrygg kan gjøre, er å lage normer for hvordan vi bør finne den gleden. Det nest mest ødeleggende vi kan gjøre, er å nedvurdere verdien av kunnskap. De vise menn som i en fjern fortid forfattet formålsparagrafen vår, slo fast - i det tredje av tre punkter - at det var et formål for organisasjonen å sikre et høyt faglig nivå blant medlemmene gjennom å arrangere konkurranser, opplæring, møter og sosiale aktiviteter.

Jeg regner forumet som et viktig sted for å arbeide med dette formålet. Og det er ikke "nerding" - som pr. definisjon er noe negativt, virkelighetsfjernt, litt dumt - å gjøre det. Og vi skal ikke dele medlemsmassen inn i "nerder" og "normale". Vi er alle bryggere, og vi skal jobbe sammen for å få mest mulig glede og best mulig - ikke nødvendigvis mest mulig:) - øl ut av brygginga. Da skal vi lære av hverandre, og i den prosessen kan alle bidra - ikke minst de som stiller "dumme" spørsmål. Men det hjelper ikke den prosessen å skille ut det å grave litt ekstra i kunnskapshaugen som helt uinteressant for de fleste.
 
Sist redigert:
Gjærnæring kan aldri kompensere for dårlig eller for lite gjær. Man snakker om å hente inn tidels prosenter på vei mot uoppnåelig perfeksjonisme.
Vi må se på bruk av gjærnæring i sammenheng med alt annet vi gjør for å sikre best mulig øl.

Generelt er det vel alltid en dårlig strategi å stelle seg sånn at man må kompensere for en mangel man hadde kunnet sørge for ikke oppsto. Men gjærnæring kompenserer for mangler vi ikke kan forebygge; det er poenget med å bruke det. Noen ganger er det bare små mangler, og da kan vi kanskje snakke om tiendels prosenter, men andre ganger kan det være mer alvorlig. Da kan gjærnæringa utgjøre forskjellen på et godt øl og dodraugmat.
 
Tilbake
Topp