Steel-cut oats

Sigve R

Norbrygg-medlem
Jeg ser at Harviestoun skriver at de bruker "pinhead oats" (som så vidt jeg kan skjønne er det samme som steel-cut) i sin Old Engine Oil. Er det noen åpenbar grunn til å bruke dette fremfor flaket havre, som umiddelbart høres enklere ut?
 
Jeg ser at Harviestoun skriver at de bruker "pinhead oats" (som så vidt jeg kan skjønne er det samme som steel-cut) i sin Old Engine Oil. Er det noen åpenbar grunn til å bruke dette fremfor flaket havre, som umiddelbart høres enklere ut?
Uten å ha noe som helst slags forskningsbasert grunnlag for å si det: Nei :p !

Og atter nei!!!!! Havregryn ruler.
 
Jeg ser at Harviestoun skriver at de bruker "pinhead oats" (som så vidt jeg kan skjønne er det samme som steel-cut) i sin Old Engine Oil. Er det noen åpenbar grunn til å bruke dette fremfor flaket havre, som umiddelbart høres enklere ut?
Steel-Cut er mye finere kuttet, du får kjøpt det på bla.a Spar, det er der jeg kjøper det.
 
Nei, men havregrøten blir annerledes hvis du blander inn litt stel-cut. Til stout bruker jeg havregryn
OK. Havregrøt er godt - men nå begynner det å bli lenge sida jeg lagde det. Det var en tanke, ja - husker tanta mi lagde en helt spesielt god havregrøt. Trur trikset hennes var å slå oppi litt fløte:).

I den andre enden av skalaen hadde du den som faren min kalte vannpai.
 
OK. Havregrøt er godt - men nå begynner det å bli lenge sida jeg lagde det. Det var en tanke, ja - husker tanta mi lagde en helt spesielt god havregrøt. Trur trikset hennes var å slå oppi litt fløte:).

I den andre enden av skalaen hadde du den som faren min kalte vannpai.
Vi lager havregrøt nesten hver dag, svarthavre, med enten steel cut eller vanlig havregryn samt gresskarfrø. toppet med hjemmelaget plommesyltetøy. Anbefales, sundt og veldig godt.
 
Rosiner er også bra:).
Rosiner er godt i grøt og blodpudding, for de av oss som husker det, stekt blodpudding med rosiner med sirup på.
Jeg har en rimelig god dehydrator så jeg tørker bla.a en god del frukt. Det er veldig godt med tørkwt frukt i havregrøt.
 
Jeg ser at Harviestoun skriver at de bruker "pinhead oats" (som så vidt jeg kan skjønne er det samme som steel-cut) i sin Old Engine Oil. Er det noen åpenbar grunn til å bruke dette fremfor flaket havre, som umiddelbart høres enklere ut?
Steel cut havre har helt annen konsistens enn flaket havre, så jeg kan godt tenke meg at det har noen fordeler for et bryggeri. Jeg kan, for eksempel, tenke meg at det glir lettere gjennom ei industriell maltmølle.

Smaksessig kan jeg ikke tenke meg at det betyr noe særlig. Jeg synes havregrøt av steel cut havre smaker annerledes enn av vanlig havregryn, men det antar jeg er konsistensen som lurer smakssansen litt.
 
Steel cut havre har helt annen konsistens enn flaket havre, så jeg kan godt tenke meg at det har noen fordeler for et bryggeri. Jeg kan, for eksempel, tenke meg at det glir lettere gjennom ei industriell maltmølle.

Smaksessig kan jeg ikke tenke meg at det betyr noe særlig. Jeg synes havregrøt av steel cut havre smaker annerledes enn av vanlig havregryn, men det antar jeg er konsistensen som lurer smakssansen litt.
Er det i bunn og grunn nødvendig å sende havregryn eller steel-cut gjennom en kvern?
Jeg gjør ikke det, den er jo allerede "åpen" eller?
 
Er det i bunn og grunn nødvendig å sende havregryn eller steel-cut gjennom en kvern?
Jeg gjør ikke det, den er jo allerede "åpen" eller?
For en hjemmebrygger? Flaket havre trenger definitivt ikke kverning. Steel cut er jeg litt mer usikker på om den bør klemmes litt flatere.

For et større bryggeri kommer det jo veldig an på hvordan bryggeriet et bygget. Har de havre i silo eller sekker? Er det mulig å blande råvarer etter kverning? Bruker de meskefilter som har spesielle krav til kverning og konsistens? Har de mulighet for å veie råvarer som tilsettes etter kverning? Osv osv...
 
Er det i bunn og grunn nødvendig å sende havregryn eller steel-cut gjennom en kvern?
Jeg gjør ikke det, den er jo allerede "åpen" eller?
Riktig.

Hvis du fukter maltet før kverning trur jeg det faktisk kan være viktig å ikke kjøre havregryna med. Jeg mistenker at de vil kunne legge et belegg på valsene.
 
Vi lager havregrøt nesten hver dag, svarthavre, med enten steel cut eller vanlig havregryn samt gresskarfrø. toppet med hjemmelaget plommesyltetøy. Anbefales, sundt og veldig godt.
Har du - eller noen andre - brukt svarthavre i øl? Hørte nettopp en podcast (en av de nyeste til Craft Beer & Brewing) der noen hadde laget «award winning» hazy ipa med å bruke en del alternativ havre med høyere fettinnhold som skal gi enda mer fløyelsaktig og smuud resultat enn konvensjonell havre. Jeg ser svarthavre synes å være en slik type (norsk «ur»-havre; 50% høyere fettinnhold skriver Den Sorte Havre) og er fristet til å prøve
 
Har du - eller noen andre - brukt svarthavre i øl? Hørte nettopp en podcast (en av de nyeste til Craft Beer & Brewing) der noen hadde laget «award winning» hazy ipa med å bruke en del alternativ havre med høyere fettinnhold som skal gi enda mer fløyelsaktig og smuud resultat enn konvensjonell havre. Jeg ser svarthavre synes å være en slik type (norsk «ur»-havre; 50% høyere fettinnhold skriver Den Sorte Havre) og er fristet til å prøve
Fett i ølet er vel ikke noe vi ønsker mer av - eller? Det er i alle fall innholdet av beta-glukan - som er et komplekst karbohydrat - som gir havren den spesielle munnfølelsen. Økt fettinnhold ser jeg for meg vil gå ut over skummet.
 
Det som ble fomidlet i podcast var at mens konvensjonell havre er litt som lettmelk (ref oat milk som glutensensitive helelr benytter), gir andre havretyper med høyere fettinnhold helmelk - som igjen gir en fyldigere hazy. https://www.beerandbrewing.com/podcast-episode-432-ben-clayton-of-test

Men høres jo som en utfordring ift skumfasthet
Jeg aner jo ikke hvordan det slår ut i praksis. Men jeg har aldri sett fettprosenten i maltet trukket inn som en faktor på noen måte noe sted - mens det derimot er velkjent at det er betaglukaninnholdet i havre som er interessant ut fra et munnfølelsesperspektiv.

Vanlig havre har 2,5% fett mens bygg har 2,1%. Ikke all verdens forskjell der, altså, så hvis det var fettet som var viktig for munnfølelsen, ville det vel knapt være noe poeng i å tilsette en mindre andel havre?
 
Jeg aner jo ikke hvordan det slår ut i praksis. Men jeg har aldri sett fettprosenten i maltet trukket inn som en faktor på noen måte noe sted - mens det derimot er velkjent at det er betaglukaninnholdet i havre som er interessant ut fra et munnfølelsesperspektiv.

Vanlig havre har 2,5% fett mens bygg har 2,1%. Ikke all verdens forskjell der, altså, så hvis det var fettet som var viktig for munnfølelsen, ville det vel knapt være noe poeng i å tilsette en mindre andel havre?
Gode poeng. Det kan jo være at et høyere betaglukaninnhold i alternativ havre er det som egentlig slår ut og ikke fettinnholdet. Men jeg er lyst til å prøve svarthavre en gang, ihvertfall
 
Tilbake
Topp